Belag: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Belag''', bealag, beiarlag, bedarlag, bølag med fleire uttale- og skriveformer, er nemninga på ein krets bueiningar som i eldre tid gjekk saman om å markere viktige livshending...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Belag]]''', bealag, beiarlag, bedarlag, bølag med fleire uttale- og skriveformer, er nemninga på ein krets bueiningar som i eldre tid gjekk saman om å markere viktige livshendingar som [[barsøl]], giftarmål og [[gravøl]] i form av [[gjestebod]]. | '''[[Belag]]''', bealag, beiarlag, bedarlag, belav, bølag med fleire uttale- og skriveformer, er nemninga på ein krets bueiningar som i eldre tid gjekk saman om å markere viktige livshendingar som [[barsøl]], giftarmål og [[gravøl]] i form av [[gjestebod]]. | ||
Bueiningane var både større og mindre [[Driftsenhet i jordbruket|gardsbruk]] og [[husmann|husmannsplassar]]. Laga kunne ha faste grenser slik at bueiningar i utkanten av laget kanskje ikkje bad naboen på ei side, men i staden bad nokon som låg relativt lagt unna i andre enden av området. Men det er òg døme på at laga var fleksible, og omfatta ein omkrins kring den enkelt eininga. | Bueiningane var både større og mindre [[Driftsenhet i jordbruket|gardsbruk]] og [[husmann|husmannsplassar]]. Laga kunne ha faste grenser slik at bueiningar i utkanten av laget kanskje ikkje bad naboen på ei side, men i staden bad nokon som låg relativt lagt unna i andre enden av området. Men det er òg døme på at laga var fleksible, og omfatta ein omkrins kring den enkelt eininga. | ||
Nær slekt var oftast innbedne til slike lag utan omsyn til kvar dei budde. | Nær slekt var oftast innbedne til slike lag utan omsyn til kvar dei budde. | ||
I en artikkel i [[Grimstad adressetidende]]<ref>Grimstad adressetidende 5/7/1927</ref> i 1927 heter det: | |||
<blockquote> | |||
"De fleste steder paa landet overalt i Norge har man sine "belag" d.v.s bestemte grænseskil inden hvilken alle fastboende blir indbudne — høi som lav — liten som stor — en pen demokratisk skik som gjerne følges ved begravelser | |||
og bryllupper — saasandt der indbydes utenfor slegt og nærmeste nabo." | |||
</blockquote> | |||
I et foredrag om "Gildevæsenet i Norge i middeladeren" <ref>Gjengitt i Historisk tidsskrift 1924 nr 5</ref> antyder [[Oscar Albert Johnsen]] at man fortsatt kan se spor av det gamle gildevesenet, eksempelvis i belag. | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061104036 Berggreen, Brit 1989: ''Da kulturen kom til Norge''. Aschehoug], særleg s. 142ff. | |||
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906030 Bø, Olav 1985: ''Høgtider og minnedagar''. Samlaget], særleg s. 210f. | * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906030 Bø, Olav 1985: ''Høgtider og minnedagar''. Samlaget], særleg s. 210f. | ||
* [[Kjelland, Arnfinn]] 1987, 1992, 1996: ''[[Bygdebok for Lesja]]''. Drøfta i kvart grendekapittel. | * [[Kjelland, Arnfinn]] 1987, 1992, 1996: ''[[Bygdebok for Lesja]]''. Drøfta i kvart grendekapittel. | ||
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031906089 Sundt, Eilert 1866 (1967): ''Om giftermål i Norge'' Universitetsforlaget], s. 123f. | * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031906089 Sundt, Eilert 1866 (1967): ''Om giftermål i Norge'' Universitetsforlaget], s. 123f. | ||
[[Kategori: Skikker og ritualer]] | [[Kategori:Skikker og ritualer]] | ||
{{nn}} | |||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 08:53
Belag, bealag, beiarlag, bedarlag, belav, bølag med fleire uttale- og skriveformer, er nemninga på ein krets bueiningar som i eldre tid gjekk saman om å markere viktige livshendingar som barsøl, giftarmål og gravøl i form av gjestebod.
Bueiningane var både større og mindre gardsbruk og husmannsplassar. Laga kunne ha faste grenser slik at bueiningar i utkanten av laget kanskje ikkje bad naboen på ei side, men i staden bad nokon som låg relativt lagt unna i andre enden av området. Men det er òg døme på at laga var fleksible, og omfatta ein omkrins kring den enkelt eininga.
Nær slekt var oftast innbedne til slike lag utan omsyn til kvar dei budde.
I en artikkel i Grimstad adressetidende[1] i 1927 heter det:
"De fleste steder paa landet overalt i Norge har man sine "belag" d.v.s bestemte grænseskil inden hvilken alle fastboende blir indbudne — høi som lav — liten som stor — en pen demokratisk skik som gjerne følges ved begravelser og bryllupper — saasandt der indbydes utenfor slegt og nærmeste nabo."
I et foredrag om "Gildevæsenet i Norge i middeladeren" [2] antyder Oscar Albert Johnsen at man fortsatt kan se spor av det gamle gildevesenet, eksempelvis i belag.
Referanser
Kjelder
- Berggreen, Brit 1989: Da kulturen kom til Norge. Aschehoug, særleg s. 142ff.
- Bø, Olav 1985: Høgtider og minnedagar. Samlaget, særleg s. 210f.
- Kjelland, Arnfinn 1987, 1992, 1996: Bygdebok for Lesja. Drøfta i kvart grendekapittel.
- Sundt, Eilert 1866 (1967): Om giftermål i Norge Universitetsforlaget, s. 123f.