Driftsenhet i jordbruket

Se også Bruk i Norsk historisk leksikon.

Se også Bruk i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.

Driftsenhet i jordbruket er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et bruk slik det er definert i Norsk historisk leksikon. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et hushold med minst en kjernefamilie, der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.

En driftsenhet kan være matrikulert, dvs. en etablert enhet i matrikkelen. Samme enhet kan da ha matrikkel- og løpenummer i perioden 1838-1886 og (til dels avvikende) gårds- og bruksnummer etter 1886. Men samme driftsenhet kan også, som vi ser i eksemplet fra Lesja under gårdsnummer, være registrert med flere løpe- eller bruksnummer, på grunn av kjøp og salg av eiendomsparter. Ja, i moderne tid kan samme driftsenhet stå for drifta til og med av mange gårdsnummer, dels etter kjøp, men også pga. leie av jord eller samdrift.

Driftsenheter kan oppstå gjennom skylddeling der enheten får en del av skylda til en eldre driftsenhet, eller ved skyldsetting når enheten ikke tidligere hadde skyld eller var en del av en skyldsatt driftsenhet.

Men det har de siste 3-400 åra også vært titusenvis av driftsenheter som aldri ble matrikulert og fikk registreringsnummer. Det er de mange husmannsplassene som aldri ble fradelt garden de lå under.

Driftsenheter forsvinner når de opphører som sjølstendige produserende enheter. De kan bli fraflytta og husa kan bli fjerna eller råtne ned, men bebyggelsen kan også eksistere videre som primærbosted eller fritidsbosted.

Enhetstyper

Grunnleggende typer

• Bruk/gårdsbruk: Landbruksenhet, normalt med én husholdning og tilknytta inn- og utmark. Kan også ha en husholdning til kårbolig, leieboere (innerster) og gårdsarbeidere som kan være bosatt der. Har eget gårds- og bruksnummer.
• Småbruk: Det samme som et gårdsbruk, men med innmark på bare omkring 5–50 dekar.
• Husmannsplass: Boenhet med eller uten innmarksjord, normalt med én husholdning. Kan også ha leieboere (innerster). Har ikke eget gårds- og bruksnummer, omtales som under et gårdsnummer.
• Strandsitterplass: Det samme som husmannsplass, men ved kysten og gjerne med en fiskerfamilie i stedet for en landbruksfamilie. Kan ha litt jord, men er ofte helt uten jord.

Tekniske typer

• Matrikkelgård: En enhet, historisk, reell eller kunstig, som deler ett gårdsnummer.
• Navnegård: Den historiske gården som gikk under ett spesfikt navn. Ofte identisk med matrikkelgård, men kan også bestå av flere matrikkelgårder. For eksempel består navnegården Asker av de to matrikkelgårdene Østre Asker (gnr. 2) og Vestre Asker (gnr. 3) med deres underliggende bruksnummer.
• Hovedbøl: I eldre tid det bruket eieren bodde på når flere bruk ble drevet sammen. I dag brukt mest om et eldre bruk som andre er skilt ut fra, f.eks. det opprinnelige tunet på en navnegård.

Adelens gårder

• Setegård: Bosted for en adelig familie, med visse privilegier som skattefrihet.
• Herregård: I praksis det samme som en setegård. I dagligtale noen ganger (feilaktig) brukt om spesielt store og fine gårder uten adelig tilknytning.
• Hovedgård: Kjerneeiendommen i et godskompleks. Dersom en adelsfamilie eier godset er den gjerne også setegård, men en hovedgård kan også være knytta til ikke-adelige godskomplekser.

Etter skatteklasser

Skatteklassene opptrer særlig i eldre kilder. De angir ikke nødvendigvis hvor stor gården er i forhold til andre i bygda, men hvor stort utkomme man får fra den. Se også gårdklasser.

• Helgård: Betalte full skatt.
• Fullgård: Det samme som helgård, betalte full skatt.
• Halvgård: Betalte halv skatt.
• Kvartgård: Betalte kvart skatt.
• Ødegård: Gård som ble forlatt, for eksempel under svartedauden. Dersom den ble tatt i bruk igjen betalte den ingen eller lav skatt.
• Åttendedelsgård: Betalte en åttendedel av full skatt. Særlig små ødegårder ble plassert i denne klassen, og kunne da bli kalt halvødegårder.
• Rydningsplass: Betalte en åttendedel av full skatt, som en åttendedelsgård.
• Underbruk: Bruk som ble drevet sammen med en annen gård og dermed unngikk skatt. Ble fra 1685 ilagt dobbel skatt for å få avvikla ordninga.

Etter størrelse

• Beitesgård: Bruk som var stort nok til å ha to hester.
• Mannsverk: Bruk som var stort nok til at man trengte en voksen gårdsarbeider i tillegg til husbonden.

Annet

• Avlsgård:
  1. Det samme som underbruk, se over.
  2. Selveid gård.
  3. Gård drevet på vegne av en institusjon eller enkeltperson primært for produksjon til eget forbruk.
• Byløkke: Mindre landdbrukseiendom rett utafor en by, eid og brukt av borgerne i byen til matauk og sommerbolig.
• Lystgård: Sommerbolig for de mer velstående, oftest med gårdsdrift. Bygdøy kongsgård er et eksempel på dette.