Andre slesvigske krig

Kart over Slesvig fram til krigen.

Andre slesvigske krig, også kjent som den dansk-tyske krig, pågikk i tiden 1. februar 1864 til 20. juli 1864 mellom Danmark på den ene sida og Preussen og Østerrike på den andre. Bakgrunnen var langvarig strid om kontroll over hertugdømmene Slesvig og Holstein. Krigen endte med at Danmark måtte gi fra seg kontrollen over disse områdene. Et hundretalls nordmenn deltok som frivillige i krigen.

Bakgrunn

Hertugdømmene var forbundet med Danmark ved at den danske kongen også var hertug i Slesvig og Holstein. Sistnevnte var også med i det tyske forbund, en sammenslutning av de ulike fyrste- og hertugdømmer som noen år etter krigen ble samla i keiserdømmet Tyskland. Det hadde en tid vært store motsetninger mellom dansker og tyskere i områdene, og i revolusjonsåret 1848 ble det også oppfør i hertugdømmene, kjent som første slesvigske krig. I 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket.

I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil.

Krigens gang

Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem.

Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864.

Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll.

Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, Lauenburg og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig.

I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, mens over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700.

Norske holdninger til krigen

I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til skandinavismetanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. Henrik Ibsen var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet En Broder i Nød. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok Stortinget allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet Troens Grund, og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. Bjørnstjerne Bjørnson var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev Til Danebroge. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.

Frivillige

I boka Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64 er det kartlagt 93 norske frivillige tilsammen i de to slesvigske krigene. Om dette omfatter alle er usikkert. De som er registrert under andre slesvigske krig er:

Navn	Født	Fødested	Død	Dødssted	Yrke ved verving	Grad/stilling under krigen	Avdeling	Merknader
Albert Emil Andersen	1840	Fredrikshald			Malersvenn	Konstabel	6. Fæstningskompani	Krigsfange fra 29. juni 1864, løslatt august 1864.
Truls Andreas Andersen	1836-03-20	Norderhov	1867	Mexico	Medisinstudent	Menig -> sersjant -> sekondløytnant	Aarøeske streifkorps
Ole Juell Bentzen	1818-02-11	Skien	1886-11-11	USA				Deltok også i første slesvigske krig.
Nikolai Brodersen	1834	Bergen			Gullsmedsvenn		Aarøeske streifkorps
Christopher Arndt Bruun	1839-09-23	Kristiania	1920-07-17	Gausdal	Lærer	Menig	10. regiment 1. kompani
Johan Gottfried Conradi	1835-07-24	Trøgstad			Lege	Feltkirurg	3. divisjon
Edvard Dahm	1836-01-26	Oddernes			Lege	Feltkirurg	3. divisjon
Hans Christian Fredriksen	1834-09-02	Kristiania			Malersvenn	Underkorporal -> sekondløytnant	Aarøeske streifkorps
Johannes Martinius Flood	1839-05-26	Stadsbygd			Lege	Marinelege	Fregatten «Thetis»
Herman Andreas Gade	1831-05-17	Bergen	1877-07-07	Hull	Premierløytnant	Løytnant	Panserskipet «Rolf Krake»
Fredrik Waldemar Giebelhausen	1837-06-14	Kristiania	1910-09-08	Fredrikstad	Lege	Feltkirurg	2. divisjon
August Heramb	1834-11-05	Kristiania					5. dragonregiment
Johan Storm Aubert Hjort	1835-04-10	Kristiania			Lege	Feltkirurg	3. divisjon
Niels Henrik Hjort	1828-06-03				Premierløytnant	Premierløytnant -> kaptein	2. regiment	Deltok også i første slesvigske krig.
Jacob Horn	1843-11-22	Sarpsborg				Menig -> korporal	10. regiment
Theodor G.F.W. Huusher	1822-05-23	Ribe	1873-02	København	Lærer	Premierløytnant -> kaptein	8. regiment	Deltok også i første slesvigske krig.
Carl Johan Andreas Johannesen	1844-05-14	Sunnmøre				Underkorporal	12. batteri	Kom ikke til fronten, da opplæringa som artillerist tok for lang tid.
Carl Christian Juell	1824-01-04	Kongsberg			Slottsforvalter	Lasarettkommandant		Deltok også i første slesvigske krig. Kunne ikke gjøre tjeneste ved fronten 1864 pga. skader etter å ha blitt såra i 1850.
Christian Olaus Heegaard Kahrs	1835-05-17	Norderhov	1882-12-10	Hønefoss	Lege	Marinelege	Linjeskipet «Frederik VI»

En som ikke meldte seg som frivillig i denne krigen, men i første slesvigske krig, må også nevnes her. Lege Gerhard Severin Heiberg var frivillig lege i 1850. I 1864 meldte han seg ikke på nytt, men etter sjøslaget ved Helgoland måtte han som overlege ved Kristiansands garnisonssykehus behandle hardt såra dansker som hadde blitt brakt i land i Norge.

• Georg Anton Krohg (f. 1817 i Trondheim, død 1873 i Christiania), journalist og redaktør.
• Oscar Nissen (1843-1911), korporal, senere lege, sosialreformator, redaktør og politiker
• Theodor Denoon Reymert (f. 1815 i Kristiansand, d. 1899), lege.
• Johan Herman Nicolay Smitt (f. 1833 på Kongsberg), snekker og fotograf.

Kilder

• Den dansk-tyske krig i Store norske leksikon.
• Andre slesvigske krig på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Anker, Carl Johan: Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64. Utg. Steen. Kristiania. 1887. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Buk-Swienty, Tom: 1864 : den dansk-tyske krigen som forandret Europa. Utg. Gyldendal. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.