Arne Garborg: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Oppkalla) |
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
__NOTOC__ | __NOTOC__ | ||
<onlyinclude>{{thumb|Arne Garborg.jpg|Arne Garborg}}'''Arne Garborg''', fødd ''Aadne Eivindsson Garborg'' (fødd [[25. januar]] [[1851]], død [[14. januar]] [[1924]]) var ein forfattar, redaktør og samfunnsdebattant.</onlyinclude> Han var gift med [[ | <onlyinclude>{{thumb|Arne Garborg.jpg|Arne Garborg}}'''Arne Garborg''', fødd ''Aadne Eivindsson Garborg'' (fødd [[25. januar]] [[1851]], død [[14. januar]] [[1924]]) var ein forfattar, redaktør og samfunnsdebattant.</onlyinclude> Han var gift med [[Hulda Garborg|Hulda, født Bergersen]] (1862–1934), forfattar og kulturarbeidar. | ||
==Tidleg liv== | ==Tidleg liv== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Forfattar og målmann== | ==Forfattar og målmann== | ||
{{thumb|0957 Labraaten Asker Arne Garborg sitt skriveskatoll.jpg|Garborgs skriveskatoll på i heimen Labråten.|Olve Utne}} | {{thumb|0957 Labraaten Asker Arne Garborg sitt skriveskatoll.jpg|Garborgs skriveskatoll på i heimen Labråten.|Olve Utne}} | ||
Hans fyrste roman, ''Ein fritenkjar'', kom ut i [[1878]]. Den vart i [[1883]] følgd av ''Bondestudentar'', som vart eit gjennombrot for Garborg. I [[1889]] la han saman med [[Rasmus Flo]] fram ''midlandsnormalen'', ein rettskrivingsnormal som han sjølv nytta sidan. I ''Skriftir i samling'' er alle verka hans omskrive til denne normalen. | Hans fyrste roman, ''Ein fritenkjar'', kom ut i [[1878]]. Den vart i [[1883]] følgd av ''Bondestudentar'', som vart eit gjennombrot for Garborg. I [[1889]] la han saman med [[Rasmus Flo (1851–1905)|Rasmus Flo]] fram ''midlandsnormalen'', ein rettskrivingsnormal som han sjølv nytta sidan. I ''Skriftir i samling'' er alle verka hans omskrive til denne normalen. | ||
==Bustader== | ==Bustader== | ||
I 1875 fekk Garborg plass på [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo|Studenterhjemmet]] i Underhaugsveien 13 i Kristiania, som presten [[Peter Hærem]] hadde oppretta samme år. Han budde her til året etter. Hærem vart inspirasjon for skikkelsen ''Pater Omnipotens'' i Garborgs ''Bondestudentar''. | I 1875 fekk Garborg plass på [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo|Studenterhjemmet]] i [[Underhaugsveien (Oslo)|Underhaugsveien]] 13 i Kristiania, som presten [[Peter Hærem]] hadde oppretta samme år. Han budde her til året etter. Hærem vart inspirasjon for skikkelsen ''Pater Omnipotens'' i Garborgs ''Bondestudentar''. | ||
Garborg gifte seg i [[1887]] med [[Hulda Garborg|Hulda]], fødd Bergersen (1862-1934). Dei busette seg i [[1897]] på [[Labråten]] i [[Asker kommune]], og budde der resten av sine liv. Dei hadde óg ein sommarbustad, eit [[jærhus]] i [[Knudaheio]] som Garborg fekk bygd i [[1899]]. | Garborg gifte seg i [[1887]] med [[Hulda Garborg|Hulda]], fødd Bergersen (1862-1934). Dei busette seg i [[1897]] på [[Labråten (Asker)|Labråten]] i [[Asker kommune]], og budde der resten av sine liv. Dei hadde óg ein sommarbustad, eit [[jærhus]] i [[Knudaheio]] som Garborg fekk bygd i [[1899]]. | ||
== Oppkalla == | == Oppkalla == | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
:''[[Trætte Mænd]]'' ([[1891]]) | :''[[Trætte Mænd]]'' ([[1891]]) | ||
:''[[Romanen Fred|Fred]]'' ([[1892]]) | :''[[Romanen Fred|Fred]]'' ([[1892]]) | ||
:''Den | :''Den burtkomne Faderen'' ([[1899]]) | ||
===Diktsamlingar=== | ===Diktsamlingar=== | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | * [http://nn.wikipedia.org/wiki/Arne_Garborg «Arne Garborg»], Wikipedia | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037030002786|Arne Garborg}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Garborg, Arne}} | {{DEFAULTSORT:Garborg, Arne}} | ||
| Linje 76: | Linje 80: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1851]] | [[Kategori:Fødsler i 1851]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | [[Kategori:Dødsfall i 1924]] | ||
{{nn}} | |||
Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Arne Garborg, fødd Aadne Eivindsson Garborg (fødd 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var ein forfattar, redaktør og samfunnsdebattant. Han var gift med Hulda, født Bergersen (1862–1934), forfattar og kulturarbeidar.
Tidleg liv
Han vart fødd på familiegarden Garborg nær Undheim i Time kommune, og vaks opp der saman med åtte sysken. Før han ble kjend som forfattar arbeidde han som bladmann. Han var odelsgut, men valde trass det å ta utdanning. Faren hadde ønskt at eldstemann tok over garden, og dette skal ha vore medverkande til at han kom ut i eit religiøst prega tungsinn som endte med sjølvdrap i 1870. Barndomsheimen vart kjend som Garborgheimen.
Bladmann
I 1872 grunnla Garborg Tvedestrandposten, og i 1877 Fedraheimen der han var redaktør til 1892. I 1894 grunnla han Den 17de Mai saman med Rasmus Steinsvik.
Forfattar og målmann
Hans fyrste roman, Ein fritenkjar, kom ut i 1878. Den vart i 1883 følgd av Bondestudentar, som vart eit gjennombrot for Garborg. I 1889 la han saman med Rasmus Flo fram midlandsnormalen, ein rettskrivingsnormal som han sjølv nytta sidan. I Skriftir i samling er alle verka hans omskrive til denne normalen.
Bustader
I 1875 fekk Garborg plass på Studenterhjemmet i Underhaugsveien 13 i Kristiania, som presten Peter Hærem hadde oppretta samme år. Han budde her til året etter. Hærem vart inspirasjon for skikkelsen Pater Omnipotens i Garborgs Bondestudentar.
Garborg gifte seg i 1887 med Hulda, fødd Bergersen (1862-1934). Dei busette seg i 1897 på Labråten i Asker kommune, og budde der resten av sine liv. Dei hadde óg ein sommarbustad, eit jærhus i Knudaheio som Garborg fekk bygd i 1899.
Oppkalla
Mange vegar og plassar i Noreg er oppkalla etter diktaren Garborg, sjå til dømes
- Arne Garborgs plass ved Regjeringskvartalet i Oslo
- Arne Garborgs vei i Lørenskog kommune.
- Arne Garborgs vei i Oslo.
- Garborgs vei, Larvik
Verkliste
Romanar
- Ein Fritenkjar (1878)
- Bondestudentar (1883)
- Mannfolk (1886)
- Hjaa ho Mor (1990)
- Trætte Mænd (1891)
- Fred (1892)
- Den burtkomne Faderen (1899)
Diktsamlingar
Skodespel
Andre verk
- Forteljingar og Sogar (1884)
- Knudahei-brev (1904)
- Jesus Messias (1906)
- Kolbotnbrev (1890)
- Jonas Lie. En Udviklingshistorie (1893)
- Dagbok 1905-1923 (1925–1927)
- Tankar og utsyn (1950)
- Odyssevskvædet umsetjing, Kristiania (1918)
- Han Lars i Lia
Litteratur
- «Arne Garborg», Wikipedia