Bøss: Forskjell mellom sideversjoner
(mal) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| sted = Blaker | | sted = Blaker | ||
| kommune = [[Sørum kommune|Sørum]] | | kommune = [[Sørum kommune|Sørum]] | ||
| fylke = [[Akershus]] | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 113 | | gnr = 113 | ||
| bnr = 7 | | bnr = 7 | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| postnr = 1929 Auli | | postnr = 1929 Auli | ||
}} | }} | ||
'''[[Bøss]]''' (gnr 113/7) er et gardsbruk i [[Blaker]] i [[ | '''[[Bøss]]''' (gnr 113/7) er et gardsbruk i [[Blaker]] i [[Lillestrøm kommune]]. Bruket ligger langt øst i kommunen, rett ved grensa til [[Nes kommune (Akershus)|Nes kommune]]. Nærheta til Nes viser seg i at vegforbindelsen, Bøhsvegen, kommer inn fra Nes, og i at gardsbruket har postnummer 1929 Auli. | ||
Bøss var opprinnelig husmannsplass under [[Stagrim]], og var i bruk fra rundt 1720, da en Ole Knutsen kom dit. Siden har Bøss vært eget gardsbruk siden 1812, og bruket hadde i 1838 løpenummeret 133. Garden ser siden ut til å ha vært udelt i lang tid - skylda var på 20 skilling i 1838, dette ble omregnet til 1 mark og 58 øre i 1886, og dette var fortsatt skylda i 1950. Den første sjøleieren het Reier Christiansen Tønsberg, og kom fra [[Tonsberg]] i [[Aurskog]] hovedsokn. I 1849 solgte han så Bøss videre til skredder Engebret Amundsen fra Dalen av [[Mork vestre (Blaker)|Mork vestre]] for 600 spesiedaler. Etterslekta hans har brukt etternavnet ''Bøhs''. | Bøss var opprinnelig husmannsplass under [[Stagrim]], og var i bruk fra rundt 1720, da en Ole Knutsen kom dit. Siden har Bøss vært eget gardsbruk siden 1812, og bruket hadde i 1838 løpenummeret 133. Garden ser siden ut til å ha vært udelt i lang tid - skylda var på 20 skilling i 1838, dette ble omregnet til 1 mark og 58 øre i 1886, og dette var fortsatt skylda i 1950. Den første sjøleieren het Reier Christiansen Tønsberg, og kom fra [[Tonsberg]] i [[Aurskog]] hovedsokn. I 1849 solgte han så Bøss videre til skredder Engebret Amundsen fra Dalen av [[Mork vestre (Blaker)|Mork vestre]] for 600 spesiedaler. Etterslekta hans har brukt etternavnet ''Bøhs''. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
{{spire}} | {{spire}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||
Nåværende revisjon fra 11. mar. 2024 kl. 13:27
| Bøss | |
|---|---|
| Alt. navn: | Bøhs, Bøs |
| Sted: | Blaker |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Sørum |
| Gnr.: | 113 |
| Bnr: | 7 |
| Postnummer: | 1929 Auli |
Bøss (gnr 113/7) er et gardsbruk i Blaker i Lillestrøm kommune. Bruket ligger langt øst i kommunen, rett ved grensa til Nes kommune. Nærheta til Nes viser seg i at vegforbindelsen, Bøhsvegen, kommer inn fra Nes, og i at gardsbruket har postnummer 1929 Auli.
Bøss var opprinnelig husmannsplass under Stagrim, og var i bruk fra rundt 1720, da en Ole Knutsen kom dit. Siden har Bøss vært eget gardsbruk siden 1812, og bruket hadde i 1838 løpenummeret 133. Garden ser siden ut til å ha vært udelt i lang tid - skylda var på 20 skilling i 1838, dette ble omregnet til 1 mark og 58 øre i 1886, og dette var fortsatt skylda i 1950. Den første sjøleieren het Reier Christiansen Tønsberg, og kom fra Tonsberg i Aurskog hovedsokn. I 1849 solgte han så Bøss videre til skredder Engebret Amundsen fra Dalen av Mork vestre for 600 spesiedaler. Etterslekta hans har brukt etternavnet Bøhs.
Navnet tolker Oluf Rygh i Norske Gaardnavne slik: «Sikkert nyere Navn; maaske det af Aasen anførte Bos n. i Betydning af en meget liden Stump.» Stavemåtene Bøss, Bøs og Bøhs har blitt brukt om hverandre.
Kilder
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oluf Rygh. Norske Gaardnavne. Digital utgave hos Dokumentasjonsprosjektet.
- Matrikkelen 1838. Digital utgave hos Digitalarkivet.
- Matrikkelen 1886. Digital utgave hos Registreringssentralen for historiske data (RHD).
- Matrikkelutkastet 1950. Digital utgave hos Dokumentasjonsprosjektet.
|
