Borgen (gårder i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 32: | Linje 32: | ||
== Deling av Store Borgen == | == Deling av Store Borgen == | ||
Sogneprestembetet i Christiania solgte gården i to parter i 1825, da da en halvpart, bruksnummer 1 i skjøte 3. mai ble solgt til Ener Andersen, mens den andre halvparten | Sogneprestembetet i Christiania solgte gården i to parter i 1825, da da en halvpart, bruksnummer 1 i skjøte 3. mai ble solgt til Ener Andersen, mens den andre halvparten ble samme år solgt til Ole Syversen. Syversens del fikk bruksnummer 4 og videreførte navnet Store Borgen. | ||
Ener Andersens part ble solgt videre allerede i 1826 for 1000 [[speciedaler]] til høyesterettsadvokat, senere [[Aker sorenskriverembete|sorenskriver i Aker]], stortingsmann, [[stortingspresident]] og statsråd [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]] (1793–1853) og gården fikk da navnet Tuengen etter topografien i området. | Ener Andersens part ble solgt videre allerede i 1826 for 1000 [[speciedaler]] til høyesterettsadvokat, senere [[Aker sorenskriverembete|sorenskriver i Aker]], stortingsmann, [[stortingspresident]] og statsråd [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]] (1793–1853) og gården fikk da navnet Tuengen etter topografien i området. | ||
== Store Borgen gnr. 36/4 == | == Store Borgen gnr. 36/4 == | ||
Sideversjonen fra 8. jun. 2020 kl. 14:24
| Borgen (gårder i Oslo) | |
|---|---|
| |
| Maleri av Marie Tannæs fra 1895. Foto: Oslo Museum
| |
| Først nevnt: | 1170 |
| Sted: | Borgen |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 36 og 40 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Borgenveien 27 (Store Borgen) Tuengveien 10 (Tuengen) Borgenveien 14 (Lille Borgen) Tuengen allé 4 (Lille Borgen) |
Borgen er flere gårder med i dag matrikkelnummer 36 og 40 i Bydel Vestre Aker i Oslo kommune. Navnet kommer av norrønt Byrgin, sammensatt av ordene borg og vin og betyr «naturlig eng». De har gitt navn til boligstrøket Borgen.
Deling, samme eier
Gården er navn i 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya, og ble delt i Store og Lille Borgen allerede i middelalderen, hvor klosteret hadde parter i begge.
Etter reformasjonen ble gårdene krongods fram til 1689 da de ble kjøpt av senere oberst og generalkvartermester Arvid Christian von Storm i skjøte av 11. mai dette året. I 1694 ble de solgt videre til generalauditør Frantz Henrik Schade. Han anla i 1699 Dikemark jernverk og solgte i 1700 gårdene videre generalstabsmedicus Henrik Bonsach.
I skjøte 5. september 1709 ble gårdene solgt videre til Berner-familiens stamfar i Norge, garvermester Morten Berner (1642–1729), og de var hovedsakelig i enkens og senere sønnen Christians eie fram til 1740, da de ble kjøpt av Even Sørenssøn Frogner. Kjøpmann og trelasthandler Iver Elieson (1683–1753), overtok gårdene i skjøte av 17. januar 1646, men overdro den få uker videre til sogneprestembetet i Christiania, som solgte Lille Borgen i 1823, den ene halvparten i Store Borgen i 1825 og den andre halvparten i 1828.
Deling av Store Borgen
Sogneprestembetet i Christiania solgte gården i to parter i 1825, da da en halvpart, bruksnummer 1 i skjøte 3. mai ble solgt til Ener Andersen, mens den andre halvparten ble samme år solgt til Ole Syversen. Syversens del fikk bruksnummer 4 og videreførte navnet Store Borgen.
Ener Andersens part ble solgt videre allerede i 1826 for 1000 speciedaler til høyesterettsadvokat, senere sorenskriver i Aker, stortingsmann, stortingspresident og statsråd Søren Anton Wilhelm Sørenssen (1793–1853) og gården fikk da navnet Tuengen etter topografien i området.
Store Borgen gnr. 36/4
Det senere hovedbolet for Store Borgen fikk bruksnummer 4.
I 1897 ble Sætrangs løkke på 57 dekar kjøpt av Kristiania kommune for Vestre gravlund for byens vestlige områder.
Tuengen gnr. 36/1
Utdypende artikkel: Tuengen (Oslo)
Etter Sørenssens død i 1853 ble gården solgt i 1856 for 14 000 spd. av bankier og dansk generalkonsul Severin Christian Andersen (1817–1899), og hans enke Charlotte Andersen (født Kraft 1822–1907) eide den deretter. Folketellingen i 1875 viser at det da bodde 14 personer på gården, herav 10 tjenestefolk og gårdspersonale.
I 1897 ble Møllerløkken på 74 dekar kjøpt av Kristiania kommune for Vestre gravlund for byens vestlige områder.
Ved Charlotte Andersens død i 1907 gikk Tuengen over til pleiesønnen, banksjef Jens Ludvig Andersen Aars (1852–1919) i henhold til skifteattest og testamente. Etter Aars' død solgte hans enke Hansine Henriette Andersen Aars, født Vogt gården til Halfdan Nobel Roede i skjøte av 1. september 1919. Roede utparsellert etter hvert mye av eiendommen, men våningshuset og et uthus er bevart.
Lille Borgen gnr. 40/1
Lille Borgen gnr. 36/?
Kilder
- Borgen gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket