Brøstsaga: Forskjell mellom sideversjoner
(justerte lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Gamle Brøstsaga oppgangssag.jpg|Den gamle oppgangssaga|Ukjent, ca. 1900}} | ||
'''[[Brøstsaga]]''' var opphavleg ei [[oppgangssag]] som vart bygd opp kring 1870 ved den gamle vasskanalen [[Sagelva (Lesja)|Sagelva]] | '''[[Brøstsaga]]''' var opphavleg ei [[oppgangssag]] som vart bygd opp kring 1870 ved den gamle vasskanalen [[Sagelva (Lesja)|Sagelva]] nær fylkesgrensa mellom Oppland og Møre og Romsdal. Det var gardane [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] i [[Øverdalen (Rauma)|Øverdalen]] i [[Romsdalen]] og [[Stuguflotten]] og [[Nystugu]] i [[Lesja]] som bygde denne saga. | ||
Det første bladet i oppgangssaga vart smidd av ein bygdesmed. I 1890-åra vart det bytta ut med eit tynnare, valsa blad. I 1917 bygde brukaren i Ner-Brøste om saga til sirkelsag. Under bygginga av [[Raumabanen]] vart det skore mykje svillar og annan materialer til anlegget. | Det første bladet i oppgangssaga vart smidd av ein bygdesmed. I 1890-åra vart det bytta ut med eit tynnare, valsa blad. I 1917 bygde brukaren i Ner-Brøste om saga til sirkelsag. Under bygginga av [[Raumabanen]] vart det skore mykje svillar og annan materialer til anlegget. | ||
Litt om [[Ner-Brøste_(Rauma)#Skogsdrift|skogsdrifta på Ner-Brøste]]. | |||
Etter krigen var saga i vanleg drift, og brukte fram til 1959 vatnet frå Sagelva som kraftkjelde. I åra etter 1999 er saga bygd opp att av [[Brøste-Stueflotten Kulturlag]] slik at den i dag utgjer hovuddelen av [[Sagelva Vasskraftsenter]]. | Etter krigen var saga i vanleg drift, og brukte fram til 1959 vatnet frå Sagelva som kraftkjelde. I åra etter 1999 er saga bygd opp att av [[Brøste-Stueflotten Kulturlag]] slik at den i dag utgjer hovuddelen av [[Sagelva Vasskraftsenter]]. | ||
== | ==Gamle og nye bilde frå saga== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Gamle Brøstsaga spindelsag.jpg|Den gamle sirkelsaga | |||
Bilde:Brøstsaga 2 001.jpg|Saging sist på 1940-talet? | |||
Bilde:Brøstsaga 1 001.jpg|Kvilepause sist på 1940-talet? | |||
Bilde:Lager Brostsaga.jpg|Gamalt lager | |||
Bilde:Brostsaga2005-1.jpg|Saga i 2005 | Bilde:Brostsaga2005-1.jpg|Saga i 2005 | ||
Bilde:Brostsaga2005-2.jpg|Saga i 2005 | Bilde:Brostsaga2005-2.jpg|Saga i 2005 | ||
Linje 16: | Linje 22: | ||
===Kjelder=== | ===Kjelder=== | ||
*Kylling, Asmund 2006: Brøstsaga i Lesja. Utvikling frå 1870. ''Treteknisk Informasjon'' nr 1 s. 31-34. | *Kylling, Asmund 2006: Brøstsaga i Lesja. Utvikling frå 1870. ''Treteknisk Informasjon'' nr 1 s. 31-34. | ||
[[Kategori:Rauma kommune]] | [[Kategori:Rauma kommune]] | ||
[[Kategori:Lesja kommune]] | [[Kategori:Lesja kommune]] | ||
[[Kategori: Bjorli]] | [[Kategori:Bjorli]] | ||
[[Kategori: Øverdalen]] | [[Kategori:Øverdalen (Rauma)]] | ||
[[Kategori: Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
{{artikkelkoord|62.27750|N|8.12040|Ø}} | {{artikkelkoord|62.27750|N|8.12040|Ø}} | ||
{{nn}} | {{nn}} |
Nåværende revisjon fra 26. mai 2023 kl. 08:17
Brøstsaga var opphavleg ei oppgangssag som vart bygd opp kring 1870 ved den gamle vasskanalen Sagelva nær fylkesgrensa mellom Oppland og Møre og Romsdal. Det var gardane Ner-Brøste i Øverdalen i Romsdalen og Stuguflotten og Nystugu i Lesja som bygde denne saga.
Det første bladet i oppgangssaga vart smidd av ein bygdesmed. I 1890-åra vart det bytta ut med eit tynnare, valsa blad. I 1917 bygde brukaren i Ner-Brøste om saga til sirkelsag. Under bygginga av Raumabanen vart det skore mykje svillar og annan materialer til anlegget.
Litt om skogsdrifta på Ner-Brøste.
Etter krigen var saga i vanleg drift, og brukte fram til 1959 vatnet frå Sagelva som kraftkjelde. I åra etter 1999 er saga bygd opp att av Brøste-Stueflotten Kulturlag slik at den i dag utgjer hovuddelen av Sagelva Vasskraftsenter.
Gamle og nye bilde frå saga
Kjelder
- Kylling, Asmund 2006: Brøstsaga i Lesja. Utvikling frå 1870. Treteknisk Informasjon nr 1 s. 31-34.