Christian Krohgs gate
Mal:Thumb høyre Christian Krohgs gate i Bydel Grünerløkka i Oslo går fra Brugata til Storgata ved Nybrua. Den het opprinnelig Fjerdingens Gade, etter forstaden Fjerdingen som den var hovedferdselsåre i. Gata ble anlagt allerede i 1625, og var hovedferdselsåre inn i byen nordfra fram til Vaterlands bru sto ferdig i 1654. I 1896 ble den oppkalt etter jurist og politiker Christian Krohg (1777-1828).
Den opprinnelige bebyggelsen langs veien var fattigslige bolighus i tre. Etterhvert kom det også en del industri ned mot Akerselva. Helt fram til elva ble lagt i kulvert det siste stykket ned til Bjørvika tok lagerbedrifter i Christian Krohgs gate imot varer direkte fra båter. Noen av industribygningene er renovert om ombygget til bolig- eller kontorformål, mens trehusbebyggelsen forsvant i flere omganger med sanering. I 1900-åra ble mange av dem revet, mens resten gikk med da hele Fjerdingen ble sanert.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 2 | Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS). | |||
| 3-11 | Schous Bryggeri holdt til her fra 1821 til 1873. | |||
| 14-16 | 2008/2009 | Akerselva Atrium | Forretningsgård, ark. Pran. Redaksjonslokaler for Dagens Næringsliv. Kontorer for Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo. På nr. 16 tidl. et våningshus som ant. ble oppført på 1700-tallet. Dette ble revet 1933 og gjenreist på Norsk Folkemuseum 1971. | 
|
| 15 | 1848 | Gassverket | Bakre del av eiendommen til Christiania Gasværk. Gassverksbygget har adresse Storgata 36c, i den andre enden av eiendommen. | |
| 28 | 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 30 | 1897 | Christiania Lagerhuse | Oppført for lagerbedriften. Senere blant annet Tor bilradiofabrikk og Norske eggcentraler. Ombygd 2005 til 115 boliger. | 
|
| 32 | 1930/1934 | Lagerbygning | Oppført i 1930-åra over to underetasjer fra 1917, som ble brukt som lagerbygning ut mot elva. Ark. A. Vejre. I 32b kontorene til Buddhistforbundet, Det islamske forbund og Den islamske informasjonsforeningen. I 32a blant annet Politiets utlendingsenhet. | 
|
| 34 | 1939 | Oslo kommunes herberge for menn | Tidl. kommunalt mannsherberge, tegna av byarkitekten. | 
|
| 37-39 | Parkeringshus | 
| ||
| 43 | ca. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 44 | Her ble det i 1772 oppretta et fattigsykehus, nedlagt omkring 1770-åra og videreført som institusjon for funksjonshemmede og sengeliggende fattige. | |||
| 47 | ca. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 50 | Boligblokk | 
| ||
| 51 | 
| |||
| 54 | ca. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 58 | ca. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 60 | 1836 | Industribygning | Oppr. Akerselvens Spigerverk. Senere bl.a. Gustav Nestings farveri og kjemisk renseri. | 
|
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
Koordinater: 59.913809° N 10.756858° Ø