Caroline Halvorsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(lenkefiks) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Caroline Halvorsen f 1853.jpg|Caroline Halvorsen.|Ukjent; faksimile fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}'''[[Caroline Halvorsen|Caroline Ingeborg Halvorsen]]''' (født i [[Vågå]] 16. april 1853, død i [[Oslo]] 15. november 1926) var en pioner innen håndarbeidsundervisning, som lærer ved [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Den kvindelige Industriskole]] og forfatter av en rekke lærebøker og håndbøker. Bøkene har hatt stor utbredelse i Norge, Sverige og Finland. Halvorsen medvirket sterkt til å få gjennomført en systematisk og ensartet håndarbeidsundervisning i skolene over hele landet.</onlyinclude><ref>Lønnå, E. 2001</ref> | ||
'''[[Caroline Halvorsen|Caroline Ingeborg Halvorsen]]''' (født i [[Vågå]] 16. april 1853, død i [[Oslo]] 15. november 1926) var en pioner innen håndarbeidsundervisning, som lærer ved [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo|Den kvindelige Industriskole]] og forfatter av en rekke lærebøker og håndbøker. Bøkene har hatt stor utbredelse i Norge, Sverige og Finland. Halvorsen medvirket sterkt til å få gjennomført en systematisk og ensartet håndarbeidsundervisning i skolene over hele landet.</onlyinclude><ref>Lønnå, E. 2001</ref> | |||
Caroline Halvorsen var søster av språkforskeren [[Halfdan | Caroline Halvorsen var søster av språkforskeren [[Halfdan Halvorsen]] (1849-1899). Hennes morbror [[Kristen Mo]] var redaktør for ''[[Morgenposten]]''.<ref>Holbø, K. 1946 side 117.</ref> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Caroline Halvorsen var født og hadde sin første oppvekst på småbruket Kjøpanger, en tidligere [[Husmann|husmannsplass]] under [[Vågå Prestegård|Vågå prestegård]].<ref>Teigum, I. 2004 side 286</ref> Faren, Hans Halvorsen (1821-1876), var opprinnelig fra [[Lom]]. Han var [[underoffiser]] og døde som [[justisvaktmester]] ved [[Gjøvik distriktsfengsel]] og forstander for tvangsarbeidsanstalten der.<ref>Sandbu, S. 1972 side 100. [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052084000793 Jf. folketellinga i 1875 for Gjøvik]</ref> Moren, Kari Andersdatter Mo (Kjøpanger) (født 1826), var fra Vågå. Hun hadde gått i skole hos vågåpresten [[Hans Peter Krag]], og praktiserte blant annet som jordmor.<ref>Sandbu, S. 1972 side 101, jf. Holbø, K. 1946 side 117.</ref> Det var moren som lærte Caroline å veve, sy og strikke. | {{thumb|Chalvorsenbok.jpg|1889- og 1931-utgaven av Caroline Halvorsens Kjolesømbok, samt 1921-utgaven av hennes Linsømbok|[[Marthe Glad]]}} | ||
Caroline Halvorsen var født og hadde sin første oppvekst på småbruket Kjøpanger, en tidligere [[Husmann|husmannsplass]] under [[Vågå Prestegård|Vågå prestegård]].<ref>Teigum, I. 2004 side 286</ref> Faren, Hans Halvorsen (1821-1876), var opprinnelig fra [[Lom]]. Han var [[underoffiser]] og døde som [[justisvaktmester]] ved [[Gjøvik distriktsfengsel]] og forstander for tvangsarbeidsanstalten der.<ref>Sandbu, S. 1972 side 100. [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052084000793 Jf. folketellinga i 1875 for Gjøvik]</ref> Moren, Kari Andersdatter Mo (Kjøpanger) (født 1826), var fra Vågå. Hun hadde gått i skole hos vågåpresten [[Hans Peter Schnitler Krag|Hans Peter Krag]], og praktiserte blant annet som jordmor.<ref>Sandbu, S. 1972 side 101, jf. Holbø, K. 1946 side 117.</ref> Det var moren som lærte Caroline å veve, sy og strikke. | |||
Da Halvorsen var 22 år gammel, begynte hun som en av 65 elever i det aller første kullet på | Da Halvorsen var 22 år gammel, begynte hun som en av 65 elever i det aller første kullet på Den kvindelige industriskole i [[Christiania]]. Så snart hun var ferdig med utdannelsen, ble hun selv ansatt som timelærer ved skolen. I 1891 begynte Den kvindelige Industriskole med tre måneders videreutdanningskurs for lærerinner i folkeskolen og middelskolen.<noinclude><ref>Lønnå, Elisabeth: [http://snl.no/.nbl_biografi/Caroline_Halvorsen/utdypning «Caroline Halvorsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' 2001. Nettutgave.]</ref></noinclude> Caroline Halvorsen ledet disse kursene i over 30 år, fra begynnelsen til 1923, da hun 70 år gammel sluttet i sin stilling. Halvorsen var ikke fornøyd med hvordan utdanningen av håndarbeidslærerinner foregikk, og mente at håndarbeidsundervisningen i skoleverket burde fokusere mer på elevenes behov for klær, enn på utvikling av tekniske ferdigheter. Derfor reiste hun i årene fram mot 1900 rundt i Europa og studerte, og skrev parallelt sy- og strikkebøker som kunne brukes i skoleverket. Siden det ikke fantes noen offentlige læreplaner, fikk disse bøkene stor betydning.<ref>Kirsten Røvig Håberg. ''Fra skyggetanter til yrkeskvinner. Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskole fra 1875 til 1950.'' ABM-media, 2012. Side 67-68.</ref> | ||
==Utgivelser== | ==Utgivelser== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
*''Haandbog i kvindeligt haandarbeide. Metodisk veiledning ved førsteundervisningen i søm, stopning, lapning, navning og linsømridsning med 112 oplysende tegninger'', 1898 (2. utg. 1923) | *''Haandbog i kvindeligt haandarbeide. Metodisk veiledning ved førsteundervisningen i søm, stopning, lapning, navning og linsømridsning med 112 oplysende tegninger'', 1898 (2. utg. 1923) | ||
*''Strikkebog for barneskolen og hjemmet'', 1901 (2. utg. 1922) | *''Strikkebog for barneskolen og hjemmet'', 1901 (2. utg. 1922) | ||
*''Haandbog i vævning'', 1904, senere som ''Den Norske | *''Haandbog i vævning'', 1904, senere som ''Den Norske Husflidsforenings håndbok i veving''. (10 utg. 1958) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053120017 Les 3. utgave som .pdf])([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083000085 Les 7. utgave som .pdf]) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006091900005 Les 9. utgave som .pdf]) | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
*Sethne, Anna: «Caroline Halvorsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' 1931. | *Sethne, Anna: «Caroline Halvorsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' 1931. | ||
*[[Teigum, Ivar]]: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907.'' Vågå kommune og Sel kommune 2004. | *[[Teigum, Ivar]]: ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907.'' Vågå kommune og Sel kommune 2004. | ||
*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}. | |||
==Utgående lenker== | ==Utgående lenker== | ||
* Oppskrift på [http://asalmanakk.blogspot.com/2010/09/ribbevotter-en-oppskrift.html Den «svenske» rett- og vrangstrikkede vott], fra Halvorsens ''Strikkebog for barneskolen og hjemmet''. Denne votten var del av håndarbeidsundervisningen i det norske skoleverket helt til 1960-tallet. | * Oppskrift på [http://asalmanakk.blogspot.com/2010/09/ribbevotter-en-oppskrift.html Den «svenske» rett- og vrangstrikkede vott], fra Halvorsens ''Strikkebog for barneskolen og hjemmet''. Denne votten var del av håndarbeidsundervisningen i det norske skoleverket helt til 1960-tallet. | ||
* {{hbr1-1|pf01036392133577|Caroline Halvorsen}}. | * {{hbr1-1|pf01036392133577|Caroline Halvorsen}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Halvorsen, Caroline}} | {{DEFAULTSORT:Halvorsen, Caroline}} | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2023 kl. 19:19
Caroline Ingeborg Halvorsen (født i Vågå 16. april 1853, død i Oslo 15. november 1926) var en pioner innen håndarbeidsundervisning, som lærer ved Den kvindelige Industriskole og forfatter av en rekke lærebøker og håndbøker. Bøkene har hatt stor utbredelse i Norge, Sverige og Finland. Halvorsen medvirket sterkt til å få gjennomført en systematisk og ensartet håndarbeidsundervisning i skolene over hele landet.[1]
Caroline Halvorsen var søster av språkforskeren Halfdan Halvorsen (1849-1899). Hennes morbror Kristen Mo var redaktør for Morgenposten.[2]
Liv og virke
1889- og 1931-utgaven av Caroline Halvorsens Kjolesømbok, samt 1921-utgaven av hennes Linsømbok
Foto: Marthe Glad
Caroline Halvorsen var født og hadde sin første oppvekst på småbruket Kjøpanger, en tidligere husmannsplass under Vågå prestegård.[3] Faren, Hans Halvorsen (1821-1876), var opprinnelig fra Lom. Han var underoffiser og døde som justisvaktmester ved Gjøvik distriktsfengsel og forstander for tvangsarbeidsanstalten der.[4] Moren, Kari Andersdatter Mo (Kjøpanger) (født 1826), var fra Vågå. Hun hadde gått i skole hos vågåpresten Hans Peter Krag, og praktiserte blant annet som jordmor.[5] Det var moren som lærte Caroline å veve, sy og strikke.
Da Halvorsen var 22 år gammel, begynte hun som en av 65 elever i det aller første kullet på Den kvindelige industriskole i Christiania. Så snart hun var ferdig med utdannelsen, ble hun selv ansatt som timelærer ved skolen. I 1891 begynte Den kvindelige Industriskole med tre måneders videreutdanningskurs for lærerinner i folkeskolen og middelskolen.[6] Caroline Halvorsen ledet disse kursene i over 30 år, fra begynnelsen til 1923, da hun 70 år gammel sluttet i sin stilling. Halvorsen var ikke fornøyd med hvordan utdanningen av håndarbeidslærerinner foregikk, og mente at håndarbeidsundervisningen i skoleverket burde fokusere mer på elevenes behov for klær, enn på utvikling av tekniske ferdigheter. Derfor reiste hun i årene fram mot 1900 rundt i Europa og studerte, og skrev parallelt sy- og strikkebøker som kunne brukes i skoleverket. Siden det ikke fantes noen offentlige læreplaner, fikk disse bøkene stor betydning.[7]
Utgivelser
- Linsømbog. Veiledning i klipning og syning af undertøi til brug ved haandgjerningsskoler og i hjemmet, 1881 (Les 4. utgave 1898 som .pdf) (Les 7. utgave 1921 som .pdf)
- Kjolesømbog. Veiledning i maaltagning, ridsning, klipning og syning af dame- og barnedragter med 64 oplysende tegninger. Til skolebrug og selvundervisning, 1885] (5. utg. 1925, ny utg. ved A. Berge m.fl. 1931) (Les 1. utgave som .pdf), (Les 5. utgave som .pdf)
- Ridsebog. Veiledning i maaltagning og ridsning af kjoler med 15 tegninger, 1889
- Haandbog i kvindeligt haandarbeide. Metodisk veiledning ved førsteundervisningen i søm, stopning, lapning, navning og linsømridsning med 112 oplysende tegninger, 1898 (2. utg. 1923)
- Strikkebog for barneskolen og hjemmet, 1901 (2. utg. 1922)
- Haandbog i vævning, 1904, senere som Den Norske Husflidsforenings håndbok i veving. (10 utg. 1958) (Les 3. utgave som .pdf)(Les 7. utgave som .pdf) (Les 9. utgave som .pdf)
Referanser
- ↑ Lønnå, E. 2001
- ↑ Holbø, K. 1946 side 117.
- ↑ Teigum, I. 2004 side 286
- ↑ Sandbu, S. 1972 side 100. Jf. folketellinga i 1875 for Gjøvik
- ↑ Sandbu, S. 1972 side 101, jf. Holbø, K. 1946 side 117.
- ↑ Lønnå, Elisabeth: «Caroline Halvorsen» i Norsk biografisk leksikon 2001. Nettutgave.
- ↑ Kirsten Røvig Håberg. Fra skyggetanter til yrkeskvinner. Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskole fra 1875 til 1950. ABM-media, 2012. Side 67-68.
Kilder og litteratur
- Ingeborg Karoline Hansdatter i folketelling 1865 for Vågå prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Karoline Halvorsen i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Ingeborg Caroline Halvorsen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Ingeborg Caroline Halvorsen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Holbø, Kristen: «Menneskje eg minnest. Kristen Holbø fortel om Halfdan Halvorsen», i Årbok for Gudbrandsdalen 1946.
- Lønnå, Elisabeth: «Caroline Halvorsen» i Norsk biografisk leksikon 2001. Nettutgave.
- Sandbu, Synne: «Halvdan Halvorsen frå Vågå - ein merkesmann for nynorsk», i Årbok for Gudbrandsdalen 1972.
- Sethne, Anna: «Caroline Halvorsen» i Norsk biografisk leksikon 1931.
- Teigum, Ivar: Bygdebok for Vågå og Sel. Band 2: Frå 1600-talet til 1907. Vågå kommune og Sel kommune 2004.
- Meyer, Ulla: Norske kvinner. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Utgående lenker
- Oppskrift på Den «svenske» rett- og vrangstrikkede vott, fra Halvorsens Strikkebog for barneskolen og hjemmet. Denne votten var del av håndarbeidsundervisningen i det norske skoleverket helt til 1960-tallet.
- Caroline Halvorsen i Historisk befolkningsregister.