Anna Sethne: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke: legger til Åse Gruda Skard her) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb| Anna Sethne Aftenposten faksimile 1961.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. april 1961: Utsnitt av nekrolog over Anna Sethne.}} | ||
'''[[Anna Sethne|Anna Cathrine Sethne]]''' (født 25. desember 1872 i [[Drammen]], død 26. april 1961 i [[Oslo]]) var overlærer på [[Sagene skole]] i Oslo fra 1919 til 1938, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole. </onlyinclude> | '''[[Anna Sethne|Anna Cathrine Sethne]]''' (født 25. desember 1872 i [[Drammen]], død 26. april 1961 i [[Oslo]]) var overlærer på [[Sagene skole]] i Oslo fra 1919 til 1938, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). | Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør [[Johan Sethne]] (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden [[Velt-Setne (Østre Toten gnr. 273/1)|Velt-Setne]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. | <onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900. | ||
Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]] | Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skarp kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten. | ||
Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som | Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude> | ||
Sethne var av de få yrkesaktive gifte kvinnelige lærerne i sin samtid, og fikk fire barn. Hun var som person utadvendt og holdt gjerne selskapeligheter, gjerne i forbindelse med møter og ved beøk av utenlandske foredragsholdere. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Sethne familiegravminne Oslo.jpg| Johan og Anna Sethne er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 26. april 1961 ble Anna Sethne beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 26. april 1961 ble Anna Sethne beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
[[Anna Sethnes gate]] i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] på Bislett i Oslo bærer hennes navn, ''Anna Sethnes hus'', der avdelingen for lærerutdanning holder til. | [[Anna Sethnes gate]] i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] på Bislett i Oslo bærer hennes navn, ''Anna Sethnes hus'', der avdelingen for lærerutdanning holder til. | ||
I skolegården på Sagene skole står en byste av henne, utført av [[Emil Lie]], | |||
Anna Sethne ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1932. | Anna Sethne ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1932. | ||
Hun er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | Hun er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths="200" heights="200"> | |||
Fil: Sagene-Torshov idag 057.jpg|Sagene skole i 2010. {{byline|Siri Tidemann-Andersen}} | |||
Fil:Anna Sethnes gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
{{ | {{Thumb| Anna Sethnes hus Oslo 2013.jpg| ''Anna Sethnes hus'' ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor blant annet lærerutdanningen holder til. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
*Aftenposten 26. april 1961, nekrolog | *Aftenposten 26. april 1961, nekrolog | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Sethne/utdypning Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i ''Norsk biografisk leksikon II''.] | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Sethne/utdypning Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i ''Norsk biografisk leksikon II''.] | ||
*Røde, Gro, red. ''Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen''. Bydel Sagene-Torshov. 2000 | *Røde, Gro, red. ''Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen''. Bydel Sagene-Torshov. 2000 | ||
*Aagre, Willy: «Lærerinnenes gyldne triangel - Anna Rogstad, Anna Sethe og Helga Eng», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr 2/2018, side 4-13, ISBN 978-82-92392-69-0 | |||
== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01037045141840|Anna Sethne}}. | |||
{{er det her}} | {{er det her}} | ||
{{DEFAULTSORT:Sethne, Anna}} | {{DEFAULTSORT:Sethne, Anna}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1872]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1961]] | |||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:50
Anna Cathrine Sethne (født 25. desember 1872 i Drammen, død 26. april 1961 i Oslo) var overlærer på Sagene skole i Oslo fra 1919 til 1938, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole.
Bakgrunn og familie
Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør Johan Sethne (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden Velt-Setne i Kolbu på Toten, som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).
Liv og virke
Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved Bragernes folkeskole, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av Lakkegata skole i 1900.
Sethne hadde tidlig kontakt med Helga Eng og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt reformpedagogikk. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skarp kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen Åse Gruda Skard. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved Deichmanske bibliotek, Rikka Deinboll, om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.
Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av Norges Lærindeforbund i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.
Sethne var av de få yrkesaktive gifte kvinnelige lærerne i sin samtid, og fikk fire barn. Hun var som person utadvendt og holdt gjerne selskapeligheter, gjerne i forbindelse med møter og ved beøk av utenlandske foredragsholdere.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 26. april 1961 ble Anna Sethne beskrevet slik (utdrag):
| Anna Sethne er død, 88 år gammel. En av de mest ruvende skikkelser i norsk skolevesen i de siste par mannsaldre er dermed gått bort. Anna Sethne var den fødte pedagog; klar, målbevisst, nyskapende. Levende fulgte hun med i dagens brennende spørsmål helt til det siste. Alltid midt i striden, alltid uredd, myndig og sterk. Der var reisning over Anna Sethne. Dimensjoner. Som Sagene skoles overlærer gjennom mange fruktbare år gjennomførte hun arbeidsskoleprinsippet. Som formann i Norges lærerinneforbund og Oslo lærerinnelag og som redaktør av Vår Skole sveiset hun Norges lærerinner sammen til en stand. | ||
Anna Sethnes gate i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved Høgskolen i Oslo og Akershus på Bislett i Oslo bærer hennes navn, Anna Sethnes hus, der avdelingen for lærerutdanning holder til.
I skolegården på Sagene skole står en byste av henne, utført av Emil Lie,
Anna Sethne ble ridder av St. Olavs Orden i 1932.
Hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Galleri
Sagene skole i 2010.Foto: Siri Tidemann-Andersen
Motiv fra Anna Sethnes gate på Torshov i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Aftenposten 26. april 1961, nekrolog
- Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i Norsk biografisk leksikon II.
- Røde, Gro, red. Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen. Bydel Sagene-Torshov. 2000
- Aagre, Willy: «Lærerinnenes gyldne triangel - Anna Rogstad, Anna Sethe og Helga Eng», St. Hallvard nr 2/2018, side 4-13, ISBN 978-82-92392-69-0
Eksterne lenker
|
Anna Sethne er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |