Andreas Ropeid: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Oppretta side)
 
m (Robot: Endrer mal: Spire1)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Andreas (Høvdingen) Ropeid'''  (fødd 19.12.1916 i Madla, daud 03.06.1996) var etnolog. Han var styrar for [[Institutt for folkelivgransking]] ved [[Universitetet i Oslo|UIO]] og dagleg leiar av [[Norsk etnologisk gransking]].  
'''[[Andreas Ropeid|Andreas (Høvdingen) Ropeid]]'''  (fødd 29. desember 1916 i [[Madla]], daud 3. juni 1996 i [[Oslo]]) var etnolog. Han var styrar for [[Institutt for folkelivgransking]] ved [[Universitetet i Oslo|UIO]] og dagleg leiar av [[Norsk etnologisk gransking]].  


== Liv og verke ==
== Liv og virke ==
I 1938 tok Ropeid eksamen artium ved [[Rogaland landsgymnas]].  
Han var son av gardbrukar [[Tormod Ropeid (1887–1967)|Tormod Ropeid]] og [[Kirsten Ropeid (f. 1893)|Kirsten Ropeid]], og vaks opp på gardsbruket [[Sanddal (Stavanger gnr. 38/9)|Sanddal]].
 
I 1938 tok Ropeid [[eksamen artium]] ved [[Rogaland landsgymnas]].  


Mellom 1941 og 1943 arbeidde han som skulemeister på [[Sand i Ryfylke|Sand]] i [[Ryfylke]].  
Mellom 1941 og 1943 arbeidde han som skulemeister på [[Sand i Ryfylke|Sand]] i [[Ryfylke]].  


I 1943 vart han saman med andre studentar i [[Oslo]] teke til fange og sendt i tysk fangenskap i [[Buchenwald]].
I 1943 vart han saman med andre studentar i [[Oslo]] teke til fange. Etter i tid i fengsel i [[Stavern]] vart han sendt i tysk fangenskap i [[Buchenwald]], der han satt til freden.


I 1948 tok han embetseksamen med historie hovudfag og tysk bifag. Etter eksamen byrja han å skrive [[Hønefoss]] by si historie, eit verk han heldt på med fram til 1968 og som kom i form av tre tjukke bind.  
I 1948 tok han embetseksamen med historie hovudfag og tysk bifag. Etter eksamen byrja han å skrive [[Hønefoss]] by si historie, eit verk han heldt på med fram til 1968 og som kom i form av tre tjukke bind.  


I 1953 byrja [[cand. philol.]] Andreas Ropeid som vikar for [[Rigmor Frimannslund]] hjå [[Norsk etnologisk gransking]]. Denne stillinga hadde han heilt til 1969, då han søkte om og fekk stillinga til pensjonerte [[Lily Weiser-Aall]] som dagleg leiar av [[NEG]]. Der vart han verande, med tilnamnet Høvdingen, til han gjekk av med pensjon i 1986.
I 1953 byrja [[cand.philol.]] Andreas Ropeid som vikar for [[Rigmor Frimannslund]] hjå [[Norsk etnologisk gransking]]. Denne stillinga hadde han heilt til 1969, då han søkte om og fekk stillinga til pensjonerte [[Lily Weiser-Aall]] som dagleg leiar av [[NEG]]. Der vart han verande, med tilnamnet Høvdingen, til han gjekk av med pensjon i 1986.


I 1960 disputerte Ropeid med den filosofiske doktorgradsavhandlinga ''Skav. Ein studie i eldre tids fôr-problem.''  
I 1960 disputerte Ropeid med den filosofiske doktorgradsavhandlinga ''Skav. Ein studie i eldre tids fôr-problem.''  


I 1978 vart han utnemnd som [[professor II]] i etnologi hjå Institutt for folkelivsgransking ved [[Universitet i Oslo]] som [[NEG]] delte lokale med frå det året.  
I 1978 vart han utnemnd som [[professor II]] i etnologi hjå Institutt for folkelivsgransking ved [[Universitetet i Oslo]] som [[NEG]] delte lokale med frå det året.
 
==Folkeminnesamlar ==
Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]] signerte Ropeid 36 unike spørjeskjema og særemne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla han inn 4 774‬ registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet [[SAMLA.no]].


== Folkeminnesamlar ==
==Kjelder og litteratur==
Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Ropeid 36 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla han inn 4 774‬ registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet [[SAMLA.no]].
*Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9
*Moestue, A. ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk gransking's 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7
*{{Digitalarkivet|pc00000002763966|Andreas Ropeid|Døde 1951 - 2014}}
*{{hbr1-1|pc00000002763966|Andreas Ropeid}}.


== Kjelder og litteratur ==
{{Spire}}
* Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9
* Moestue, A. ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk gransking's 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1916]]
[[Kategori:Fødsler i 1916]]
Linje 30: Linje 36:
[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Madla]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Ryfylke]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
{{DEFAULTSORT:Ropeid, Andreas}}
{{DEFAULTSORT:Ropeid, Andreas}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 09:47

Andreas (Høvdingen) Ropeid (fødd 29. desember 1916 i Madla, daud 3. juni 1996 i Oslo) var etnolog. Han var styrar for Institutt for folkelivgransking ved UIO og dagleg leiar av Norsk etnologisk gransking.

Liv og virke

Han var son av gardbrukar Tormod Ropeid og Kirsten Ropeid, og vaks opp på gardsbruket Sanddal.

I 1938 tok Ropeid eksamen artium ved Rogaland landsgymnas.

Mellom 1941 og 1943 arbeidde han som skulemeister på Sand i Ryfylke.

I 1943 vart han saman med andre studentar i Oslo teke til fange. Etter i tid i fengsel i Stavern vart han sendt i tysk fangenskap i Buchenwald, der han satt til freden.

I 1948 tok han embetseksamen med historie hovudfag og tysk bifag. Etter eksamen byrja han å skrive Hønefoss by si historie, eit verk han heldt på med fram til 1968 og som kom i form av tre tjukke bind.

I 1953 byrja cand.philol. Andreas Ropeid som vikar for Rigmor Frimannslund hjå Norsk etnologisk gransking. Denne stillinga hadde han heilt til 1969, då han søkte om og fekk stillinga til pensjonerte Lily Weiser-Aall som dagleg leiar av NEG. Der vart han verande, med tilnamnet Høvdingen, til han gjekk av med pensjon i 1986.

I 1960 disputerte Ropeid med den filosofiske doktorgradsavhandlinga Skav. Ein studie i eldre tids fôr-problem.

I 1978 vart han utnemnd som professor II i etnologi hjå Institutt for folkelivsgransking ved Universitetet i Oslo som NEG delte lokale med frå det året.

Folkeminnesamlar

Som folkeminnesamlar hjå NEG signerte Ropeid 36 unike spørjeskjema og særemne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla han inn 4 774‬ registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.

Kjelder og litteratur

  • Moestue, A og Rosander, G. Spørrelister 1946-1995, Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9
  • Moestue, A. Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk gransking's 50-års jubileum. Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7
  • Andreas Ropeid i Døde 1951 - 2014 fra Digitalarkivet
  • Andreas Ropeid i Historisk befolkningsregister.
Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!