Carl Konopka: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Carp Konopka''', opprinnelig ''Camillus Konopka'' (født 1848 i København, død 1921) var arkitekt med praksis i Kristiania. Han er særlig kjent for leiegå...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | '''[[Carl Konopka]]''', opprinnelig ''Camillus Konopka'' (født [[1848]] i [[København]], død [[1921]]) var arkitekt med praksis i [[Oslo|Kristiania]]. Han er særlig kjent for leiegårder og villaer, og utførte mer enn 150 private arbeider i Kristiania og [[Aker herred|Aker]], samt noen arbeider utafor dette området. Stilmessig er det særlig [[historisme]]n han arbeidet innenfor, med en del innflytelse fra [[jugendstil]] og [[klassisisme]] i hans senere arbeider. | ||
Konopka kom til Kristiania omkring 1877, og begynte som assistent under [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Sent i [[1879]] etablerte han egen praksis. I 1880-åra hadde han ikke så mange oppdrag, men sto bak flere kirker. Spesielt kan nevnes [[Oslo Østre Frikirke]] i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] (1885), [[Eidsvoll kirke]] (ombygging, 1885) og [[Råholt kirke]] (1888). Fra slutten av 1880-åra begynte han med leiegårder og villaer, og i perioden med høykonjunktur var han svært produktiv. Blant hans trevillaer i [[sveitserstil]] kan nevnes [[President Harbitz' gate]] 24, [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 7 og 9 og [[Karlsborgveien (Oslo)|Karlsborgveien]] 3 (brant ca 1899). Det ble også flere leiegårder i mur, blant annet President Harbitz' gate 2, [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 35–41, [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 33–37 og [[Paulus' plass]] 1-2-3. | Konopka kom til Kristiania omkring 1877, og begynte som assistent under [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Sent i [[1879]] etablerte han egen praksis. I 1880-åra hadde han ikke så mange oppdrag, men sto bak flere kirker. Spesielt kan nevnes [[Oslo Østre Frikirke]] i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] (1885), [[Eidsvoll kirke]] (ombygging, 1885) og [[Råholt kirke]] (1888). Fra slutten av 1880-åra begynte han med leiegårder og villaer, og i perioden med høykonjunktur var han svært produktiv. Blant hans trevillaer i [[sveitserstil]] kan nevnes [[President Harbitz' gate]] 24, [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 7 og 9 og [[Karlsborgveien (Oslo)|Karlsborgveien]] 3 (brant ca 1899). Det ble også flere leiegårder i mur, blant annet President Harbitz' gate 2, [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 35–41, [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 33–37 og [[Paulus' plass]] 1-2-3. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
* [http://snl.no/Carl_Konopka Carl Konopka] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Carl_Konopka Carl Konopka] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://www.arkitekturhistorie.no/arkitekter/norge/konopka.carl.html Carl Konopka] på Arc! | |||
{{DEFAULTSORT:Konopka, Carl}} | {{DEFAULTSORT:Konopka, Carl}} | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2013 kl. 07:06
Carl Konopka, opprinnelig Camillus Konopka (født 1848 i København, død 1921) var arkitekt med praksis i Kristiania. Han er særlig kjent for leiegårder og villaer, og utførte mer enn 150 private arbeider i Kristiania og Aker, samt noen arbeider utafor dette området. Stilmessig er det særlig historismen han arbeidet innenfor, med en del innflytelse fra jugendstil og klassisisme i hans senere arbeider.
Konopka kom til Kristiania omkring 1877, og begynte som assistent under Jacob Wilhelm Nordan. Sent i 1879 etablerte han egen praksis. I 1880-åra hadde han ikke så mange oppdrag, men sto bak flere kirker. Spesielt kan nevnes Oslo Østre Frikirke i Lakkegata (1885), Eidsvoll kirke (ombygging, 1885) og Råholt kirke (1888). Fra slutten av 1880-åra begynte han med leiegårder og villaer, og i perioden med høykonjunktur var han svært produktiv. Blant hans trevillaer i sveitserstil kan nevnes President Harbitz' gate 24, Eilert Sundts gate 7 og 9 og Karlsborgveien 3 (brant ca 1899). Det ble også flere leiegårder i mur, blant annet President Harbitz' gate 2, Niels Juels gate 35–41, Eckersbergs gate 33–37 og Paulus' plass 1-2-3.
Etter Kristianiakrakket i 1898 var han en av arkitektene som klarte seg godt gjennom nedgangstida. Han sto bak både leiegårder og villaer også i denne tida. Her kan nevnes leiegårdene i Tostrups gate 18 og 20 og en villa i Jomfrubråtveien 70; i disse arbeidene ser man innflytelse fra jugendstil. Mot slutten av sin karriere tegna han også flere fabrikkbygninger, som en farveri- og vaskeribygning i Bøgata 21 (1919) og Sætre kjeksfabrikks generator- og silobygning (1918).
Kilder
- Carl Konopka i Store norske leksikon
- Carl Konopka på Arc!