Åse Gruda Skard

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Åse Gruda Skard .
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1923: biografiske opplysninger m.v. samlet til 25-års jubileet 1948 (utgitt 1950)

Åse Gruda Skard (født Grude Koht 2. desember 1905 i Kristiania, død 13. august 1985 i Bærum) var utdannet psykolog, en pioner innen moderne, ikke-autoritær barneoppdragelse, kjent i samtiden gjennom en rekke bøker, artikler, foredrag og opptredener i radio og fjernsyn. Hun var dosent i psykologi ved Universitetet i Oslo mellom 1947 og 1973, og i mange år leder for Psykologisk institutt.

Familie

Åse Gruda Skard var datter av historiker, utenriksminister Halvdan Koht (1873–1965) og lærer Karen Elisabeth Grude (1871-1960), og ble gift i 1933 med litteraturhistoriker, senere professor Sigmund Skard (1903-1995). De fikk fem barn; tvillingene Målfrid Grude Flekkøy (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne Torild Skard (f. 1936), tvillingene Halvdan Skard (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekten Åsmund Skard (f. 1939), samt psykologen Anne Skard (f. 1945). Hun var svigerinne til blant andre professor Eiliv Skard (1898-1978).

Navneskifte fra Grude (morens familenavn) til den eldre formen Gruda ble foretatt i forbindelse med ekteskapsinngåelsen i 1933, da hun også tok mannens etternavn.

Liv og virke

Åse Gruda Skard vokste opp her i Karistua i Fjellveien i Bærum, en bolig hun og mannen senere overtok. Villaen er tegnet av Arnstein Arneberg (1910).
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Åse Koht vokste opp på Lysaker i Bærum. Etter examen artium i 1923 var hun realfagsstudent, og hadde et halvårig studieopphold i Italia. I 1927 begynte hun å studere kunsthistorie og psykologi.

I 1931 tok Åse Koht magistergraden i psykologi som den første i Norge, og som den fjerde kvinne som tok en norsk magistergrad. Avhandlingen hadde tittelen Er det skilnad på uttrykksmåten hos gutar og jenter? og ble først presentert på fransk, etter at hun samlet materiale under et studieopphold i Paris 1928-1929.

Etter et studieår i USA ble nå Åse Gruda Skard i 1933 vitenskapelig assistent ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Like etter startet hun også ved Mentalhygienisk kontor i Oslo, der hun arbeidet direkte med vanskeligstilte barn. Hun kom også i kontakt med reformpedagogen Anna Sethne ved Sagene folkeskole, der hun ble rådgiver på deltid. Hun begynte også mentalhygienisk arbeid med barn i Buskerud og Vestfold, og ble i praksis den første pedagogisk-psykologiske rådgiveren i landet.

I 1938 flyttet familien Skard til Trondheim, der Sigmund Skard ble bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Åse Gruda Skard, som ikke fikk et professorat i pedagogikk hun hadde søkt på Norges lærerhøgskole, ble stipendiat der. Under andre verdenskrig oppholdt familien seg i USA, hvor Åse Gruda Skard var tilknyttet Wilson College. Hun holdt en rekke foredrag, og snakket Norges sak.

Åse Gruda Skard var dosent i psykologi ved Universitetet i Oslo mellom 1947-1973, og i mange år var hun også leder for Psykologisk institutt. I særlig grad sto hun i spissen for utviklingen av den utviklingspsykologiske delen av studiet.

Åse Gruda Skard hadde en rekke verv, hun var blant annet formann i Norsk psykologforening 1945-1948, og 1952–55 var hun formann for Oslo Mentalhygienisk Forening. Hun var med på å etablere Norsk samband for Småbarnsoppfostring og fra 1957 var hun rådsmedlem i den internasjonale organisasjonen for småbarnsoppfostring (OMEP). Mellom 1962 og 1968 var hun verdenspresident i organisasjonen.

Mellom 1936 og 1970 var Skard også redaktør av Norsk pedagogisk tidsskrift, der hun også skrev en rekke artikler og bokanmeldelser. Hun utga i alt 24 bøker, blant disse var Pedagogisk psykologi (1937), som hun skrev sammen med moren, som var en innføring i utviklingspsykologi for lærerutdanningen.

I 1976 fikk Skard Forskingsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap, og i 1980 ble hun æresdoktor Universitetet i Bergen. I 1980 ble hun også utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Bosteder

I 1910 flyttet familien Koht inn i den Arnstein Arneberg-tegnede eneboligen Karistua i Fjellveien 2 på Lysaker i Bærum, hvor Åse Koht vokste opp. Som nygifte bodde ekteparet Skard i en villa på Tjernsrud i Bærum mellom 1933 og 1935. Da Koht ble utenriksminister i 1935, ønsket han ikke å bo i utenriksministerleiligheten i Parkveien 45 i Oslo, men fortsette å bo i Karistua på Lysaker, så Åse og Sigmund Skard fikk flytte inn i Parkveien i stedet. Her bodde de fram til 1938 da de flyttet til Trondheim, ved Sigmund Skards ansettelse som bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Under krigen oppholdt familien Skard seg i USA.

I 1945 flyttet familien inn igjen hos Halvdan og Karen Koht i Karistua på Lysaker. Her bodde storfamilien sammen så lenge de gamle levde. I 1959 overtok ekteparet Skard formelt eierskapet til Karistua. Her bodde de livet ut. Etter Åse Skards død bodde Sigmund her til sin død i 1995. Karistua ble senere solgt ut av familiens eie.

Ettermæle

Åse Gruda Skard er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum sammen med ektemannen og datteren Målfrid.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Åse Gruda Skard i Aftenposten 14. august 1985 skrev Jenny Lippestad blant annet:

Norge har mistet sin første praktiserende barnepsykolog og skolepsykolog - foruten en av pionerne innen norsk og internasjonal psykologi generelt. ... Åse Gruda Skard var den først i det meste av det som gjelder omsorg for og vern om barna - for eksempel i å fremheve hvor viktig miljø er for oppveksten, og at flere forhold spiller sammen i det vi kaller barns levevilkår. ... Folkeopplyseren - popularisatoren av kunnskap fra forskning og vitenskap - var sentral i henne. Produksjonen var enorm - i bøker, aviser, tidsskrifter. ... Hun elsket mennesker. Enhver som svarte på hennes inderlighet og entusiasme i arbeidet, fikk en venn for livet. Hadde man en gang intervjuet henne, var man en del av vennekretsen, det vet tallrike pressefolk, som fikk oppleve trofasthet og en enestående gjestfrihet i "Karistua" på Lysaker.

Åse Gruda Skard er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum sammen med ektemannen Sigmund og datteren Målfrid.

I 2011 ble en vei oppkalt etter henne på Fornebu i Bærum; Åse Gruda Skards vei, i et område der flere av veiene har navn etter kvinner med tilknytning til området.

Kilder

Motiv fra Åse Gruda Skards vei på Fornebu i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Eksterne lenker