Anna Sethne

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 20. jun. 2018 kl. 19:33 av PaulVIF (Samtale | bidrag) (Liv og virke)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 26. april 1961: Utsnitt av nekrolog over Anna Sethne.

Anna Cathrine Sethne (født 25. desember 1872 i Drammen, død 26. april 1961 i Oslo) var overlærer på Sagene skole i Oslo fra 1919 til 1938, og regnes for å være en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av den moderne skole.

Bakgrunn og familie

Hun var datter av styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). I 1899 ble hun gift, i Kristiania, med lærer, seinere sløydinspektør Johan Sethne (1867–1946). Mannen var oppvokst på garden Setne i KolbuToten, som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831).

Liv og virke

Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved Bragernes folkeskole, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av Lakkegata skole i 1900.

Sethne hadde tidlig kontakt med Helga Eng og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt reformpedagogikk. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skrap kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen Åse Gruda Skard. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved Deichmanske bibliotek, Rikka Deinboll, om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.

Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av Norges Lærindeforbund i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet Vår skole fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.

Sethne var av de få yrkesaktive gifte kvinnelige lærerne i sin samtid, og fikk fire barn. Hun var som person utadvendt og holdt gjerne selskapeligheter, gjerne i forbindelse med møter og ved beøk av utenlandske foredragsholdere.

Ettermæle

Johan og Anna Sethne er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 26. april 1961 ble Anna Sethne beskrevet slik (utdrag):

Anna Sethne er død, 88 år gammel. En av de mest ruvende skikkelser i norsk skolevesen i de siste par mannsaldre er dermed gått bort. Anna Sethne var den fødte pedagog; klar, målbevisst, nyskapende. Levende fulgte hun med i dagens brennende spørsmål helt til det siste. Alltid midt i striden, alltid uredd, myndig og sterk. Der var reisning over Anna Sethne. Dimensjoner. Som Sagene skoles overlærer gjennom mange fruktbare år gjennomførte hun arbeidsskoleprinsippet. Som formann i Norges lærerinneforbund og Oslo lærerinnelag og som redaktør av Vår Skole sveiset hun Norges lærerinner sammen til en stand.

Anna Sethnes gate i Oslo er oppkalt etter henne, og en bygning ved Høgskolen i Oslo og Akershus på Bislett i Oslo bærer hennes navn, Anna Sethnes hus, der avdelingen for lærerutdanning holder til.

Anna Sethne ble ridder av St. Olavs Orden i 1932.

Hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Galleri

Kilder

Anna Sethnes hus ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor blant annet lærerutdanningen holder til.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Eksterne lenker


Erdetherny.jpg Anna Sethne er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.