Andreas Dyrhaug: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Andreas Dyrhaug|Andreas Elias Dyrhaug]]''' (født 21. august 1890 i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]], død 21. juni 1962 i [[Bærum]]) var rektor og [[venstre]]politiker. | '''[[Andreas Dyrhaug|Andreas Elias Dyrhaug]]''' (født 21. august 1890 i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]], død 21. juni 1962 i [[Bærum]]) var rektor og [[venstre]]politiker. | ||
Han var sønn av fiskerbonde Lars Olavessen Dyrhaug og Karn Paulsdatter f. Berge på Dyrhaug (gnr. 60/2). Han utdannet seg som lærer ved [[Holmestrand lærerskole]] i 1913. Han gikk også to og et halvt år i lære som dekorasjonsmaler, og gikk to år på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Også broren [[Thomas Dyrhaug|Thomas]] ble lærer, lengst i [[Nord-Odal]]. | Han var sønn av fiskerbonde [[Lars Olavessen Dyrhaug]] og Karn Paulsdatter f. Berge på Dyrhaug (gnr. 60/2). Han utdannet seg som lærer ved [[Holmestrand lærerskole]] i 1913. Han gikk også to og et halvt år i lære som dekorasjonsmaler, og gikk to år på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Også broren [[Thomas Dyrhaug|Thomas]] ble lærer, lengst i [[Nord-Odal]]. | ||
I 1913 og 1914 jobbet Andreas Dyrhaug kortere tid som lærer i [[Drammen]], [[Horten]] og [[Modum]]. I 1915 kom han til [[Bærum kommune]]. Her ble han først lærer på [[framhaldsskole]]n på [[Bærums Verk]], så i 1917 på [[Skui skole]] og 1920 på [[Lysaker skole]]. Dyrhaug var til sist rektor [[Stabekk skole]] fra 1946 til 1960. | I 1913 og 1914 jobbet Andreas Dyrhaug kortere tid som lærer i [[Drammen]], [[Horten]] og [[Modum]]. I 1915 kom han til [[Bærum kommune]]. Her ble han først lærer på [[framhaldsskole]]n på [[Bærums Verk]], så i 1917 på [[Skui skole]] og 1920 på [[Lysaker skole]]. Dyrhaug var til sist rektor [[Stabekk skole]] fra 1946 til 1960. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
*Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 22. juni 1962 | *Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 22. juni 1962 | ||
*«Skoleprofil frå Bærum: Andreas Dyrhaug» av [[Henrik Sødal]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 15. januar 1980 | *«Skoleprofil frå Bærum: Andreas Dyrhaug» av [[Henrik Sødal]], ''Asker og Bærums Budstikke'' 15. januar 1980 | ||
*Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 171). {{ | *Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 171). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}. | ||
{{start boks}} | {{start boks}} | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Kirkenesfanger]] | [[Kategori:Kirkenesfanger]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 08:08
Andreas Elias Dyrhaug (født 21. august 1890 i Herøy, død 21. juni 1962 i Bærum) var rektor og venstrepolitiker.
Han var sønn av fiskerbonde Lars Olavessen Dyrhaug og Karn Paulsdatter f. Berge på Dyrhaug (gnr. 60/2). Han utdannet seg som lærer ved Holmestrand lærerskole i 1913. Han gikk også to og et halvt år i lære som dekorasjonsmaler, og gikk to år på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Også broren Thomas ble lærer, lengst i Nord-Odal.
I 1913 og 1914 jobbet Andreas Dyrhaug kortere tid som lærer i Drammen, Horten og Modum. I 1915 kom han til Bærum kommune. Her ble han først lærer på framhaldsskolen på Bærums Verk, så i 1917 på Skui skole og 1920 på Lysaker skole. Dyrhaug var til sist rektor Stabekk skole fra 1946 til 1960.
Dyrhaug ledet Bærum lærerlag fra 1923 til 1925, deretter Akershus lærerlag fra 1925 til 1946 før han ble nestleder i Norges lærerlag. Han var også leder i Bærum kommunale skolefilmsentral, Norges lærerlags skolefilmnemnd, Statens skolefilmnemnd og involverte seg på skolebokfronten. Her var han med i Kirkedepartementets rådgivende komité for skoleboksamlinger, og redaksjonskomiteer hos Cappelen og Gyldendal. Han startet Østlandske lærerstevne i 1931, et seminar med flere tusen deltakere som overlevde i flere tiår, og redigerte Norsk lærerkalender i 1932–40.
Mens lærerstriden pågikk ble Dyrhaug arrestert, 13. mars 1942, litt før hovedarrestasjonen. Han havnet i Grini fangeleir hvorfra han ble sendt til Kirkenes 28. april, og ble sluppet fri igjen 28. september.
Lokalt gjorde han også en innsats som redaktør i Venstres fylkesdekkende avis Akershusposten fra 1920 og ut året 1921, og produserte «om lag 20 slag heimbygdskart i Bærum».
I 1916 giftet han seg med Ester Moe. De fikk seks barn, to døtre og fire sønner. Både ved Lysaker og Stabekk skole bodde familien i lærerbolig vis-a-vis skolen (henholdsvis Gamle Drammensvei og Gartnerveien). Ekteparet er begravet på Haslum kirkegård.
Kilder
- Andreas Larsen i folketelling 1891 for Herøy herred fra Digitalarkivet
- Andreas L. Dyrhaug i folketelling 1900 for Herøy herred fra Digitalarkivet
- Andreas Dyrhaug i folketelling 1910 for Holmestrand kjøpstad fra Digitalarkivet
- Andreas Dyrhaug i Historisk befolkningsregister.
- «50 år», Asker og Bærums Budstikke 19. august 1940
- Norske skolefolk 1952 bind 1, s. 345
- «70 år», Arbeiderbladet 20. august 1960
- «Andreas Dyrhaug fyller sytti», Dagbladet 20. august 1960
- Dødsannonse, Asker og Bærums Budstikke 22. juni 1962
- «Skoleprofil frå Bærum: Andreas Dyrhaug» av Henrik Sødal, Asker og Bærums Budstikke 15. januar 1980
- Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1.utg., s. 171). Digital versjon på Nettbiblioteket.
| Forgjenger: [[]] |
Rektor ved Stabekk skole (1946–1960)
|
Etterfølger: Reidar Longva |