Berg (Lillestrøm gnr. 25): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| fylke        = [[Akershus fylke|Akershus]]
| gnr          = 25
| gnr          = 25
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 22: Linje 22:
}}
}}


'''[[Berg (Skedsmo)|Berg]]''' (gardsnummer 25) er en [[matrikkelgard]] i [[Lillestrøm kommune]]. Navnet kommer av et germansk ord *berga- som betyr høyde, og det passer til gårdens beliggenhet.  
'''[[Berg (Lillestrøm gnr. 25)|Berg]]''' (gardsnummer 25) er en [[matrikkelgard]] i [[Lillestrøm kommune]]. Navnet kommer av et germansk ord *berga- som betyr høyde, og det passer til gårdens beliggenhet.  


==Fra gårdshistorien==
==Fra gårdshistorien==
Berg er første gang nevnt (to ganger) i Håkon Håkonsons saga i [[1225]]. [[Håkon IV Håkonsson|Kongen]] overnattet hos Gunnar på Berg. En kan derfor gå ut fra at Gunnar var en rik og mektig mann på dette tidspunktet. Videre nevnes Berg i [[Diplomatarium Norvegicum]] i 1325, 1415 og 1445, i [[Leksikon: Lensregnskap|lensregnskapene]] i 1577, som [[fullgård]] i bygningsskattmanntallet 1594, i bygningsskatt-, kveg- og leilendingsmanntallet i 1629. I [[Leksikon: Kvegskatt|kvegskattlistene]] dette året oppføres brukeren på Berg med tre hester, 12 storfe, seks sauer og tre svin. I [[Matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeidet]] 1723 sår brukeren 2 tønner blandkorn, 17 1/1 tønne havre og høster 60 lass høy. Feet på gården har nå økt til 5 hester, 20 kreaturer og 15 sauer. Økningen i utsæd og tallet på fe kan følges i nettutgaven av Halvor Haavelmos bok ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. S. 322-328: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
Berg er første gang nevnt (to ganger) i Håkon Håkonsons saga i [[1225]]. [[Håkon IV Håkonsson|Kongen]] overnattet hos Gunnar på Berg. En kan derfor gå ut fra at Gunnar var en rik og mektig mann på dette tidspunktet. Videre nevnes Berg i [[Diplomatarium Norvegicum]] i 1325, 1415 og 1445, i [[Leksikon: Lensregnskap|lensregnskapene]] i 1577, som [[fullgård]] i bygningsskattmanntallet 1594, i bygningsskatt-, kveg- og leilendingsmanntallet i 1629. I [[Leksikon: Kvegskatt|kvegskattlistene]] dette året oppføres brukeren på Berg med tre hester, 12 storfe, seks sauer og tre svin. I [[Matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeidet]] 1723 sår brukeren 2 tønner blandkorn, 17 1/1 tønne havre og høster 60 lass høy. Feet på gården har nå økt til 5 hester, 20 kreaturer og 15 sauer. Økningen i utsæd og tallet på fe kan følges i nettutgaven av Halvor Haavelmos bok ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. S. 322-328: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
I 1794 ble gården delt. Gården hadde ikke skog.  
I 1794 ble gården delt. Gården hadde ikke skog.  
{{thumb|Berg (Skedsmo). Storstua.jpg|Fra storstua på Berg mellom 1908 og 1912.}}
{{thumb|Berg (Skedsmo). Storstua.jpg|Fra storstua på Berg mellom 1908 og 1912.|Akershusbasen}}.
Christopher Berg var lagrettemann i 1663. Dette året brant alle husene på gården ned til grunnen.  
Christopher Berg var lagrettemann i 1663. Dette året brant alle husene på gården ned til grunnen.  


Linje 37: Linje 37:


==Eierforhold==
==Eierforhold==
Fra middelalderen foregikk hyppige eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 324 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
Fra middelalderen foregikk hyppige eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 324 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
{{thumb|Berg. Bygging av låve. 1907.png|Berg. Bygging av låve. 1907.|Ukjent fotograf/MiA}}
{{thumb|Berg gård.JPG|Sikt fra parkeringsplassen i Gunnar Randers' vei mot Berg gård.|Steinar Bunæs/Eget foto}}
{{thumb|Fra Berg mot Kjeller.JPG|Utsikt fra Berg gård mot Kjeller.|Steinar Bunæs/Eget foto}}


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
Linje 45: Linje 46:
*[[Bergsbråten (Skedsmo)|Bergsbråten]] er oppført i folketellingene 1865 og 1875 som husmannsplass med jord. Den ble også kalt Bergseie. I 1912 ble plassen solgt og matrikulert. Den fikk bnr. 8.  
*[[Bergsbråten (Skedsmo)|Bergsbråten]] er oppført i folketellingene 1865 og 1875 som husmannsplass med jord. Den ble også kalt Bergseie. I 1912 ble plassen solgt og matrikulert. Den fikk bnr. 8.  
*[[Dalengen (Skedsmo)|Dalengen]] er oppført i folketellingen 1875.
*[[Dalengen (Skedsmo)|Dalengen]] er oppført i folketellingen 1875.
<gallery widths=250 heights=250>
Berg. Bygging av låve. 1907.png|Berg. Bygging av låve. 1907. Fotokilde MiA.
Berg gård ved Riis.jpg|Berg gård sett fra Riis etter angrepet i november 1943.  Foto tyske soldater. Bryde.
Berg gård med pumpestasjon.JPG|Vannbasseng/reservoar ved Berg gård til venstre. Pumpeanlegg mv i tilknytning til huset. Foto Steinar Bunæs.
Berg adkomst.JPG|Alleen inn mot Berg gård fra Skedsmo kirkevei. Foto Steinar Bunæs.
Låven på Berg fra tunet.JPG|Låven på Berg gård fra 1907 sett fra tunet. Foto Steinar Bunæs.
Låven på Berg innvendig.JPG|Låven på Berg gård innvendig. Foto Steinar Bunæs.
Trerør full lengde.JPG|Treledningen for Skedsmo vannverk fra 1923 passerte Berg og inngikk i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. Hallvard Berg har tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923. Foto Steinar Bunæs.
Trerørtyper.JPG|På låven har Hallvard Berg tatt vare på treledninger av ulike størrelser som ble brukt av Skedsmo vannverk fra 1923. Foto Steinar Bunæs.
Pumpehuset.JPG|Det delvis nedgravde bassenghuset sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.
Renseanleggets bakside.JPG|Fasaden av renseanlegget med boligdelen fra den siden som vender mot Berg gård. Foto Steinar Bunæs.
</gallery>


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 748. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 748. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*[http://www.olhov.net/index.html Håkon Håkonssons saga]
*[http://www.olhov.net/index.html Håkon Håkonssons saga]
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: ''Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning.'' Kristiania 1899. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051003012}}
*Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: ''Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning.'' Kristiania 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051003012}}
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.  
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.  


== Videre lesing ==
== Videre lesing ==
*Skogvold, Jens: «Før og under en bondebegravelse på gården Berg i Skedsmo.» I ''Skytilen'' nr. 1, 1994, s. 5.


*Skogvold, Jens: «Før og under en bondebegravelse på gården Berg i Skedsmo.» I ''Skytilen'' nr. 1, 1994, s. 5.
{{Mal: Kjellerhistorien}}
v
{{bm}}


[[Kategori:Kjellerhistorien]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori: Kjeller]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori: Garder]]
[[Kategori:Garder]]

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 09:02

Berg
Berg (Skedsmo).jpg
Først nevnt: 1225
Sted: Kjeller
Fylke: Akershus
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 25

Berg (gardsnummer 25) er en matrikkelgard i Lillestrøm kommune. Navnet kommer av et germansk ord *berga- som betyr høyde, og det passer til gårdens beliggenhet.

Fra gårdshistorien

Berg er første gang nevnt (to ganger) i Håkon Håkonsons saga i 1225. Kongen overnattet hos Gunnar på Berg. En kan derfor gå ut fra at Gunnar var en rik og mektig mann på dette tidspunktet. Videre nevnes Berg i Diplomatarium Norvegicum i 1325, 1415 og 1445, i lensregnskapene i 1577, som fullgård i bygningsskattmanntallet 1594, i bygningsskatt-, kveg- og leilendingsmanntallet i 1629. I kvegskattlistene dette året oppføres brukeren på Berg med tre hester, 12 storfe, seks sauer og tre svin. I matrikkelforarbeidet 1723 sår brukeren 2 tønner blandkorn, 17 1/1 tønne havre og høster 60 lass høy. Feet på gården har nå økt til 5 hester, 20 kreaturer og 15 sauer. Økningen i utsæd og tallet på fe kan følges i nettutgaven av Halvor Haavelmos bok Skedsmo. Bygdens historie. II. S. 322-328: Digital versjon på Nettbiblioteket. I 1794 ble gården delt. Gården hadde ikke skog.

Fra storstua på Berg mellom 1908 og 1912.
Foto: Akershusbasen

.

Christopher Berg var lagrettemann i 1663. Dette året brant alle husene på gården ned til grunnen.

Gården hadde egen smie.

I 1942 hadde gården 400 mål innmark, 95 mål var kulturbeite.

Se også Olai Berg.

Eierforhold

Fra middelalderen foregikk hyppige eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 324 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Sikt fra parkeringsplassen i Gunnar Randers' vei mot Berg gård.
Foto: Steinar Bunæs/Eget foto
Utsikt fra Berg gård mot Kjeller.
Foto: Steinar Bunæs/Eget foto

Husmannsplasser

  • Hagen er nevnt i 1717.
  • Bergstuen er nevnt i et skifte 1789. Boet eide husene på plassen.
  • Bergsbråten er oppført i folketellingene 1865 og 1875 som husmannsplass med jord. Den ble også kalt Bergseie. I 1912 ble plassen solgt og matrikulert. Den fikk bnr. 8.
  • Dalengen er oppført i folketellingen 1875.
  • Berg. Bygging av låve. 1907. Fotokilde MiA.

    Berg. Bygging av låve. 1907. Fotokilde MiA.

  • Berg gård sett fra Riis etter angrepet i november 1943. Foto tyske soldater. Bryde.

    Berg gård sett fra Riis etter angrepet i november 1943. Foto tyske soldater. Bryde.

  • Vannbasseng/reservoar ved Berg gård til venstre. Pumpeanlegg mv i tilknytning til huset. Foto Steinar Bunæs.

    Vannbasseng/reservoar ved Berg gård til venstre. Pumpeanlegg mv i tilknytning til huset. Foto Steinar Bunæs.

  • Alleen inn mot Berg gård fra Skedsmo kirkevei. Foto Steinar Bunæs.

    Alleen inn mot Berg gård fra Skedsmo kirkevei. Foto Steinar Bunæs.

  • Låven på Berg gård fra 1907 sett fra tunet. Foto Steinar Bunæs.

    Låven på Berg gård fra 1907 sett fra tunet. Foto Steinar Bunæs.

  • Låven på Berg gård innvendig. Foto Steinar Bunæs.

    Låven på Berg gård innvendig. Foto Steinar Bunæs.

  • Treledningen for Skedsmo vannverk fra 1923 passerte Berg og inngikk i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. Hallvard Berg har tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923. Foto Steinar Bunæs.

    Treledningen for Skedsmo vannverk fra 1923 passerte Berg og inngikk i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. Hallvard Berg har tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923. Foto Steinar Bunæs.

  • På låven har Hallvard Berg tatt vare på treledninger av ulike størrelser som ble brukt av Skedsmo vannverk fra 1923. Foto Steinar Bunæs.

    På låven har Hallvard Berg tatt vare på treledninger av ulike størrelser som ble brukt av Skedsmo vannverk fra 1923. Foto Steinar Bunæs.

  • Det delvis nedgravde bassenghuset sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.

    Det delvis nedgravde bassenghuset sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.

  • Fasaden av renseanlegget med boligdelen fra den siden som vender mot Berg gård. Foto Steinar Bunæs.

    Fasaden av renseanlegget med boligdelen fra den siden som vender mot Berg gård. Foto Steinar Bunæs.

Kilder og litteratur

Videre lesing

  • Skogvold, Jens: «Før og under en bondebegravelse på gården Berg i Skedsmo.» I Skytilen nr. 1, 1994, s. 5.


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.

v

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Berg_(Lillestrøm_gnr._25)&oldid=2094574»