Anders Simonsen (1628–1696): Forskjell mellom sideversjoner
(Gjerdrum kirke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
{{thumb høyre|Gjerdrum kirke.jpg|Gjerdrum kirke var Simonsens nærmeste nabo mens han bodde i Gjerdrum, og han bekostet reparasjon av kirka i 1680-åra. Han ble sjøl begravet der i 1696.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2009).}} | {{thumb høyre|Gjerdrum kirke.jpg|Gjerdrum kirke var Simonsens nærmeste nabo mens han bodde i Gjerdrum, og han bekostet reparasjon av kirka i 1680-åra. Han ble sjøl begravet der i 1696.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2009).}} | ||
I 1656 ble han proviantskriver i [[Båhuslen]]. Han ble så fogd på Øvre Romerike i 1659, og etablerte seg også som trelasthandler. Da han ble fogd, bosatte han seg på [[Søgarn Gjerdrum (gnr 11 i Gjerdrum)|Søgarn Gjerdrum]] i [[Gjerdrum]], skjønt han kjøpte garden først i 1668. Også etter han sluttet som fogd fortsatte han å drive garden.<ref>Kirkeby 1961, side 186-187.</ref> I 1675 fikk han majors grad, og i 1679 ble han proviantforvalter ved Opplandske festninger. | I 1656 ble han proviantskriver i [[Båhuslen]]. Han ble så fogd på Øvre Romerike i 1659, og etablerte seg også som trelasthandler. Da han ble fogd, bosatte han seg på [[Søgarn Gjerdrum (gnr 11 i Gjerdrum)|Søgarn Gjerdrum]] i [[Gjerdrum]], skjønt han kjøpte garden først i 1668. Også etter han sluttet som fogd fortsatte han å drive garden.<ref>Kirkeby 1961, side 186-187.</ref> I 1675 fikk han majors grad, og i 1679 ble han proviantforvalter ved Opplandske festninger. | ||
Den 16. august 1684 fikk stattholderen befaling å oppnevne [[Iver Hansen Hvid]] og amtmann [[Matthias de Tonsberg]] som kommissærer i en tvist om arv mellom Simonsen og [[Anne Opitz]], enke etter [[Hans Weit Forsatz]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:184.</ref> Den 9. januar 1686 ble Hvid og de Tonsberg bedt om å få i stand forlik eller avsi dom i denne saken, som da fortsatt ikke var løst.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:4.</ref> | |||
Simonsen var assessor ved Overhoffretten fra 1684 til sin død i 1696. Fra 1680 hadde han også rang som assessor ved [[Kommersekollegiet]]. | Simonsen var assessor ved Overhoffretten fra 1684 til sin død i 1696. Fra 1680 hadde han også rang som assessor ved [[Kommersekollegiet]]. |
Sideversjonen fra 14. nov. 2015 kl. 20:28
Anders Simonsen (født 7. februar 1628 på Jylland, død 13. november 1696 i Christiania) var blant annet fogd på Øvre Romerike og assessor ved Overhoffretten.
Familie
Han ble i 1659 gift med Inger Eriksdatter Grønvold (omkr. 1630–1700), som var datter av sokneprest til Rakkestad Erik Madsen og Anna Jørgensdatter. De fikk seks barn, hvorav to døtre vokste opp:
- Anna Andersdatter, født 1661, død 1738. Hun ble gift første gang med borgermester i Christiania Hans Hansen Must, andre gang 1709 med biskop i Christiania Hans Munch. Med Hans Must fikk hun iallfall tre barn: Maren Must, gift med magistratspresident i Christiania Hans Joachim Heins; Just Must, amtmann i Buskerud og assessor i Overhoffretten; og Erik Must, amtmann i Romsdals amt.
- Dorothea Andersdatter, født 1668, død 1740. Hun ble gift med toller Henrich Lachmann (1646–1707) i Bragernes og Strømsø. De fikk iallfall disse barna: Andreas Lachmann (1685–1752), lagmann på Opplandene; Henrika Maria Lachmann, gift med Dominicus Vogt, assessor i Overhoffretten.
Iallfall tre dattersønner ble altså framstående embetsmenn, mens iallfall to datterdøtre ble gift med framstående embetsmenn.
Virke
Mal:Thumb høyre I 1656 ble han proviantskriver i Båhuslen. Han ble så fogd på Øvre Romerike i 1659, og etablerte seg også som trelasthandler. Da han ble fogd, bosatte han seg på Søgarn Gjerdrum i Gjerdrum, skjønt han kjøpte garden først i 1668. Også etter han sluttet som fogd fortsatte han å drive garden.[1] I 1675 fikk han majors grad, og i 1679 ble han proviantforvalter ved Opplandske festninger.
Den 16. august 1684 fikk stattholderen befaling å oppnevne Iver Hansen Hvid og amtmann Matthias de Tonsberg som kommissærer i en tvist om arv mellom Simonsen og Anne Opitz, enke etter Hans Weit Forsatz.[2] Den 9. januar 1686 ble Hvid og de Tonsberg bedt om å få i stand forlik eller avsi dom i denne saken, som da fortsatt ikke var løst.[3]
Simonsen var assessor ved Overhoffretten fra 1684 til sin død i 1696. Fra 1680 hadde han også rang som assessor ved Kommersekollegiet.
Fotnoter
Litteratur
- Kirkeby, Birger: Gjerdrum bygdebok : gardshistorie I, Gjerdrum kommune 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Raft, Ellen Lachmann: «Anders Simonsen, kongelig majestæts foged over Øvre Romerike 1659-1674», i Romerike i barokk og rokokko: 1600- og 1700-tallet, Årbok XXI fra Romerike historielag, 2005.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 289.