Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)
Brakalsvålet øvre under Skinnarbøl var husmannsplass og senere et småbruk i tidligere Vinger kommune. Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for Digeren der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.
Brakalsvålet øvre | |
---|---|
Brakalsvålet øvre med Digeren i bakgrunn. Foto: Widerøes Flyveselskap (1957).
| |
Alt. navn: | Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla |
Først nevnt: | 1785 |
Utskilt: | 1950 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 7 |
Bnr: | 12 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Første gang Brakalsvålet nevnes var det snakk om bare en husmannsplass, det var nåværende Brakalsvålet nedre. Bare 10 år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen (1746 – 1812) og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marte Olsdatter (1750 – 1803). De hadde seks barn og de tre eldste var nok født her på den nye plassen. Berger overlot plassen til sønnen Amund Bergersen (1781 – 1850) som var eldst.
Amund var i sitt første ekteskap gift med Marte Nålsdatter (1785 – 1821). Hun døde i barsel da deres sjette barn ble født, og snaue tre måneder etter var Amund gift på nytt, nå med Olea Kari Kristiansdatter (1798 – 1864) fra Bratberget og fikk i årene fram til 1836 sju barn med henne.
Ingen av Amund Bergersens barn ble i Brakalsvålet. Da Amund døde i 1850, kom Arne Torstensen (1822 – 1906) fra Vangen i Eidskog og kona Berte Pedersdatter (1815 – 1900) fra Brandval hit. Arne og Berte fikk fem barn i årene 1844 til 1856.
"Husmand med Jord", Arne Torstensen, kunne i 1865 fø en besetning på 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, i 1875 1 hest, 3 kyr og 5 sauer. Såkornet var 2½ tønner bygg og 4 tønner poteter i 1865, 3¼ tønner korn, 5 tønner poteter og 1 skjeppe erter i 1875. Barna hadde da flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Thorenius som da bisto foreldrene, og som i 1891 er "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.
Ved folketellingen i 1900 bodde Arne i Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Kort etter kommer det nye brukere, nemlig Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra Arvetorpet i Brandval. Han hadde vært på Tekstebakken en tid, og han og Ole Andreassen på Brakalsvålet nedre var svogere.
Ole Arnesen og kona Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra Kalvberget hadde sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961) som deretter overtok. Kasper var gift med Karen Otilie Lauritsdatter (1908 – 1998) fra Torp i Brandval og hadde sønnen Alf Oskar Brakalsvålet (1930 – 1962).
Kasper kjøpte eiendommen i 1950 og tok senere Brakalsvålet som familienavn.
12 | Brakalsvålet øvre | 0 mark 80 øre | Kasper Olsen |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 189. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gravminner i Norge, DIS
- Oustbøl i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Arne Thorstensen, Bravkarlsvolet i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Arne Thostensen, Pladsen Brakalsvolet i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Arne Torstens., Brakalsvaalet i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Arne Torsteinsen Brakaldsvaala, Brakaldsvaala, nordre i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Arnesen, Bravkarlsvålet (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Koordinater: 60.17004733° N 12.14958940° Ø