Cappelen: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenke JWC) |
(våpen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Privat gravkammer 1771 Haug kirke Øvre Eiker.jpg|Privat gravkammer ved tårnfoten av [[Haug kirke (Øvre Eiker)]], oppført av forretningsmannen og | [[Fil:D v C tegning seglvåpen 1814.jpg|thumb|250px|Slektsvåpen i seglet som [[Didrich (von) Cappelen]] satt på Grunnloven i 1814, med et signet som også hadde vært brukt av faren Diderich v. C. (død 1794), Skien.]] | ||
{{thumb høyre|Privat gravkammer 1771 Haug kirke Øvre Eiker.jpg|Privat gravkammer ved tårnfoten av [[Haug kirke (Øvre Eiker)]], oppført av forretningsmannen og brukseieren, etatsråd [[Jørgen von Cappelen]] (1715-1785) i 1771.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
'''Cappelen''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. | '''Cappelen''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
==Slektsvåpen== | ==Slektsvåpen== | ||
Våpenskjoldet finnes bl.a. på | Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814. | ||
Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn. | Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn. | ||
Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen | Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen mindre varianter. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
*[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912. | *[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912. | ||
*[[Erik Andreas Thomle|Thomle, Erik Andreas]]: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», [[Christiania]] 1896 | *[[Erik Andreas Thomle|Thomle, Erik Andreas]]: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», [[Christiania]] 1896 | ||
* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet) | |||
[[Kategori:Slekter]] | [[Kategori:Slekter]] | ||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||
Sideversjonen fra 19. aug. 2013 kl. 13:49
Cappelen er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i Tyskland, og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet kapell) som ligger ca 30 km fra Wildeshausen.
Slekten innvandret i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.
Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren August Cappelen fra Ulefoss, en annen Jørgen Wright Cappelen (1805-78), grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.
Slektsmedlemmer har - til dels i flere generasjoner - eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, Gjemsø kloster, Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.
Slektsvåpen
Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814.
Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn.
Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen mindre varianter.
Litteratur
- Cappelen, Hans: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396
- Cappelen, Hans: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 88, København 2003, side 354-365
- Haugen, Lambrecht: «Cappelen-slekten 1627-2008», Rosendal 2008.
- Steffens, Haagen Krog: «Norske Slægter 1912», Kristiania 1912.
- Thomle, Erik Andreas: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», Christiania 1896
- Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)