Christiania Sindssygeasyl

Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!

Christiania Sindssygeasyl holdt til i Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36.

Anstalten ble opprettet etter at forstander for arbeidsanstalten Nils Jensen Ytteborg i et brev til fattigkommisjonen anmodet om at det ble opprettet et dollhus ved arbeidsanstalten da de på det tidspunktet hadde seks psykisk syke, omtalt som «sindssvage» ved anstalten.

Organisatortisk plassering

Dollhuset hadde samme bestyrer som arbeidsanstalten som ikke fikk ingen ekstra godtgjørelse for dette. Likevel var ikke dollhuset direkte underlagt arbeidsanstalten og heller ikke underlagt stiftelsen som eide arbeidsanstalten, men hadde sitt eget regnskap og svarte direkte overfor byen myndigheter ved fattigkommisjonen, etter 1838 de nye kommunale myndighetene.

Dollhusets økende behov for plass, gjorde at denne ble en stor ulempe for arbeidsanstalten som ble fortrengt fra deler av sine lokaler.

Dollhuset

Dollhuset ble fra starten innredet i nordfløyen på anstalten, og kalt «Indretningen for Sindssvage i Arbeidsanstalten». Dette bestod først av én etasje med 11 værelser, men det økende plassproblemet gjorde at denne fløyen i 1834 ble påbygget med en utkraget ny etasje, slik at man totalt fikk 23 værelser. Denne utvidelsen ble finansiert av fattigkommisjonen og ikke av stiftelsen som eide arbeidsanstalten.

De første årene ble det tatt inn både kvinner og menn, men etter en avtale fra 1848 med Oslo Hospital, ble fra mennene fra begge steder samlet i Storgata, mens kvinnene ble plassert i Gamlebyen. Samtidig ble det foretatt nye bygningsmessige utvidelser, denne gangen betalt direkte fra bykassen. Dette medførte at man fikk plass til 29 pasienter, korridorer samt fire værelser til forsterkede plasser.

Asylet

Den første såkalte «sinnsykeloven» kom i 1848 og denne slo fast at såkalte «gale» eller de mentalt avvikende skulle bli underlagt medisinsk behandling, og ikke bare oppbevaring av de sinnslidende. Dette innebar krav til lokaler og det ble klart at dollhust ikke kunne fylle disse kravene. Fattigkommisjonen bevilget derfor i 1849 penger til forbedring og utvidelse av lokalene. Året etter stod en ny fløy ferdig, og asylet fikk kongelig autorisasjon som sinnssykeasyl, og i 1851 sto det ferdig en enetasjes fløy, finansiert av bykassen mot nordøst for såkalte «urolige» kvinner, mens det ble innredet tre rom for «rolige kvinner» i den gamle sykehusbygningen.

I årene 1860 til 1862 ble asylet ytterligere utvidet, etter tegninger av arkitekt Peter Høier Holtermann, med nye avdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter, angivelig dobbelt så mange plasser som Christiania på dette tidspunkt hadde «Sindssyge».

Dikemark

Utdypende artikkel: Dikemark sykehus

Kilder

• Christiania Sindssygeasyl, Oslo byleksikon
• Omsted, Arne: Prinds Christian Augusts minde, ss. 48-53. Kristiania. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kjeldearkiv:Kopibok for Christiania dollhus 1829–1841
• Kjeldearkiv:Regulativ for Christiania Byes Sindssyge-Asyl