Christian Gerhard Sundt (1860–1938): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord)
m (Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»)
 
(25 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christian Gerhard Sundt.jpg|Chr. Sundt. Foto fra Olav Simonnæs' bok ''Tangens gardinfabrikk 1890 - 1. januar - 1950''.}}
{{thumb|Tangens Gardinfabrikk Bergen.jpg|Tangens Gardinfabrikk i Bergen. Bygningen, med adresse [[Lars Hilles gate]] 14, brukes nå av Fretex.|Digitalt museum/Wikimedia Commons}}
{{thumb|Tangens Gardinfabrikk Bergen.jpg|Tangens Gardinfabrikk i Bergen. Bygningen, med adresse [[Lars Hilles gate]] 14, brukes nå av Fretex.|Digitalt museum/Wikimedia Commons}}
'''[[Christian Gerhard Sundt (1860–1938)|Christian Gerhard Sundt]]''' (født 1860 i [[Bergen]], død 3. juni 1938) var industrileder. Han drev Tangens Gardinfabrikk, som hadde én avdeling i Bergen og én avdeling i [[Stockholm]]. Sundt var også svært engasjert i de bergenske guttekorpsene, særlig [[Nordnes bataljon]].
'''[[Christian Gerhard Sundt (1860–1938)|Christian Gerhard Sundt]]''' (født 1860 i [[Bergen]], død 3. juni 1938), mest ''Chr. Sundt'', var industrileder. Han drev Tangens Gardinfabrikk, som hadde én avdeling i Bergen og én avdeling i [[Stockholm]]. Sundt var også svært engasjert i de bergenske guttekorpsene, særlig [[Nordnes bataljon]].


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==


Han vokste opp i Bergen, som sønn av kjøpmann [[Christian Gerhard Ameln Sundt]] (1816-1901) og Jacoba Johanne f. Kramer (1825-1888). Faren hadde bygd seg opp fra så å si ingenting til å bli en av Bergens mest velstående handelsmenn. Han og kona fikk tretten barn, og det ble Christian Gerhards eldre bror, Gerhard, som overtok familiebedriften.
Han vokste opp i Bergen, som sønn av kjøpmann [[Christian Gerhard Ameln Sundt]] (1816-1901) og Jacoba Johanne f. Kramer (1825-1888). Faren hadde bygd seg opp fra så å si ingenting til å bli en av Bergens mest velstående handelsmenn. Han og kona fikk tretten barn, og det ble Christians eldre bror, Gerhard (1850–1910), som overtok familiebedriften.


Christian Gerhard Sundt var gift med Emma Sophie f. Vogeler. Ekteparet fikk seks barn.
Chr. Sundt var gift med Emma Sophie f. Vogeler (1859–1916) fra Chemnitz i [[Sachsen]]. Ekteparet fikk disse barna:
*Borghild Bertha (1887–1965), gift Gundersen.
*Christian Fredrik (''Fritz''), (1889–1969), bosatt i Stockholm.
*Lars Rolf (1891–1988).
*Odin Christian (1893–1968), bosatt i Stockholm.
*Tor Henrik (1894).
*Leif (1900–1957).
*Carl Wilhelm (1902–1904).
 
Emma Sundt døde i ei bilulykke utafor Stockholm i 1916, og som enkemann gifta Chr. Sundt seg opp igjen med svenskfødte Karin Elisabet (f. 1879 i Gränna).


== Nygårdstangen ==
== Nygårdstangen ==
 
{{thumb|Stockholm Tangens Gardinfabrik.png|Gardinfabrikken i Stockholm. Foto fra Olav Simonnæs' bok ''Tangens gardinfabrikk 1890 - 1. januar - 1950''.}}
Etter å ha gjennomgått [[Bergens katedralskole]] studerte Sundt i perioden 1877-79 ved Handelslehranstalt i Leipzig. Han kom hjem til Bergen og familiebedriften C. Sundt, der han var ansatt noen år.
Etter å ha gjennomgått [[Bergens katedralskole]] studerte Sundt i perioden 1877-79 ved Handelslehranstalt i Leipzig. Han kom hjem til Bergen og familiebedriften C. Sundt, der han var ansatt noen år.


Linje 17: Linje 27:


{{thumb|Sundt Stockholms adresskalender 1925.jpg|Chr. Sundt og sønnene i ''Stockholms adresskalender'' for 1925.}}
{{thumb|Sundt Stockholms adresskalender 1925.jpg|Chr. Sundt og sønnene i ''Stockholms adresskalender'' for 1925.}}
Det viktigste eksportmarkedet var Sverige, som Norge hadde vært i union med siden 1814. På 1890-tallet var det imidlertid gnisninger mellom de to landa, og svenskene bygde tollbarrierer mot Norge. For å unngå disse bygde Christian Gerhard Sundt en gardinfabrikk i Svartviken i daværende Bromma kommune, vest for Stockholm by. Rundt Tangens Gardinfabrik ble det bygd opp et lite samfunn med arbeiderboliger, butikk, badstu, serveringstilbud og bibliotek. Flere av arbeiderne var bergensere som hadde blitt med på flyttelasset østover.   
Det viktigste eksportmarkedet var Sverige, som Norge hadde vært i union med siden 1814. På 1890-tallet var det imidlertid gnisninger mellom de to landa, og svenskene sa opp [[mellomriksloven]], som hadde sikra norsk industri fordeler på det svenske markedet. For å unngå tollbarrierer bygde Sundt en gardinfabrikk i Svartviken i daværende Bromma kommune, vest for Stockholm by. Rundt Tangens Gardinfabrik ble det bygd opp et lite samfunn med arbeiderboliger, butikk, badstu, serveringstilbud og bibliotek. Flere av arbeiderne var bergensere som hadde blitt med på flyttelasset østover.   


Familien flytta tidlig på 1900-tallet til Stockholm, etter at Christian Gerhard Sundt i flere år hadde pendla mellom de to fabrikkene. Han ble sentral i det norske miljøet i byen, blant annet gjennom store donasjoner til [[Det Norske Samfund (Stockholm)|Det Norske Samfund]].   
Chr. Sundt pendla i flere år mellom de to fabrikkene, men folketellingene viser at han hele tida hadde sin hovedbolig i Bergen. To av sønnene, Fritz og Odin, flytta imidlertid permanent til Stockholm. Også sønnen Leif var i mange år knytta til fabrikken ved den svenske hovedstaden. Chr. Sundt og familien ble sentrale i det norske miljøet i Stockholm, blant annet gjennom store donasjoner til [[Det Norske Samfund (Stockholm)|Det Norske Samfund]].   


Fabrikken i Stockholm var i familiens eie til 1936, da de måtte selge den. Bedriften ble nedlagt i 1956. Bygningene er revet, og i perioden 1985-87 ble det boliger på det gamle fabrikkområdet. Borettslaget har tatt navnet Tangen, som egentlig er en kortform av Nygårdstangen i Bergen.  
Fabrikken i Stockholm var i Sundt-familiens eie til 1936, da de måtte selge den. Bedriften ble nedlagt i 1956. Bygningene er revet, og i perioden 1985-87 ble det boliger på det gamle fabrikkområdet. Borettslaget har tatt navnet Tangen, som egentlig er en kortform av Nygårdstangen i Bergen.  


Tangens Gardinfabrikk i Bergen ble lagt ned i 1972, og Fretex holder til i de gamle produksjonslokalene i Lars Hilles gate.
Tangens Gardinfabrikk i Bergen ble lagt ned i 1972, og Fretex holder til i de gamle produksjonslokalene i Lars Hilles gate.
Linje 27: Linje 37:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
{{thumb|Stockholm postkasse Tangen.jpg|Postkassa til Brf Tangen ved Alvik i Stockholm. Det ble bygd boliger på det gamle fabrikkområdet etter at gardinproduksjonen tok slutt.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2017}}
{{thumb|Stockholm postkasse Tangen.jpg|Postkassa til Brf Tangen ved Alvik i Stockholm. Det ble bygd boliger på det gamle fabrikkområdet etter at gardinproduksjonen tok slutt.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2017}}
*''[[Bergens Tidende]]'', 3. juni 1938: «Fabrikkeier Chr. Sundt død».
*''Bergens Aftenblad'', 8. juni 1938: «Fabrikkeier Chr. Sundt». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19380608_174_130_1}}.
*''[[Bergens Tidende]]'', 3. juni 1938: «Fabrikkeier Chr. Sundt død». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19380603_71_126_1}}.
*''Bergens Tidende'', 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm».
*''Bergens Tidende'', 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm».
* [https://www.hsb.se/stockholm/brf/tangen/boendeinfo/industrihistoria---tangen/ BRF Tangen: «Industrihistoria».]
* [https://www.hsb.se/stockholm/brf/tangen/boendeinfo/industrihistoria---tangen/ BRF Tangen: «Industrihistoria».]
Linje 35: Linje 46:
* {{hbr1-1|pf01037335064994|Christian Gerhard Sundt}}.
* {{hbr1-1|pf01037335064994|Christian Gerhard Sundt}}.
*[https://www.geni.com/people/Christian-Gerhard-Sundt/6000000007121144458 Geni.com]
*[https://www.geni.com/people/Christian-Gerhard-Sundt/6000000007121144458 Geni.com]
*Simonnæs, Olav. ''Tangens gardinfabrikk 1890 - 1. januar - 1950''. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101007077}}.
*[http://industrimuseum.no/tangensgardin «Tangens Gardinfabrikk» på Industrimuseum]
*[http://industrimuseum.no/tangensgardin «Tangens Gardinfabrikk» på Industrimuseum]


Linje 41: Linje 53:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Bedriftsledere]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2023 kl. 12:15

Chr. Sundt. Foto fra Olav Simonnæs' bok Tangens gardinfabrikk 1890 - 1. januar - 1950.
Tangens Gardinfabrikk i Bergen. Bygningen, med adresse Lars Hilles gate 14, brukes nå av Fretex.
Foto: Digitalt museum/Wikimedia Commons

Christian Gerhard Sundt (født 1860 i Bergen, død 3. juni 1938), mest Chr. Sundt, var industrileder. Han drev Tangens Gardinfabrikk, som hadde én avdeling i Bergen og én avdeling i Stockholm. Sundt var også svært engasjert i de bergenske guttekorpsene, særlig Nordnes bataljon.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp i Bergen, som sønn av kjøpmann Christian Gerhard Ameln Sundt (1816-1901) og Jacoba Johanne f. Kramer (1825-1888). Faren hadde bygd seg opp fra så å si ingenting til å bli en av Bergens mest velstående handelsmenn. Han og kona fikk tretten barn, og det ble Christians eldre bror, Gerhard (1850–1910), som overtok familiebedriften.

Chr. Sundt var gift med Emma Sophie f. Vogeler (1859–1916) fra Chemnitz i Sachsen. Ekteparet fikk disse barna:

  • Borghild Bertha (1887–1965), gift Gundersen.
  • Christian Fredrik (Fritz), (1889–1969), bosatt i Stockholm.
  • Lars Rolf (1891–1988).
  • Odin Christian (1893–1968), bosatt i Stockholm.
  • Tor Henrik (1894).
  • Leif (1900–1957).
  • Carl Wilhelm (1902–1904).

Emma Sundt døde i ei bilulykke utafor Stockholm i 1916, og som enkemann gifta Chr. Sundt seg opp igjen med svenskfødte Karin Elisabet (f. 1879 i Gränna).

Nygårdstangen

Gardinfabrikken i Stockholm. Foto fra Olav Simonnæs' bok Tangens gardinfabrikk 1890 - 1. januar - 1950.

Etter å ha gjennomgått Bergens katedralskole studerte Sundt i perioden 1877-79 ved Handelslehranstalt i Leipzig. Han kom hjem til Bergen og familiebedriften C. Sundt, der han var ansatt noen år.

I 1883 kjøpte faren Tangens Gardinfabrikk på Nygårdstangen i Bergen. Fabrikken hadde blitt grunnlagt to år tidligere, men uten å komme i gang med produksjonen. Sundt ga fabrikken videre til sønnen Christian Gerhard. Han utvikla bedriften til å bli Norges første og Skandinavias største gardinfabrikk, og på markedet for kniplingsgardiner var bedriften lenge enerådende. En stor del av produksjonen ble eksportert.

Stockholm

Chr. Sundt og sønnene i Stockholms adresskalender for 1925.

Det viktigste eksportmarkedet var Sverige, som Norge hadde vært i union med siden 1814. På 1890-tallet var det imidlertid gnisninger mellom de to landa, og svenskene sa opp mellomriksloven, som hadde sikra norsk industri fordeler på det svenske markedet. For å unngå tollbarrierer bygde Sundt en gardinfabrikk i Svartviken i daværende Bromma kommune, vest for Stockholm by. Rundt Tangens Gardinfabrik ble det bygd opp et lite samfunn med arbeiderboliger, butikk, badstu, serveringstilbud og bibliotek. Flere av arbeiderne var bergensere som hadde blitt med på flyttelasset østover.

Chr. Sundt pendla i flere år mellom de to fabrikkene, men folketellingene viser at han hele tida hadde sin hovedbolig i Bergen. To av sønnene, Fritz og Odin, flytta imidlertid permanent til Stockholm. Også sønnen Leif var i mange år knytta til fabrikken ved den svenske hovedstaden. Chr. Sundt og familien ble sentrale i det norske miljøet i Stockholm, blant annet gjennom store donasjoner til Det Norske Samfund.

Fabrikken i Stockholm var i Sundt-familiens eie til 1936, da de måtte selge den. Bedriften ble nedlagt i 1956. Bygningene er revet, og i perioden 1985-87 ble det boliger på det gamle fabrikkområdet. Borettslaget har tatt navnet Tangen, som egentlig er en kortform av Nygårdstangen i Bergen.

Tangens Gardinfabrikk i Bergen ble lagt ned i 1972, og Fretex holder til i de gamle produksjonslokalene i Lars Hilles gate.

Kilder og litteratur

Postkassa til Brf Tangen ved Alvik i Stockholm. Det ble bygd boliger på det gamle fabrikkområdet etter at gardinproduksjonen tok slutt.
Foto: Trond Nygård (2017).
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Gerhard_Sundt_(1860–1938)&oldid=1979550»