Blaker

Blaker er ei bygd i Lillestrøm kommune. Den omfatter de delene av kommunen som ligger sør for Glomma og øst for ei linje som strekker seg i sørlig fra det østlige Sørumsand og vest for Varsjøen. En person fra Blaker kalles blakværing.

Blaker skanse, artilleribygningen og krutthuset.
Foto: Chris Nyborg (2014)
Kraftutbygginga på Rånåsfoss i åra 1917-1922 endret mye i Blaker. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering
Foto: Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.

Geografisk svarer Blaker til Blaker sokn og den tidligere Blaker kommune, som var egen kommune fra 1919 til 1962. Historisk sett har Blaker hatt nært samkvem med Aurskog, Blaker sokn var annekssokn under Aurskog prestegjeld, og var del av Aurskog kommune fram til 1919. Blaker sokn ble overført fra Aurskog til Sørum prestegjeld i 1977. Fra 1962 til 2020 var Blaker del av Sørum kommune. Ved sammenslåinga i 2020 ble Rånåsfoss nord i Blaker overført til Nes kommune.

Blaker består av 31 matrikkelgarder. Fram til 1860-åra lå også gardene Blakersund og Imshaug på nordsida av Glomma til Blaker, men de ble overført til Sørum. I tillegg lå Rustad i Nes prestegjeld til Blaker skattemessig. Det gamle senteret i bygda lå rundt Blaker kirke, med Blaker skanse og gardene Foss, Svarstad, Eid og Huseby. Her har det ligget mange gravhauger, og tidligere var det enda flere her.

Blaker har tre tettsteder: Blaker, Rånåsfoss og Hogsetfeltet. I tillegg ligger de østligste boligfeltene på Sørumsand i det gamle Blaker.

Næringsliv

Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig Mørk Andelsmeieri (1939-1961) og Blaker meieri (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere camembert, som på folkemunne fikk navnet «blakerost».

Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. Georg Brochmann i Blaker, skansen og skolen fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket:

Det er mange slags romerikinger. Ytterpunktene er den seige, tunge typen som utmerker de utpregede jordbruksdistriktene og den lette, livlige og åpne, preget av livet i skogen, på hogst, kjøring og fløting. Det er den typen en finner mest av i Blaker. Gløgge og troskyldige på samme tid, gode fortellere, flinke og snarrådige, slik som skogsdriften skaper sin mann. Kamerater![1]

Infrastruktur

Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. Den Fredrikshaldske kongevei gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til Aurskog og Høland. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at Blaker skanse ble anlagt i 1683.

Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. Kongsvingerbanen åpnet i 1862, og fikk stasjon på Blaker samme år, og på Rånåsfoss i 1918 i forbindelse med utbygginga av Rånåsfoss kraftstasjon. Blaker tettsted vokste altså fram som stasjonsby, mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også Aurskog-Hølandsbanen, som var i drift fram til 1960, med stasjoner på Fossum, Kvevli og Mork. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer.

Utdanning

Blaker hadde etter skoleloven av 1860 fire folkeskoler: Fossum, Svarstad, Fjuk og Mork. Rånåsfoss skole ble bygd i 1919 i tilknytning til kraftanlegget. I 1938 ble Svarstad skole erstattet av Haugtun skole, som var tiltenkt rollen som sentralskole for kommunen. Elevene ved Rånåsfoss og Fossum ble flyttet dit i tida rundt andre verdenskrig, og i 1962 fulgte elevene fra Mork. Haugtun ble nedlagt som barneskole i 2021, og bygdas eneste gjenværende barneskole skiftet navn fra Fjuk til Blaker skole. Siden Fossum skole ble nedlagt, har en del av elevene lengst vest i bygda gått på skole på Sørumsand. I 2020 ble elevene fra Rånåsfoss overført til Auli skole i Nes.

Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole til på Blaker skanse. Interkommunale Skåningsrud spesialskole holdt til ved sida av Fjuk skole fra 1972 til den i 2021 ble flyttet til Haugtun.

Se også

 
Kart over Blaker og Sørum fra 1775.

Fotnoter

  1. Brochmann 1950, side 15.

Litteratur

  • Georg Brochmann. Blaker, skansen og skolen. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950.
  • Georg Brochmann. Blaker, skansen og skolen, utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004.