Dørja (Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
'''[[Dørja (Øvre Eiker)|Dørja]]''' er ei elv i [[Øvre Eiker kommune]] i [[Buskerud]], omtrent 12 kilometer lang. Den har sitt utspring i skogsvannet [[Dørsjø]] og munner ut i [[Fiskumvannet]]. Det viktigste tilsiget underveis er fra vannene [[Junger]] og [[Kolbergtjenn]] gjennom [[Jungerbekken]], men det har også tilsig fra mindre bekker og vann, som [[Steinbekken (Dørjavassdraget)|Steinbekken]], [[Brennåstjenn (Øvre Eiker)|Brennåstjenn]] og [[Lundteigtjenn]]. Hele veien danner elva grense mellom kirkesognene [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] og [[Haug sogn (Eiker)|Haug]] og mellom de gamle fjerdingene [[Fiskum fjerding (Eiker)|Fiskum]] og [[Sem fjerding (Eiker)|Sem]]. Elva skifter mellom fosser og stryk og roligere partier, men de siste tre kilometerne, fra [[Laugarhølen (Øvre Eiker)|Laugarhølen]] ved [[Skarra (Øvre Eiker)|Skarra]] og ut til Fiskumvannet, renner den stille og er farbar med båt. [[Sørlandsbanen]] krysser elva på brua, og området utenfor jernbanen er en del av [[Fiskumvannet Naturreservat]]. Den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] krysser Dørja ved [[Dørjebru]]. Samme elvenavn finnes også i [[Dørja (Rakkestad)|Dørja i Rakkestad]].</onlyinclude>
'''[[Dørja (Eiker)|Dørja]]''' er ei elv i [[Øvre Eiker kommune]] i [[Buskerud]], omtrent 12 kilometer lang. Den har sitt utspring i skogsvannet [[Dørsjø]] og munner ut i [[Fiskumvannet]]. Det viktigste tilsiget underveis er fra vannene [[Junger]] og [[Kolbergtjenn]] gjennom [[Jungerbekken]], men det har også tilsig fra mindre bekker og vann, som [[Steinbekken (Dørjavassdraget)|Steinbekken]], [[Brennåstjenn (Øvre Eiker)|Brennåstjenn]] og [[Lundteigtjenn]]. Hele veien danner elva grense mellom kirkesognene [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] og [[Haug sogn (Eiker)|Haug]] og mellom de gamle fjerdingene [[Fiskum fjerding (Eiker)|Fiskum]] og [[Sem fjerding (Eiker)|Sem]]. Elva skifter mellom fosser og stryk og roligere partier, men de siste tre kilometerne, fra [[Laugarhølen (Øvre Eiker)|Laugarhølen]] ved [[Skarra (Øvre Eiker)|Skarra]] og ut til Fiskumvannet, renner den stille og er farbar med båt. [[Sørlandsbanen]] krysser elva på brua, og området utenfor jernbanen er en del av [[Fiskumvannet Naturreservat]]. Den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] krysser Dørja ved [[Dørjebru]]. Samme elvenavn finnes også i [[Dørja (Rakkestad)|Dørja i Rakkestad]].</onlyinclude>
<br />
 
==Bergverk og industrivirksomhet==
==Bergverk og industrivirksomhet==
De nedre fossefallene, ved gårdene [[Skarraenga (Øvre Eiker)|Skarraenga]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]] har vært utnyttet som kraftkilde til forskjellige virksomheter, blant annet i forbindelse med bergverksdriften tidlig på 1700-tallet, da det både var [[smeltehytte]] og [[pukkverk]] på Skarrasiden<ref>Funn av slagg er gjort sommeren 2010 v/Bent Ek.</ref>. På Lundteigsiden var det gårdskvern. Her var det også en spikerhammer rundt midten av 1700-tallet, men denne virksomheten ble i [[1761]] flyttet til [[Krokstadelva]] på [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], der den ble opprinnelsen til [[Krogstad Spigerfabrik]].<ref>Eier 1968, s.34</ref> På Lundteigen ved Dørja var det igjen spikerhammer en periode på slutten av [[1800-tallet]].  
De nedre fossefallene, ved gårdene [[Skarraenga (Øvre Eiker)|Skarraenga]] og [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]] har vært utnyttet som kraftkilde til forskjellige virksomheter, blant annet i forbindelse med bergverksdriften tidlig på 1700-tallet, da det både var [[smeltehytte]] og [[pukkverk]] på Skarrasiden<ref>Funn av slagg er gjort sommeren 2010 v/Bent Ek.</ref>. På Lundteigsiden var det gårdskvern. Her var det også en spikerhammer rundt midten av 1700-tallet, men denne virksomheten ble i [[1761]] flyttet til [[Krokstadelva]] på [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], der den ble opprinnelsen til [[Krogstad Spigerfabrik]].<ref>Eier 1968, s.34</ref> På Lundteigen ved Dørja var det igjen spikerhammer en periode på slutten av [[1800-tallet]].  
Linje 8: Linje 8:


På begynnelsen av 1900-tallet var det planer om å bygge kraftstasjon ved Skarraenga, men dette ble aldri gjennomført. [[Øvre Eiker Energi]] har imidlertid fortsatt vannrettighetene i elva.  
På begynnelsen av 1900-tallet var det planer om å bygge kraftstasjon ved Skarraenga, men dette ble aldri gjennomført. [[Øvre Eiker Energi]] har imidlertid fortsatt vannrettighetene i elva.  
<br />
 


==Brøtning og fløting==
==Brøtning og fløting==
Dørja ble brukt til [[Leksikon:Brøtning|brøtning]] på begynnelsen av 1900-tallet, og det er fortsatt tydelige spor etter demninger flere steder. På grunn av vanskelige brøtningsforhold i mange fosser og stryk ble dette oppgitt i mellomkrigstida, men nederste del av elva, fra Dørjebru til Fiskumvannet ble brukt til [[tømmerfløting]] også de første årene etter krigen.
Dørja ble brukt til [[Leksikon:Brøtning|brøtning]] på begynnelsen av 1900-tallet, og det er fortsatt tydelige spor etter demninger flere steder. På grunn av vanskelige brøtningsforhold i mange fosser og stryk ble dette oppgitt i mellomkrigstida, men nederste del av elva, fra Dørjebru til Fiskumvannet ble brukt til [[tømmerfløting]] også de første årene etter krigen.
<br />
 


==Kilder==
==Kilder==
Linje 19: Linje 19:
*[[Bent Ek|Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk|Homlebekk, Olav]]: Skjerpet på Tretjennsåsen. Norsk Bergverksmuseums skriftserie. Utg.1997 48s.  
*[[Bent Ek|Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk|Homlebekk, Olav]]: Skjerpet på Tretjennsåsen. Norsk Bergverksmuseums skriftserie. Utg.1997 48s.  
*Muntlige opplysninger fra Erland Lundteigen
*Muntlige opplysninger fra Erland Lundteigen
<br />
 


==Fotnoter==
==Fotnoter==
Linje 32: Linje 32:
Image:Brøtningshytta på Fiskum (oeb-202150).jpg|Anders Fåsen og Olaf Simensen ved den gamle brøtningshytta ved Dørja.
Image:Brøtningshytta på Fiskum (oeb-202150).jpg|Anders Fåsen og Olaf Simensen ved den gamle brøtningshytta ved Dørja.
</gallery>
</gallery>
<br />
 
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
<br />
{{bm}}


[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 08:27

Dørja er ei elv i Øvre Eiker kommune i Buskerud, omtrent 12 kilometer lang. Den har sitt utspring i skogsvannet Dørsjø og munner ut i Fiskumvannet. Det viktigste tilsiget underveis er fra vannene Junger og Kolbergtjenn gjennom Jungerbekken, men det har også tilsig fra mindre bekker og vann, som Steinbekken, Brennåstjenn og Lundteigtjenn. Hele veien danner elva grense mellom kirkesognene Fiskum og Haug og mellom de gamle fjerdingene Fiskum og Sem. Elva skifter mellom fosser og stryk og roligere partier, men de siste tre kilometerne, fra Laugarhølen ved Skarra og ut til Fiskumvannet, renner den stille og er farbar med båt. Sørlandsbanen krysser elva på brua, og området utenfor jernbanen er en del av Fiskumvannet Naturreservat. Den gamle Kongeveien krysser Dørja ved Dørjebru. Samme elvenavn finnes også i Dørja i Rakkestad.

Bergverk og industrivirksomhet

De nedre fossefallene, ved gårdene Skarraenga og Lundteigen har vært utnyttet som kraftkilde til forskjellige virksomheter, blant annet i forbindelse med bergverksdriften tidlig på 1700-tallet, da det både var smeltehytte og pukkverk på Skarrasiden[1]. På Lundteigsiden var det gårdskvern. Her var det også en spikerhammer rundt midten av 1700-tallet, men denne virksomheten ble i 1761 flyttet til KrokstadelvaNedre Eiker, der den ble opprinnelsen til Krogstad Spigerfabrik.[2] På Lundteigen ved Dørja var det igjen spikerhammer en periode på slutten av 1800-tallet.

Lenger oppover langs elva hadde Skarragruvene pukkverk ved Dørja i perioden 1776-1802. Skarra sag ble også opprettet i forbindelse med denne bergverksdriften og var i virksomhet et stykke ut på 1800-tallet.

På begynnelsen av 1900-tallet var det planer om å bygge kraftstasjon ved Skarraenga, men dette ble aldri gjennomført. Øvre Eiker Energi har imidlertid fortsatt vannrettighetene i elva.


Brøtning og fløting

Dørja ble brukt til brøtning på begynnelsen av 1900-tallet, og det er fortsatt tydelige spor etter demninger flere steder. På grunn av vanskelige brøtningsforhold i mange fosser og stryk ble dette oppgitt i mellomkrigstida, men nederste del av elva, fra Dørjebru til Fiskumvannet ble brukt til tømmerfløting også de første årene etter krigen.


Kilder


Fotnoter

  1. Funn av slagg er gjort sommeren 2010 v/Bent Ek.
  2. Eier 1968, s.34


Bildegalleri


Eiker Leksikons logo.jpeg Dørja (Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!