Christian Ancher Collett: Forskjell mellom sideversjoner
(Forandrer til persistent url) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Christian Ancher Collett 1.jpg| Christian Ancher Collett, utsnitt av maleri utført av Jacob Munch ca. 1825|[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
'''[[Christian Ancher Collett|Christian Ancher (Anker) Collett]]''' (født 30. januar 1771 på herregården ''Buskerud'' i [[Modum]], død 10. januar 1833 på [[Kongsberg]]) var bergmester, bergråd, arkitekt og sølvverksdirektør. | '''[[Christian Ancher Collett|Christian Ancher (Anker) Collett]]''' (født 30. januar 1771 på herregården ''Buskerud'' i [[Modum]], død 10. januar 1833 på [[Kongsberg]]) var bergmester, bergråd, arkitekt og sølvverksdirektør. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Christian Ancher Collett, fra [[Collett]]-slekten, var sønn av godseier og trelasthandler Peter Collett (1740-86) og | Christian Ancher Collett, fra [[Collett]]-slekten, var sønn av godseier og trelasthandler [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]] (1740-86) og [[Johanne Henrikke Ancher]] (1750-1786), og ble gift i 1799 med [[Anna Karine Bie]] (1775-1856), datter av overførster [[Tharald Ross Bie]] (1732–1812) og [[Martha Marie Flüg]] (1746–1794). | ||
Han var bror av høyesterettsassessor og godseier [[Peter Collett (1766-1836)|Peter Collett]] (1766-1836), og var svoger til eidsvollsmannen, bergverksmannen og industrigründeren [[Paul Steenstrup]] (1772-1864), som også ble sølvverksdirektør. Hans brorsønns dattersønn var skuespilleren [[Hauk Aabel]] (1869-1961). | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Christian Ancher Collett gravminne Kongsberg.jpg| Christian Ancher Collett er gravlagt på [[Kongsberg kirkegård]] ved [[Kongsberg kirke]]. Gravminnet er noe preget av tidens tann.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Collett | Collett begynte på [[Bergseminaret|Kongsberg bergseminar]] i 1786 og avla bergeksamen der i 1795, og studerte deretter bergverksdrift i Sverige og Tyskland. I 1798 fikk han tittelen [[bergmester]]. | ||
Collett var fra 1799 bestyrer av Bolvik jernverk. I 1812 ble han bergråd med ansvar for Vestre søndefjeldske distrikt, og flyttet til hovedstadsområdet, hvor han bosatte seg på [[Søndre Tåsen gård]] i [[Aker herred]]. Collett var dessuten finansdepartementets faste konsulent i bergverkssaker, hvor han blant annet medvirket til en vellykket omlegging av driften ved [[Kongsberg Sølvverk]]. | Collett var fra 1799 bestyrer av [[Bolvik jernverk]]. I 1812 ble han bergråd med ansvar for Vestre søndefjeldske distrikt, og flyttet til hovedstadsområdet, hvor han bosatte seg på [[Søndre Tåsen gård]] i [[Aker herred]]. Collett var dessuten finansdepartementets faste konsulent i bergverkssaker, hvor han blant annet medvirket til en vellykket omlegging av driften ved [[Kongsberg Sølvverk]]. | ||
I 1816 ble Collett utnevnt som regjeringens ''Bygningskyndige'' i spørsmål vedrørende offentlige bygninger og anlegg, fra 1830 med tittel ''Bygningsforstander for de offentlige Bygninger i Christiania og Omegn''. 1819–22 var han dessuten bygningskyndig konsulent for kirkedepartementet. | I 1816 ble Collett utnevnt som regjeringens ''Bygningskyndige'' i spørsmål vedrørende offentlige bygninger og anlegg, fra 1830 med tittel ''Bygningsforstander for de offentlige Bygninger i Christiania og Omegn''. 1819–22 var han dessuten bygningskyndig konsulent for kirkedepartementet. | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
Fra 1831 til sin død var Collett direktør ved [[Kongsberg Sølvverk]], et embete han tidligere hadde vært konstituert i. | Fra 1831 til sin død var Collett direktør ved [[Kongsberg Sølvverk]], et embete han tidligere hadde vært konstituert i. | ||
Collett var også involvert i planlegging og oppføring av en rekke bygninger, for eksempel [[Ulefos]] for [[Niels Aall]] | Collett var også involvert i planlegging og oppføring av en rekke bygninger, for eksempel [[Ulefos hovedgård]] for [[Niels Aall (1769–1854)|Niels Aall]] (1769-1854) fra 1802, og han sto også for ombyggingen av [[Oslo bispegård]] (1817–21). Collett deltok også i opprettelsen av [[Den kongelige Tegneskole]], og var medlem av skolens direksjon. | ||
I 1825 ble Collett utnevnt til ridder av Nordstjärneorden. | I 1825 ble Collett utnevnt til ridder av [[Nordstjärneorden]]. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
*[http://nbl.snl.no/Christian_Ancher_Collett/utdypning Åse Moe Torvanger om Collett i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://nbl.snl.no/Christian_Ancher_Collett/utdypning Åse Moe Torvanger om Collett i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024010#91 Alf Collett: Familien Collett : efterretninger . Christiania 1872]. | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024010#91 Alf Collett: Familien Collett : efterretninger . Christiania 1872]. | ||
* {{Weidling 2000}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pv00000001486810|Christian Ancher Collett}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Collett,Christian Ancher}} | {{DEFAULTSORT:Collett,Christian Ancher}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Bergverksdirektører]] | [[Kategori:Bergverksdirektører]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1771]] | [[Kategori:Fødsler i 1771]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1833]] | [[Kategori:Dødsfall i 1833]] | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Nordstjerneordenen]] | |||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:25
Christian Ancher (Anker) Collett (født 30. januar 1771 på herregården Buskerud i Modum, død 10. januar 1833 på Kongsberg) var bergmester, bergråd, arkitekt og sølvverksdirektør.
Familie
Christian Ancher Collett, fra Collett-slekten, var sønn av godseier og trelasthandler Peter Collett (1740-86) og Johanne Henrikke Ancher (1750-1786), og ble gift i 1799 med Anna Karine Bie (1775-1856), datter av overførster Tharald Ross Bie (1732–1812) og Martha Marie Flüg (1746–1794).
Han var bror av høyesterettsassessor og godseier Peter Collett (1766-1836), og var svoger til eidsvollsmannen, bergverksmannen og industrigründeren Paul Steenstrup (1772-1864), som også ble sølvverksdirektør. Hans brorsønns dattersønn var skuespilleren Hauk Aabel (1869-1961).
Liv og virke
Collett begynte på Kongsberg bergseminar i 1786 og avla bergeksamen der i 1795, og studerte deretter bergverksdrift i Sverige og Tyskland. I 1798 fikk han tittelen bergmester.
Collett var fra 1799 bestyrer av Bolvik jernverk. I 1812 ble han bergråd med ansvar for Vestre søndefjeldske distrikt, og flyttet til hovedstadsområdet, hvor han bosatte seg på Søndre Tåsen gård i Aker herred. Collett var dessuten finansdepartementets faste konsulent i bergverkssaker, hvor han blant annet medvirket til en vellykket omlegging av driften ved Kongsberg Sølvverk.
I 1816 ble Collett utnevnt som regjeringens Bygningskyndige i spørsmål vedrørende offentlige bygninger og anlegg, fra 1830 med tittel Bygningsforstander for de offentlige Bygninger i Christiania og Omegn. 1819–22 var han dessuten bygningskyndig konsulent for kirkedepartementet.
Fra 1831 til sin død var Collett direktør ved Kongsberg Sølvverk, et embete han tidligere hadde vært konstituert i.
Collett var også involvert i planlegging og oppføring av en rekke bygninger, for eksempel Ulefos hovedgård for Niels Aall (1769-1854) fra 1802, og han sto også for ombyggingen av Oslo bispegård (1817–21). Collett deltok også i opprettelsen av Den kongelige Tegneskole, og var medlem av skolens direksjon.
I 1825 ble Collett utnevnt til ridder av Nordstjärneorden.
Ettermæle
Christian Ancher Collett er gravlagt på Kongsberg kirkegård, ved Kongsberg kirke. Tittelen Bergraad er benyttet på gravminnet, der for øvrig skrivemåten Anker er brukt i stedet for Ancher.
Bergrådveien på Tåsen i Bydel Nordre Aker i Oslo fikk navn etter Christian Ancher Collett i 1953.
Kilder og referanser
- Åse Moe Torvanger om Collett i Norsk biografisk leksikon.
- Alf Collett: Familien Collett : efterretninger . Christiania 1872.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.