Aslak Bolt: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Aslak Harniktsson Bolt''' (født ca. 1380, død 1450) var erkebiskop av Nidaros fra 1428 til sin død. I 1407 ble han valgt til biskop av Oslo. All...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Aslak Bolt|Aslak Harniktsson Bolt]]''' (født ca. [[1380]], død [[1450]]) var [[erkebiskop av Nidaros]] fra [[1428]] til sin død. I [[1407]] ble han valgt til [[biskop av Oslo]]. Allerede samme år ble han flyttet til [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]], hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning [[Margrete]]. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke [[diplom]]er. | <onlyinclude>{{thumb|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.|Riksarkivet}} | ||
'''[[Aslak Bolt|Aslak Harniktsson Bolt]]''' (født ca. [[1380]], død [[1450]]) var [[erkebiskop av Nidaros]] fra [[1428]] til sin død. I [[1407]] ble han valgt til [[biskop av Oslo]] av [[domkapittel]]et. Allerede samme år ble han flyttet til [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]], hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning [[Margrete]]. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke [[diplom]]er. </onlyinclude> | |||
Bolt ble valgt av domkapitlet i Nidaros i 1428 og formelt innsatt i [[1430]]. I mellomtiden ble [[Bergen]] angrepet og plyndret av de tyske [[Vitaljebrødrene]], ledet av [[Bartolomeus Voet]], i [[1429]]. Bolt måtte da flykte fra byen ombord på et engelsk skip. | Bolt ble valgt av domkapitlet i Nidaros i 1428 og formelt innsatt i [[1430]]. I mellomtiden ble [[Bergen]] angrepet og plyndret av de tyske [[Vitaljebrødrene]], ledet av [[Bartolomeus Voet]], i [[1429]]. Bolt måtte da flykte fra byen ombord på et engelsk skip. | ||
Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter [[Svartedauden]]. I [[1432]] fikk han framstilt [[Aslak Bolts jordebok]]. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på [[1400-tallet]]. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant [[Nidarosdomen]], og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i [[1435]] i Bergen og i [[1436]] i [[Oslo]]. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en [[frille]]. | <onlyinclude>Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter [[Svartedauden]]. I [[1432]] fikk han framstilt [[Aslak Bolts jordebok]]. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på [[1400-tallet]]. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant [[Nidarosdomen]], for andre gang og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i [[1435]] i Bergen og i [[1436]] i [[Oslo]]. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en [[frille]].</onlyinclude> | ||
Etter 1436 markerte han seg som leder av [[Norges riksråd|riksrådet]]. Han var en sterk motstander av at utlendinger, og i særdeleshet dansker, skulle kunne inneha norske embeter. I forholdet mellom kongen og kirken sørget han for å styrke kirkens posisjon ved å få kongen til å stadfeste [[sættargjerden av 1277]]. Dette skjedde da erkebiskopen kronet [[Karl Knutsson Bonde]] som Norges konge den [[20. november]] [[1449]], som første konge som ble kronet i Nidaros. | Etter 1436 markerte han seg som leder av [[Norges riksråd|riksrådet]]. Han var en sterk motstander av at utlendinger, og i særdeleshet dansker, skulle kunne inneha norske embeter. I forholdet mellom kongen og kirken sørget han for å styrke kirkens posisjon ved å få kongen til å stadfeste [[sættargjerden av 1277]]. Dette skjedde da erkebiskopen kronet [[Karl Knutsson Bonde]] som Norges konge den [[20. november]] [[1449]], som første konge som ble kronet i Nidaros. | ||
Ved siden av jordeboken finnes også en annen kjent levning etter erkebiskop Aslak, [[Aslak Bolts bibel]]. Bibelen, som er fra [[1200-tallet]], byttet han til seg fra domkapitlets bibliotek. Den oppbevares på [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]]. Han var opptatt av bøker, og eide nitten teologiske skrifter. Med tanke på kostnadene ved å anskaffe [[manuskript]]er var dette en anseelig boksamling for en nordmann på 1400-tallet. | Ved siden av jordeboken finnes også en annen kjent levning etter erkebiskop Aslak, [[Aslak Bolts bibel]]. Bibelen, som er fra [[1200-tallet]], byttet han til seg fra domkapitlets bibliotek. Den oppbevares på [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]]. Han var opptatt av bøker, og eide nitten teologiske skrifter. Med tanke på kostnadene ved å anskaffe [[manuskript]]er var dette en anseelig boksamling for en nordmann på 1400-tallet. | ||
Aslak Bolt har i moderne tid fått gater oppkalt etter seg både i [[Aslak Bolts gate (Trondheim)|Trondheim]] og på [[Aslak Bolts gate (Hamar)|Hamar]]. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Martinsen, Olav: [http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/22.htm «Aslak Bolt (1428-1450)»] på katolsk.no | * Martinsen, Olav: [http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/22.htm «Aslak Bolt (1428-1450)»] på katolsk.no | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Aslak_Bolt|Aslak Bolt|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Aslak_Bolt|Aslak Bolt|nb}} | ||
* [[Berggrav, Eivind]]: «Oslos bisperekke» i ''Oslo bispedømme 900 år'', Universitetsforlaget 1974 | |||
{{Startboks}} | |||
{{Verv|Forgjenger=[[Eystein Aslaksson]]|Hva=[[Oslo bispedømme|Biskop av Oslo]]|Startår=[[1407]]|Sluttår=|Etterfølger=[[Jakob Knutson]]}} | |||
{{Verv|Forgjenger=[[Jakob Knutson]]|Hva=[[Bjørgvin bispedømme|Biskop av Bjørgvin]]|Startår=[[1408]]|Sluttår=[[1428]]|Etterfølger=[[Arend Klementsson]]}} | |||
{{Verv|Forgjenger=[[Eskill av Nidaros|Eskill]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Erkebiskop av Nidaros]]|Startår=[[1428]]|Sluttår=[[1450]]|Etterfølger=[[Henrik Kalteisen]]}} | |||
{{Sluttboks}} | |||
[[Kategori: | {{DEFAULTSORT:Bolt, Aslak}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Biskoper]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Erkebiskoper]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo bispedømme]] | ||
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]] | |||
[[Kategori:Nidaros bispedømme]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | |||
[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]] | [[Kategori:Medlemmer av riksrådet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall | [[Kategori:Den katolske kirke]] | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 09:14
Aslak Harniktsson Bolt (født ca. 1380, død 1450) var erkebiskop av Nidaros fra 1428 til sin død. I 1407 ble han valgt til biskop av Oslo av domkapittelet. Allerede samme år ble han flyttet til Bjørgvin, hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning Margrete. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke diplomer.
Bolt ble valgt av domkapitlet i Nidaros i 1428 og formelt innsatt i 1430. I mellomtiden ble Bergen angrepet og plyndret av de tyske Vitaljebrødrene, ledet av Bartolomeus Voet, i 1429. Bolt måtte da flykte fra byen ombord på et engelsk skip.
Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter Svartedauden. I 1432 fikk han framstilt Aslak Bolts jordebok. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på 1400-tallet. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant Nidarosdomen, for andre gang og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i 1435 i Bergen og i 1436 i Oslo. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en frille.
Etter 1436 markerte han seg som leder av riksrådet. Han var en sterk motstander av at utlendinger, og i særdeleshet dansker, skulle kunne inneha norske embeter. I forholdet mellom kongen og kirken sørget han for å styrke kirkens posisjon ved å få kongen til å stadfeste sættargjerden av 1277. Dette skjedde da erkebiskopen kronet Karl Knutsson Bonde som Norges konge den 20. november 1449, som første konge som ble kronet i Nidaros.
Ved siden av jordeboken finnes også en annen kjent levning etter erkebiskop Aslak, Aslak Bolts bibel. Bibelen, som er fra 1200-tallet, byttet han til seg fra domkapitlets bibliotek. Den oppbevares på Deichmanske bibliotek i Oslo. Han var opptatt av bøker, og eide nitten teologiske skrifter. Med tanke på kostnadene ved å anskaffe manuskripter var dette en anseelig boksamling for en nordmann på 1400-tallet.
Aslak Bolt har i moderne tid fått gater oppkalt etter seg både i Trondheim og på Hamar.
Litteratur
- Martinsen, Olav: «Aslak Bolt (1428-1450)» på katolsk.no
- Mal:WP-artikkel
- Berggrav, Eivind: «Oslos bisperekke» i Oslo bispedømme 900 år, Universitetsforlaget 1974
| Forgjenger: Eystein Aslaksson |
Biskop av Oslo (1407–)
|
Etterfølger: Jakob Knutson |
| Forgjenger: Jakob Knutson |
Biskop av Bjørgvin |
Etterfølger: Arend Klementsson |
| Forgjenger: Eskill |
Erkebiskop av Nidaros |
Etterfølger: Henrik Kalteisen |