Bydel St. Hanshaugen: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Bydel St. Hanshaugen}} | {{forside|Bydel St. Hanshaugen}} | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Colletts gate 141019.jpg|Utsikt fra [[St. Hanshaugen park|St. Hanshaugen]] mot [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] og [[Ellef Ringnes (1842–1929)|Ellef Ringnes]]' villa «Kairo».|[[Leif-Harald Ruud]]|2014}} | ||
{{thumb|St Hanshaugen Oslo with restaurant.jpg|Postkort som viser restaurant Hasselbakken på St. Hanshaugen, sannsynligvis tidlig på 1900-tallet.}} | |||
<onlyinclude>Området har siden det ble utviklet på midten av [[1800-tallet]] hatt nokså høye boligpriser, og har derfor hatt et middelklassepreg. | '''[[Bydel St. Hanshaugen]]''' er en av [[Oslo bydeler]] med 39 673 innbyggere (2019). Den har navn etter haugen i [[St. Hanshaugen park]]. Navnet brukes også om et strøk i bydelen, [[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]], som ligger ved parken. Bydelen strekker seg fra nordover fra [[Oslo sentrum]], opp til [[Marienlyst]] og [[Ullevål universitetssykehus]]. I øst markerer Uelands gate grensen mot bydel [[Bydel Sagene|Sagene]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Området har siden det ble utviklet på midten av [[1800-tallet]] hatt nokså høye boligpriser, og har derfor hatt et middelklassepreg. Etter hvert har prisene steget enda mer, slik at bydelen i [[2007]] hadde de nest høyeste boligpriser av alle kommuner og bydeler. Bare [[Bydel Frogner]] hadde dyrere boliger. </onlyinclude> | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
<onlyinclude>Rundt [[Schwensens gate]] har man funnet flere førkristne graver, og på [[Blåsen]] er det funnet rester av noe som sannsynligvis er et forsvarsanlegg fra [[folkevandringstida]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>Rundt [[Schwensens gate]] har man funnet flere førkristne graver, og på [[Blåsen]] er det funnet rester av noe som sannsynligvis er et forsvarsanlegg fra [[folkevandringstida]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Gården [[Aker (gård)|Aker]] er fra [[eldre jernalder]]. Der var det i [[tidlig middelalder]] både et religiøst sentrum og [[ting]]sted. Den eldste kirken i Oslo, [[Gamle Aker kirke]], står på gårdens grunn. Under den finner man [[Sølvgruvene i Akersberget]], som er den eldste kjente gruva i Norge. </onlyinclude> | <onlyinclude>Gården [[Aker (gård)|Aker]] er fra [[eldre jernalder]]. Der var det i [[tidlig middelalder]] både et religiøst sentrum og [[ting]]sted. Den eldste kirken i Oslo, [[Gamle Aker kirke]], står på gårdens grunn. Under den finner man [[Akersberget gruver|Sølvgruvene i Akersberget]], som er den eldste kjente gruva i Norge. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Da Oslo ble flyttet vest for [[Bjørvika]] i [[1624]] ble det meste av området som utgjør bydelen lagt ut ved jordegodsgaver av [[Christian IV]]. Grunnen til flere eksisterende gårder ble gitt til borgerne som beitemark. </onlyinclude> | <onlyinclude>Da Oslo ble flyttet vest for [[Bjørvika]] i [[1624]] ble det meste av området som utgjør bydelen lagt ut ved jordegodsgaver av [[Christian IV]]. Grunnen til flere eksisterende gårder ble gitt til borgerne som beitemark. </onlyinclude> | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
Området fikk et nytt preg på begynnelsen av [[1800-tallet]], da [[Empirekvartalet]] ble utbygd. Denne delen av dagens bydel hadde blitt innlemmet i Christiania i [[1794]]. De viktigste bygningene var [[Militærhospitalet]] fra [[1807]]og [[Rikshospitalet]] fra [[1826]]. Noe senere kom [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav katolske domkirke]] fra [[1856]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] fra [[1858]]. I [[1859]] ble, med unntak av et par områder, resten av bydelen innlemmet i Christiania. [[Adamstuen]] og Marienlyst ble overført fra [[Aker herred]] først i [[1948]]. | Området fikk et nytt preg på begynnelsen av [[1800-tallet]], da [[Empirekvartalet]] ble utbygd. Denne delen av dagens bydel hadde blitt innlemmet i Christiania i [[1794]]. De viktigste bygningene var [[Militærhospitalet]] fra [[1807]]og [[Rikshospitalet]] fra [[1826]]. Noe senere kom [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav katolske domkirke]] fra [[1856]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] fra [[1858]]. I [[1859]] ble, med unntak av et par områder, resten av bydelen innlemmet i Christiania. [[Adamstuen]] og Marienlyst ble overført fra [[Aker herred]] først i [[1948]]. | ||
I [[1890-åra]] begynte det å springe opp leiegårder i området, og strøket St. Hanshaugen ble kraftig fortettet. | I [[1890-åra]] begynte det å springe opp leiegårder i området, og strøket St. Hanshaugen ble kraftig fortettet. I 1924 gikk så daværende Kristiania kommune i gang med en av sine største boligsatsninger, nemlig oppføringen av Ilakomplekset. Utbyggingen pågikk trinnvis fram til 1933, og de 725 boligene er fordelt på [[Herman Foss gate (Oslo)|Herman Foss gate]], [[Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate]], [[Diriks’ gate (Oslo)|Diriks' gate]], [[Evald Ryghs gate]], [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]], [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] og [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]]. Sentralt i komplekset, med adresse Fougstads gate 10 og synlig fra store deler av indre Oslos østre deler, ligger den monumentale [[Ila skole]]. Bak bebyggelsen på Ila, nordvest for Colletts gate, ligger så [[Lovisenberg]]. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Dalsbergstien 140822.jpg|Dalsbergstien er en viktig gjennomfartsåre i bydel St. Hanshaugen. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2014)}} | |||
Fil:Damstredet 140609.jpg|Bebyggelsen ved [[Sigrun Bergs plass]] i den vestligste delen av Damstredet sett fra Akersveien. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}} | |||
Fil:Lovisenberg 131208.jpg|Det gamle våningshuset fra «løkkeperioden» står fortsatt blant sykehusbygningene på Lovisenberg. {{byline|Leif-Harald Ruud (2013)}} | |||
Fil:Geitmyra gård 140315.jpg|Geitmyra hovedgård ligger inne på Nordre Gravlunds område, lengst nord i bydelen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}} | |||
Fil:Ila skole 070922.jpg|Loppemarked på Ila skole. Den monumentale bygningen er et landemerke i indre by. {{byline|Leif-Harald Ruud (2007)}} | |||
Fil:Bolteløkka alle 100118.jpg|Parti fra Bolteløkka allé med Bolteløkka skole i bakgrunnen til høyre. {{byline|Leif-Harald Ruud|2010}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Bydel_St._Hanshaugen «Bydel St. Hanshaugen»], Wikipedia | ||
* [https://einnsyn.no/moeteregistrering?id=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2F79EB6958-0664-44EA-97CA-E08E2E335FE6 ''Komitebehandlingen i St. Hanshaugen Oppvekst- kultur- og lokalsamfunnskomite, sakspapier 11.02.2020.''] | * [https://einnsyn.no/moeteregistrering?id=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2F79EB6958-0664-44EA-97CA-E08E2E335FE6 ''Komitebehandlingen i St. Hanshaugen Oppvekst- kultur- og lokalsamfunnskomite, sakspapier 11.02.2020.''] | ||
Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Bydel St. Hanshaugen er en av Oslo bydeler med 39 673 innbyggere (2019). Den har navn etter haugen i St. Hanshaugen park. Navnet brukes også om et strøk i bydelen, St. Hanshaugen, som ligger ved parken. Bydelen strekker seg fra nordover fra Oslo sentrum, opp til Marienlyst og Ullevål universitetssykehus. I øst markerer Uelands gate grensen mot bydel Sagene.
Området har siden det ble utviklet på midten av 1800-tallet hatt nokså høye boligpriser, og har derfor hatt et middelklassepreg. Etter hvert har prisene steget enda mer, slik at bydelen i 2007 hadde de nest høyeste boligpriser av alle kommuner og bydeler. Bare Bydel Frogner hadde dyrere boliger.
Historie
Rundt Schwensens gate har man funnet flere førkristne graver, og på Blåsen er det funnet rester av noe som sannsynligvis er et forsvarsanlegg fra folkevandringstida.
Gården Aker er fra eldre jernalder. Der var det i tidlig middelalder både et religiøst sentrum og tingsted. Den eldste kirken i Oslo, Gamle Aker kirke, står på gårdens grunn. Under den finner man Sølvgruvene i Akersberget, som er den eldste kjente gruva i Norge.
Da Oslo ble flyttet vest for Bjørvika i 1624 ble det meste av området som utgjør bydelen lagt ut ved jordegodsgaver av Christian IV. Grunnen til flere eksisterende gårder ble gitt til borgerne som beitemark.
I 1730-åra begynte man å bygge i området som senere ble kjent som Hammersborg. Bebyggelsen besto av små trehus langs krokete og smale gater. Mange av disse ble revet i løpet av 1930-åra, men noen hus ble bevart. Mot slutten av 1700-tallet kom det også trehus på Bergfjerdingen. Også her er noen hus bevart.
Området fikk et nytt preg på begynnelsen av 1800-tallet, da Empirekvartalet ble utbygd. Denne delen av dagens bydel hadde blitt innlemmet i Christiania i 1794. De viktigste bygningene var Militærhospitalet fra 1807og Rikshospitalet fra 1826. Noe senere kom St. Olav katolske domkirke fra 1856 og Trefoldighetskirken fra 1858. I 1859 ble, med unntak av et par områder, resten av bydelen innlemmet i Christiania. Adamstuen og Marienlyst ble overført fra Aker herred først i 1948.
I 1890-åra begynte det å springe opp leiegårder i området, og strøket St. Hanshaugen ble kraftig fortettet. I 1924 gikk så daværende Kristiania kommune i gang med en av sine største boligsatsninger, nemlig oppføringen av Ilakomplekset. Utbyggingen pågikk trinnvis fram til 1933, og de 725 boligene er fordelt på Herman Foss gate, Fougstads gate, Diriks' gate, Evald Ryghs gate, Uelands gate, Colletts gate og Geitmyrsveien. Sentralt i komplekset, med adresse Fougstads gate 10 og synlig fra store deler av indre Oslos østre deler, ligger den monumentale Ila skole. Bak bebyggelsen på Ila, nordvest for Colletts gate, ligger så Lovisenberg.
Galleri
Dalsbergstien er en viktig gjennomfartsåre i bydel St. Hanshaugen.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Bebyggelsen ved Sigrun Bergs plass i den vestligste delen av Damstredet sett fra Akersveien.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Det gamle våningshuset fra «løkkeperioden» står fortsatt blant sykehusbygningene på Lovisenberg.Foto: Leif-Harald Ruud (2013)
Geitmyra hovedgård ligger inne på Nordre Gravlunds område, lengst nord i bydelen.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Loppemarked på Ila skole. Den monumentale bygningen er et landemerke i indre by.Foto: Leif-Harald Ruud (2007)
Parti fra Bolteløkka allé med Bolteløkka skole i bakgrunnen til høyre.Foto: Leif-Harald Ruud (2010).
