Anna Felber (1634–1701): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber]]''', også kalt '''Annichen Jacobsdatter Felber''' og '''Anna Krefting d.e.''' (født [[9. september]] [[1634]], død [[19. desember]] [[1701]] på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen gård]]) var en eiendomsbesitter og jernverkeier. Hun var datter av Jacob Felber (1605-1688), opprinnelig fra [[Preussen]] og Anna Barbara Helmich (ca 1605-ca 1676). | '''[[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber]]''', også kalt '''Annichen Jacobsdatter Felber''' og '''Anna Krefting d.e.''' (født [[9. september]] [[1634]], død [[19. desember]] [[1701]] på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen gård]]) var en eiendomsbesitter og jernverkeier. Hun var datter av Jacob Felber (1605-1688), opprinnelig fra [[Preussen]] og Anna Barbara Helmich (ca 1605-ca 1676). | ||
Hun ble [[30. mai]] [[1652]] gift i [[Christiania]] med jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–74). De bodde på [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]] og hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av | Hun ble [[30. mai]] [[1652]] gift i [[Christiania]] med jernverkseier [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–74). De bodde på [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]] og hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av [[Krefting|Kreftingslekten]]: [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712) eier av [[Bærums Verk]] («Bærumsgrenen»), [[Jacob Krefting (1659–1693)|Jacob Krefting]] (1659–1693) eier av [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], [[Nesøya (Asker gnr 40)|Nesøya]] m.m. i [[Bærum kommune|Bærum]] («Kjørbogrenen») og [[Henrik Krefting (1665–1722)|Henrik Krefting]] (1665–1722) eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i Bærum («Vøyengrenen»). | ||
Hun drev [[Bærums Verk]] fra hennes mann Johan døde i 1674 til sin egen død i 1701. Som følge av kong [[Christian V]] finansielle problemer ble det under hennes eierskap i årene 1672 til 1682 kjøpt opp mer enn 60 gårder til verket i [[Asker og Bærum]] og på [[Romerike]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]] som ble kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsens]] konkursbo, samt [[Nes (gård i Bærum)|Nes]], [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]], [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum]], [[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]], [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini (Vestre Bærum)]], [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]], [[Stovi (gård i Bærum)|Nordre og Søndre Stovi]], [[Horni (gård i Bærum)|Horni]], [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]], [[Skui (gård i Bærum)|Skui]], [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum]], [[Brenna (gård i Bærum)|Brenna]], [[Frogner (gård i Bærum)|Frogner]], [[Hamang (gård i Bærum)|Hamang]] og [[Ødehamang (gård i Bærum)|Ødehamang]] i Bærum, og [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Skøyen hovedgård]]. | Hun drev [[Bærums Verk]] fra hennes mann Johan døde i 1674 til sin egen død i 1701. Som følge av kong [[Christian V]] finansielle problemer ble det under hennes eierskap i årene 1672 til 1682 kjøpt opp mer enn 60 gårder til verket i [[Asker og Bærum]] og på [[Romerike]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]] som ble kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsens]] konkursbo, samt [[Nes (gård i Bærum)|Nes]], [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]], [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum]], [[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]], [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg]], [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini (Vestre Bærum)]], [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud]], [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]], [[Stovi (gård i Bærum)|Nordre og Søndre Stovi]], [[Horni (gård i Bærum)|Horni]], [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]], [[Skui (gård i Bærum)|Skui]], [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum]], [[Brenna (gård i Bærum)|Brenna]], [[Frogner (gård i Bærum)|Frogner]], [[Hamang (gård i Bærum)|Hamang]] og [[Ødehamang (gård i Bærum)|Ødehamang]] i Bærum, og [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Skøyen hovedgård]]. | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 10:20
Anna Felber, også kalt Annichen Jacobsdatter Felber og Anna Krefting d.e. (født 9. september 1634, død 19. desember 1701 på Vøyen gård) var en eiendomsbesitter og jernverkeier. Hun var datter av Jacob Felber (1605-1688), opprinnelig fra Preussen og Anna Barbara Helmich (ca 1605-ca 1676).
Hun ble 30. mai 1652 gift i Christiania med jernverkseier Johan Krefting (1618–74). De bodde på Gommerud gård og hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av Kreftingslekten: Herman Krefting (1656–1712) eier av Bærums Verk («Bærumsgrenen»), Jacob Krefting (1659–1693) eier av Kjørbo, Nesøya m.m. i Bærum («Kjørbogrenen») og Henrik Krefting (1665–1722) eier av Vøyen i Bærum («Vøyengrenen»).
Hun drev Bærums Verk fra hennes mann Johan døde i 1674 til sin egen død i 1701. Som følge av kong Christian V finansielle problemer ble det under hennes eierskap i årene 1672 til 1682 kjøpt opp mer enn 60 gårder til verket i Asker og Bærum og på Romerike. Blant disse var Kjørbo, hovedsete for middelalderens storgods Nesøygodset som ble kjøpt av Knut Frandsens konkursbo, samt Nes, Løkeberg, Skallum, Løkke, Solberg, Grini (Vestre Bærum), Tokerud, Tanum, Nordre og Søndre Stovi, Horni, Bjørnegård, Skui, Bjørum, Brenna, Frogner, Hamang og Ødehamang i Bærum, og Skøyen hovedgård.
Anna Kreftings vei på Rykkinn er oppkalt etter henne og hennes svigerdatter Anna Paulsdatter Vogt Krefting (1683-1766).