Bombemål i Norge under andre verdenskrig

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. mar. 2024 kl. 09:02 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Legger til {{bm}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bombemål avtale. Endelig avtale mellom norske og britiske myndigheter om utvelgelse av bombemål i Norge. Kilde: AIR 2/8002, TNA, Kew, London.

Bombemål i Norge under andre verdenskrig var et spørsmål det ikke alltid hersket full enighet om. Norske eksilmyndigheter var naturligvis positivt innstilt til at allierte flystyrker foretok bomberaid mot strategiske mål i Norge. Det var likevel ikke fritt fram for de allierte å bestemme hvilke mål det var hensiktsmessig å angripe på norsk jord. For oss som jobber med Kjellerhistorien er det av interesse å se hvordan Kjeller flyplass ble vurdert opp mot andre potensielle mål.

Avtale Norge-England

Vedlagte avtale mellom den engelske og den norske regjering av 28.11.1944 omfatter mål i Norge som det var enighet om at engelskmennene kunne bombe. Av denne ser vi at Kjeller er nevnt som bombemål assosiert med G.A.F. (German airforce). På det tidspunkt avtalen ble inngått var imidlertid all virksomhet rundt flyreparasjoner på Kjeller avviklet etter ødeleggelsene ved bombeangrepene der 18.11.1943 og 29.4.1944. Derimot var tyskerne i gang med å etablere et større kommando- og kommunikasjonssenter, jfr. byggingen av Kathedralen og det store anlegget med rombeantenner på Riis. Begge er omtalt under artikkelen Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral.

Bakgrunnen for avtalen er beskrevet i en artikkel på nettsiden til Arcanorvegica. I denne avtalen er det tydelig at norske eksilmyndigheter tidlig startet arbeidet for å ha innflytelse på utvelgelsen av hva som skulle angripes i Norge. Oppgaven var lagt til Forsvarets Overkommando (FO II og FO IV), i samarbeid med S.O.E. og E-kontoret i utenriksdepartementet. Dette ble den utøvende kraften for å verne om norske interesser.

Fredsslutning i sikte?

Det ble påpekt at flere av målene som ble bombet ville ha stor betydning for Norge ved en fredsslutning. Eksempler på dette var fiske- og landbruksvirksomhetene. Andre primære bombemål var Knaben molybdengruver, tungtvannsanlegget på Vemork og flyverkstedene på Kjeller som var de bombemålene. USAAF B-17 Flying Fortress satte 16. november 1943 kursen mot Norge. Kjeller var da dekket av skyer, så denne bombeflygruppen gikk isteden mot sitt sekundære mål: kraftverket på Vemork. Dette skulle få konsekvenser og et etterspill, for bombene traff både kraftstasjonen på Vemork og gjødselfabrikken til Hydro på Rjukan.

Fra norsk side ble det reagert kraftig på angrepet mot Vemork, som på Station List var oppført under «planlagt angrepet på annen måte» og derfor ikke skulle bombes. Enda verre var bombingen av gjødselfabrikken på Rjukan, som ikke sto på listen i det hele tatt.

Bombingen av Kjeller er nevnt her, men var å betrakte som militært mål. Artikkelen omhandler ikke bombingen av Kjeller 29. april 1944. Som det fremgår var det et stort press fra norske eksilmyndigheter om å få til en avtale. Hele artikkelen kan leses på Arcanorvegica

Avtale i november 1944

Den langdryge prosessen ble avsluttet med en endelig formalisert avtale mellom norske og britiske myndigheter om «selection of bombing targets in Norway» 20. november 1944:


Kilder


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.