Byhistorie og arkitektur på Osebakken
| ||||
| Kulturminneløypa.no | ||||
| presenterer løyper i Porsgrunn | ||||
| utdypende informasjon hos oss | ||||
<googlemap version="0.9" lat="59.145788" lon="9.657037" type="map" zoom="16" width="260" height="870" selector="no" scale="no" controls="none" style="display: inline; clear: right; float: right; overflow:hidden"> 6#B2758BC5 59.150025, 9.654708, Tekniker'n Tekniker'n 59.150113, 9.659257, Apotekergården Apotekergården 59.148952, 9.65857, Radehuset Radehuset 59.147968, 9.658034, Hallsgate 1 Hallsgate 1 59.147659, 9.657433, Slakter Sjuves hus Slakter Sjuves hus 59.147098, 9.656961, Storgata 187 Storgata 187 59.146108, 9.656618, Storgata 185, Isinspektør Jørgen Melgaard Jørgen Melgaard 59.145591, 9.656768, 15-øresbazaren 15-øresbazaren 59.143698, 9.656017, Vauverts gård Vauverts gård 59.144875, 9.656221, Det norske Lloyds gård Det norske Lloyds gård 59.144044, 9.657068, Osebrogata Osebrogata 59.144039, 9.656703, Mæl-Antons gård Mæl-Antons gård 59.144369, 9.65694, Osebrogata 1 Osebrogata 1 59.143335, 9.65768, Carl Reynolds Carl Reynolds 59.142682, 9.658179, Aksel Zachariassen (Azach) Aksel Zachariassen 59.142385, 9.65768, Østre Brygge Østre Brygge 59.142729, 9.656253, Floodegården Floodegården 59.14293, 9.656253, Condrupgården Condrupgården 59.14159, 9.654976, Tollboden Tollboden </googlemap>
Byhistorie og arkitektur på Osebakken er en løype som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Porsgrunn kommune i Telemark fylke.
Vandringen på Osebakken i Porsgrunn bringer oss langs bygninger på Osebakken i det som tidligere var Gjerpen sogn og menneskene som bodde og arbeidet der en gang. Startpunktet er ved Tekniker'n som var med å la grunnstenen for byens industrielle utvikling, fortsetter til Radehuset via Apotekergården . Storgata mot sentrum leder til håndverkerstrøket bak Hallsgate, Ligata og Vognmannsgata . Området hadde skjenkesteder, og bøndene som kom til byen for å selge varene sine kom gjerne over Ligata og Nyorkgata. Storgata 197 var Slakter Sjuves hus, og på veien til Stengane passeres Wiibebakken.
I området her har mange markante personligheter både i Porsgrunn og utenfor sett dagens lys eller bodd, isinspektør Jørgen Melgaard bodde i Storgata 185, i 167 lå Mæl-Antons (Anton Johansen) kolonialforretning, Carl Reynolds som grunnla IOGT i Norge bodde i Osebrogata 6 og i Osebrogata 9 ble Aksel Zachariassen (Azach), som var et fremtredende medlem av arbeiderbevegelsen, født. Flere andre bygninger har historier å fortelle, i Storgata 181 lå 15-øresbazaren, og ved Stengane ligger en gammel rød sjøbod som tilhørte Borgestad gård, på Osebakken lå vervane og der nå boliger er bygget i Storgata 180 stod Norges første forretningsgård for et forsikringsselskap - Det norske Lloyds.
Den siste etappen begynner ved krysset mellom Osebro og Slottsbrogata som er et av de eldste trafikknutepunktene i Porsgrunn, her møttes trafikken fra Vallermyrene, søndre deler av Gjerpendalen og Skien. På vei til Osebrogata ligger Vauverts gård ved Porsgrunnselva på den andre siden av broen. Gården ble bygget etter at en brann herjet strøket ved Lilleelva i 1865. I Osebrogata 1 var det pensjonat på begynnelsen av 1800-tallet, og på Østre brygge var det passasjer- og godstrafikk, først med skip og senere ble en bussterminal lagt hit. Videre langs Storgata lå Floodegården frem til brannen i 1951 og Condrupgården som minner fremdeles om Porsgrunns storhetstid i da seilskipene dominerte havnen er siste stopp før vandringen avsluttes ved Tollboden på Rådhusplassen.
Stoppesteder underveis
Flere stoppesteder er ikke angitt på kartet til høyre.
- Tekniker'n
Skiensfjordens mekaniske fagskole hadde sin opprinnelse i den private skolen som foregangsmannen Rasmus Jørgensen Brønlund (1824–1894) startet i tilknytning til sitt eget mekaniske verksted på Vestsiden i Porsgrunn i 1884, og kalte denne «Skiensfjordens Skole til Uddannelse af mekaniske Arbeidere».
Skolen ble disse første årene privat finansiert, med tilstrømningen av elever gjorde at Gunnar Knudsen på Borgestad donerte en tomt på Osebakken, senere Skiensgate 18 til en ny skolebygning, tegnet av byens kjente arkitekt Haldor Larsen Børve, og høsten 1894 ble grunnsteinen for nybygget lagt ned. Da skolebygningen sto ferdig i 1895, og var klar til å tas i bruk, tok staten over ansvaret og sikret den videre drift. Samtidig endret skolen navn til Skiensfjordens Mekaniske Fagskole. Skolebygningen er oppført i rød teglstein i historisme-stil. Men sin forbedrede økonomiske stilling kunne skolen i 1911 utvide med en elektroteknisk avdeling. Etter at bestyrer Kristian Dicks svigermor i 1893 hadde fått oppført en praktvilla i hollandskinspirert nyrenessanse på hjørnetomta i Jernbanegata 6, (kalt Holens gård etter den etterfølgende eier), overlot han tjenesteleiligheten sin, slik at arkitekt Børve i 1922 kunne utvide skolebygningen med en en påbygd verkstedhall med fløyer på baksiden som vendte ut mot elva.
I 1972 flyttet skolen inn i lokalene på Kjølnes. Skolen endret da navn til Telemark tekniske skole. Inntil 1972 hadde skolen utdannet teknikere, men fra 1972 ble det også utdannet ingeniører. I 1994 ble skolen fusjonert med Høyskolen i Telemark. Fylkeskommunen kjøpte da bygget og drev Osebakken videregående skole her fram til i 2007. Senere har en privatskole overtatt lokalene. Verkstedhallen på baksiden ble bygget om til boliger i 2012. Arkitektfirmaet Børve & Borchenius sto ansvarlig for ombyggingen og mottok samme år Porsgrunn kommunes byggeskikkpris for prosjektet.
Fram til 1977 var ingeniørutdanningen og teknikerutdanningen samlet i Telemark tekniske skole under fylkeskommunens eierskap. I 1977 ble Telemark tekniske fagskole etablert og var fylkeskommunens ansvar. I 1978 ble ingeniørutdanningen statens ansvar og fikk navnet Telemark ingeniørhøgskole. Sivilingeniørutdanningen i Telemark ble etablert som egen enhet med eget styre i 1988 og slått sammen med Telemark ingeniørhøgskole i 1992. I 1994 ble Telemark ingeniørhøgskole en avdeling i den nyetablerte Høgskolen i Telemark.
- Osebakken stasjon
- Apotekergården
- Osebakken
Osebakken er en av Porsgrunns eldste bydeler, beliggende på østsiden av Skienselva mot kommunegrensen til Skien i nord.
På 1700-tallet vokste strandstedet rundt elva Leirkup ved Osebakken omtrent samtidig med og uavhengig av etableringen av Porsgrund på Skienselvas vestre bredd. Østsiden ble til innpå 1800-tallet omtalt som Osebakken og vestsiden som Porsgrund. Befolkningen på Osebakken sognet til Gjerpen, strandstedet utviklet seg til ladested under Gjerpen og ble ikke innlemmet i Porsgrunn før i 1842.
- Slakter Sjuves hus
- Stengane
- Storgata 187
- Jørgen Melgaard
- 15-øresbasaren
- Teateret i sjøboden
- Vervane på Osebakken
- Det norske Lloyds gård
- Vervane på Osebakken
- Vauverts gård
- Osebrogata
Osebrogata på Osebakken i Porsgrunn går sørover fra Storgata, følger elva Leirkup, eller Lilleelva som den også kalles, på østsida og krysser denne på Osebru før den ender i Lilleelvgata. Den er 235 meter lang.
Gata har navn etter Osebru. Bebyggelsen består av ni lave, svært gamle trehus som alle ligger langs gatas østside og er nummerert fortløpende. Dette var tidligere nordre del av Kjølnesgata.
I 2015 ble navnet på Osebro endret til Osebru i forbindelse med at samtlige navn på bruer over Lilleelva/Leirkup ble gjennomgått av navnekomiteen.
- Mæl-Antons gård
- Pensjonatet i Osebrogata 1
- Carl Reynolds
- Lilleelva
- Østre brygge
- Floodegården og Condrupgården
- Tollboden
Porsgrunn tollbod er en bygning i Storgata 162 i Porsgrunn og ble oppført i nygotikk i 1891, arkitekt var Haldor Larsen Børve. Fra 1870-årene av ble det opprettet kommunale samlag en rekke steder i landet for salg og skjenking av brennevin, noen steder også for øl og vin. Overskuddet fra samlagene gikk til sosiale tiltak og andre gode formål. I 1873 ble Porsgrunds Brændevinssamlag og fikk i 1887 fikk det enerett til utskjenking i byen. Med stadig økende omsetning og overskudd fikk virksomheten i 1891 anledning til å oppføre bygningen etter Børves tegninger på en tomt hvor det tidligere hadde ligget et skipsverft. Etter en befaring i 1902 besluttet Staten å kjøpe bygningen i 1903, og overtok denne i 1904. Den viktigste leietakeren var siden 1904 tolletaten, men også post, telegraf og sorenskriver har i perioder hatt virksomhet her.
Etter at Tollvesenet avviklet sin virksomhet i bygget i 1997, ble bygningen rehabilitert og Statsbyggs regionkontor sør tok den i bruk i 1999.