Brattberget under Skansgården

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. mai 2024 kl. 07:55 av Per tore (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Brattberget
Volden, Brattberget, Skansgårdsætra, kart 1781.jpg
Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Brattberget på Vinger Finnskog. I sørøst ses Skansgaards Volden. Alternativt kart, se Bendikstorpet og/eller Willumstorpet. Kartverkets historiske arkiv (1781).
Alt. navn: Bratberget
Først nevnt: 1767
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: Umatrikulert
Type: Boligeiendom, tidligere husmannsplass
Husmannsplassen Brattberget på Vinger Finnskog.
Foto: Rudolf Bråten (1976).

Brattberget er en tidligere husmannsplass under SkansgårdenVinger Finnskog i tidligere Vinger kommune. Den er nevnt i 1767 da Johan Mattsson Ampiainen og Berte Olsdatter hadde datteren Olia til dåp i Vinger kirke. Før Johan kom til Brattberget var han husmann på Skansgårdeie i 1761 og på Willumstorpet i 1764.

Neste gang Brattberget nevnes er i 1792 da Erik Eriksen og Marie Mathisdatter bor her da datteren Maria blir døpt. Deretter nevnes plassen i 1808 da Anders Olsen født 1768 fra Ingelsrud i Eidskog og Berte Bergersdatter Valkoinen født 1772 fra Volden fikk sønnen Ole. Både Ole og faren Anders døde på Brattberget i 1809.

I 1820-årene kom Gustav Pedersen fra Bendikstorpet (1792 – 1858) til Brattberget, og denne familien har vært her siden. Gustav giftet seg i 1824 med Lisbet Hansdatter Kirniunen født 1791 fra Femoen på Brandval Finnskog. Ekteparet fikk fem barn: Peder i 1825, Kristian (1826 – 1827, druknet i brønnen), Arne i 1828, Hans i 1829 og Gustav i 1831. Alle fem var født i Brattberget. Arne og Hans var hjemdøpte og døde kort etter fødselen.

Moren Lisbet Hansdatter døde 40 år gammel, og Gustav giftet seg på nytt i 1833 med Ingeborg Torgalsdatter født 1801 fra Tekstebakken. Lisbet og Gustav fikk datteren Anne Marie i 1833 og sønnene Ole i 1835 og Halvor (1838 1923). Ved folketellingene fra 1865 til 1891 var begge sønnene med hver sin familie brukere av Brattberget.

Ole var gift med Gunhild Eriksdatter født 1836 fra Vastaberget og fikk sju barn: Gunerius i 1863, Eilert i 1864, Embret i 1866, Ole i 1869, Bernhard i 1872, Else Marie i 1874 og Thea Oline i 1876.

Halvors kone var Anne Andersdatter (1833 – 1920) fra Fulurønningen fra Sør-Odal og sammen hadde de barna Gurine født i 1863, Albert i 1869, Bernhard i 1873, Ida Pauline i 1877 og Annar Hagbart i 1881.

I 1865 sådde hver av de to brødrene ¼ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og satt 3 tønner poteter. Mens Ole hadde 3 kyr, 7 sauer og 1 geit, hadde også Halvor 3 kyr, men bare 6 sauer og ingen geit. Det var åtte beboere på Brattberget dette året, og begge brødrene er oppgitt å være husmenn med jord. Moren, Ingeborg, bor sammen med dem som føderådskone.

Mye tyder på at brødrene delte plassen likt mellom seg, for ti år senere kunne begge så 3 skjepper bygg, 3 skjepper havre, ¼ tønne blandkorn og sette 3 tønner poteter. Begge hadde også 2 kyr og et lite antall sauer. Moren var gått bort før 1875, men ungeflokken hadde økt slik at det da var 13 personer under samme tak - det var kun ett bebodd hus i Brattberget i 1875.

Men ved folketellingen for 1891 ser det ut til at de to familiene bodde adskilt siden bostedet for brødrene var henholdsvis 040 og 041 Bratberget. Ole Gustavsens familie flyttet fra Brattberget før 1900, mens Halvor fortsatt var husmann med jord her både i 1900 og 1910.

Halvors andrefødte, Albert Halvorsen, ble bruker av Brattberget etter faren. Ved folketellingen i 1900 bor Albert som ugift sønn og tømmerhogger i Brattberget sammen med sine foreldre, noe han fortsatt gjør ti år senere. Han hadde i løpet av disse årene steget i gradene og er i 1910 "skogsfuldmægtig" hos Westye Egeberg som var eier av Skansgårdskogen. På Brattberget var det innlosjert ni menn under folketellingen torsdag 1. desember dette året. Disse hadde midlertidig tilhold på Brattberget og var alle skogsarbeidere og gårdbrukere, så det må da ha pågått tømmerdrift i området i nærheten av plassen.

I 1913 giftet Albert seg med Tora Kaspara Theodordatter Soikkainen født i 1890 fra Bru under Østby i søndre Høland, og ved folketellingen i 1920 har de barna Harald født i 1914, Torleif i 1917 og Andreas i 1918. Barnas farfar, Halvor, var tidligere i 1920 blitt enkemann og ved tellingen er han alderspensjonist og "husmann i dagarbeide" i en alder av 82 år.

I 1923 fikk Albert og Tora datteren Valborg Johanne (1923 –2015 ) og i 1925 sønnen Ole Albert. Albert døde i 1963 og Tora i 1981.

"Ned for veien er det et tømmerhus gjemt i skogen."
Foto: Per Tore Broen (2020).

Lokalhistorikeren Rudolf Bråten skrev dette etter å ha besøkt Brattberget i 1976:

En gjenvokst plass, noe åpent ved husene. Ved stua står et epletre slik som på mange forlatte bruk. Låven som har stått i selve bratta er nedrevet og materialene er fraktet vekk. Den har vært av nyere dato. Stue og fjøs oppe på flata. Veien kommer ned for låven, gjennom det som en gang har vært jordet. Den går ikke lenger enn til stua. Ned for veien er det et tømmerhus gjemt i skogen.

(...) Oppe på en høyde i ber­get, Brattberget, lå den gang Skansgard sæter, straks ovenfor nåværende plassen, Brattberget. En annen plass lå der på de gamle kart, Villandstor­pet, som synes ligge der nåværende plassen Brattberget ligger. Ei myr lig­ger det der, Velandsmyra, som antagelig har navnet etter Villandstorpet. Myra går like til nåværende Masterudveien.

– Rudolf Bråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.16464° N 12.2342° Ø