Byhistorie og arkitektur på Osebakken

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Byhistorie og arkitektur på Osebakken er en løype som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Porsgrunn kommune i Telemark fylke.

Vandringen på Osebakken i Porsgrunn bringer oss langs bygninger på Osebakken i det som tidligere var Gjerpen sogn og menneskene som bodde og arbeidet der en gang. Startpunktet er ved Tekniker'n som var med å la grunnstenen for byens industrielle utvikling, fortsetter til Radehuset via Apotekergården. Storgata mot sentrum leder til håndverkerstrøket bak Hallsgate, Ligata og Vognmannsgate . Området hadde skjenkesteder, og bøndene som kom til byen for å selge varene sine kom gjerne over Ligata og Nyorkgata. Storgata 197 var Slakter Sjuves hus, og på veien til Stengane passeres Wiibebakken.

I området her har mange markante personligheter både i Porsgrunn og utenfor sett dagens lys eller bodd, isinspektør Jørgen Melgaard bodde i Storgata 185, i 167Mæl-Antons (Anton Johansen) kolonialforretning, Carl Reynolds som grunnla IOGT i Norge bodde i Osebrogata 6 og i Osebrogata 9 ble Aksel Zachariassen (Azach), som var et fremtredende medlem av arbeiderbevegelsen, født. Flere andre bygninger har historier å fortelle, i Storgata 18115-øresbazaren, og ved Stengane ligger en gammel rød sjøbod som tilhørte Borgestad gård, på Osebakken lå vervane og der nå boliger er bygget i Storgata 180 stod Norges første forretningsgård for et forsikringsselskap - Det norske Lloyds.

Den siste etappen begynner ved krysset mellom Osebro og Slottsbrogata som er et av de eldste trafikknutepunktene i Porsgrunn, her møttes trafikken fra Vallermyrene, søndre deler av Gjerpendalen og Skien. På vei til Osebrogata ligger Vauverts gård ved Porsgrunnselva på den andre siden av broen. Gården ble bygget etter at en brann herjet strøket ved Lilleelva i 1865. I Osebrogata 1 var det pensjonat på begynnelsen av 1800-tallet, og på Østre brygge var det passasjer- og godstrafikk, først med skip og senere ble en bussterminal lagt hit. Videre langs Storgata lå Floodegården frem til brannen i 1951 og Condrupgården som minner fremdeles om Porsgrunns storhetstid i da seilskipene dominerte havnen er siste stopp før vandringen avsluttes ved TollbodenRådhusplassen.

Stoppesteder underveis

Flere stoppesteder er ikke angitt på kartet til høyre.

Tekniker'n
Skolebygningen fra 1895, arkitekt Haldor Larsen Børve.
Foto: fra Lund, Carl: Porsgrund 1807-1907 (1907).

Skiensfjordens mekaniske fagskole hadde sin opprinnelse i den private skolen som foregangsmannen Rasmus Jørgensen Brønlund (1824–1894) startet i tilknytning til sitt eget mekaniske verksted på Vestsiden i Porsgrunn i 1884, og kalte denne «Skiensfjordens Skole til Uddannelse af mekaniske Arbeidere».

Skolen ble disse første årene privat finansiert, med tilstrømningen av elever gjorde at Gunnar KnudsenBorgestad donerte en tomt på Osebakken, senere Skiensgate 18 til en ny skolebygning, tegnet av byens kjente arkitekt Haldor Larsen Børve, og høsten 1894 ble grunnsteinen for nybygget lagt ned. Da skolebygningen sto ferdig i 1895, og var klar til å tas i bruk, tok staten over ansvaret og sikret den videre drift. Samtidig endret skolen navn til Skiensfjordens Mekaniske Fagskole. Skolebygningen er oppført i rød teglstein i historisme-stil. Men sin forbedrede økonomiske stilling kunne skolen i 1911 utvide med en elektroteknisk avdeling. Etter at bestyrer Kristian Dicks svigermor i 1893 hadde fått oppført en praktvilla i hollandskinspirert nyrenessanse på hjørnetomta i Jernbanegata 6, (kalt Holens gård etter den etterfølgende eier), overlot han tjenesteleiligheten sin, slik at arkitekt Børve i 1922 kunne utvide skolebygningen med en en påbygd verkstedhall med fløyer på baksiden som vendte ut mot elva.

I 1972 flyttet skolen inn i lokalene på Kjølnes. Skolen endret da navn til Telemark tekniske skole. Inntil 1972 hadde skolen utdannet teknikere, men fra 1972 ble det også utdannet ingeniører. I 1994 ble skolen fusjonert med Høyskolen i Telemark. Fylkeskommunen kjøpte da bygget og drev Osebakken videregående skole her fram til i 2007. Senere har en privatskole overtatt lokalene. Verkstedhallen på baksiden ble bygget om til boliger i 2012. Arkitektfirmaet Børve & Borchenius sto ansvarlig for ombyggingen og mottok samme år Porsgrunn kommunes byggeskikkpris for prosjektet.

Fram til 1977 var ingeniørutdanningen og teknikerutdanningen samlet i Telemark tekniske skole under fylkeskommunens eierskap. I 1977 ble Telemark tekniske fagskole etablert og var fylkeskommunens ansvar. I 1978 ble ingeniørutdanningen statens ansvar og fikk navnet Telemark ingeniørhøgskole. Sivilingeniørutdanningen i Telemark ble etablert som egen enhet med eget styre i 1988 og slått sammen med Telemark ingeniørhøgskole i 1992. I 1994 ble Telemark ingeniørhøgskole en avdeling i den nyetablerte Høgskolen i Telemark.

Osebakken stoppested
Osebakken stoppested
Foto: Kåre Moen/Norsk jernbanemuseum (1947).

Osebakken stoppested var et stoppested og holdeplass på Bratsbergbanen og VestfoldbanenOsebakken i Porsgrunn kommune i Telemark. Den åpnet som holdeplass 9. april 1883 og ble oppgradert til stoppested i juni samme år. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass i 1964, og holdeplassen ble nedlagt 28. mai 1978.

En billettkiosk på stedet ble revet i 1985.

Apotekergården

Apotekergården (Porsgrunn)

Osebakken
Osebakken stoppestedBratsbergbanen, opprettet med banen i 1882, lagt ned i 1978.

Osebakken er en av Porsgrunns eldste bydeler, beliggende på østsiden av Skienselva mot kommunegrensen til Skien i nord.

På 1700-tallet vokste strandstedet rundt elva Leirkup ved Osebakken omtrent samtidig med og uavhengig av etableringen av Porsgrund på Skienselvas vestre bredd. Østsiden ble til innpå 1800-tallet omtalt som Osebakken og vestsiden som Porsgrund. Befolkningen på Osebakken sognet til Gjerpen, strandstedet utviklet seg til ladested under Gjerpen og ble ikke innlemmet i Porsgrunn før i 1842.

Slakter Sjuves hus

Slakter Sjuves hus

Stengane

Stengane

Storgata 187

Storgata 187 (Porsgrunn)

Jørgen Melgaard

Jørgen Melgaard

15-øresbasaren

15-øresbasaren

Teateret i sjøboden

Teateret i sjøboden

Vervane på Osebakken

Vervane på Osebakken

Det norske Lloyds gård

Storgata 180 (Porsgrunn)

Vervane på Osebakken

Vervane på Osebakken

Vauverts gård

Storgata 174 (Porsgrunn)

Osebrogata
Osebrogata sett nordover.
Foto: Roy Olsen (2019).

OsebrogataOsebakken i Porsgrunn går sørover fra Storgata, følger elva Leirkup, eller Lilleelva som den også kalles, på østsida og krysser denne på Osebru før den ender i Lilleelvgata. Den er 235 meter lang.

Gata har navn etter Osebru. Bebyggelsen består av ni lave, svært gamle trehus som alle ligger langs gatas østside og er nummerert fortløpende. Dette var tidligere nordre del av Kjølnesgata.

I 2015 ble navnet på Osebro endret til Osebru i forbindelse med at samtlige navn på bruer over Lilleelva/Leirkup ble gjennomgått av navnekomiteen.

Mæl-Antons gård

Storgata 174 (Porsgrunn)

Pensjonatet i Osebrogata 1

Osebrogata 1

Carl Reynolds

Carl Reynolds

Lilleelva

Lilleelva

Østre brygge

Østre brygge (Porsgrunn)

Floodegården og Condrupgården

Storgata 159 (Porsgrunn)

Storgata 161 (Porsgrunn)

Tollboden
Bygningen i dag.
Foto: Roy Olsen (2021).

Porsgrunn tollbod er en bygning i Storgata 162 i Porsgrunn og ble oppført i nygotikk i 1891, arkitekt var Haldor Larsen Børve. Fra 1870-årene av ble det opprettet kommunale samlag en rekke steder i landet for salg og skjenking av brennevin, noen steder også for øl og vin. Overskuddet fra samlagene gikk til sosiale tiltak og andre gode formål. I 1873 ble Porsgrunds Brændevinssamlag og fikk i 1887 fikk det enerett til utskjenking i byen. Med stadig økende omsetning og overskudd fikk virksomheten i 1891 anledning til å oppføre bygningen etter Børves tegninger på en tomt hvor det tidligere hadde ligget et skipsverft. Etter en befaring i 1902 besluttet Staten å kjøpe bygningen i 1903, og overtok denne i 1904. Den viktigste leietakeren var siden 1904 tolletaten, men også post, telegraf og sorenskriver har i perioder hatt virksomhet her.

Etter at Tollvesenet avviklet sin virksomhet i bygget i 1997, ble bygningen rehabilitert og Statsbyggs regionkontor sør tok den i bruk i 1999.



Kulturminneaaret logo kort.jpg Hele eller deler av Byhistorie og arkitektur på Osebakken er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.