DS «Bægna»

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. mai 2019 kl. 11:42 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Dampskipsbrygge Sperillen.png|DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner.|Norsk Jernbanemuseum|1925}} '''DS «Bægna»''' var et dampfar…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925).

DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.

Fartøyet var eid av Jernbanestyrelsen og ble bygget ved Akers mekaniske verksted i 1868 i jern og hadde en lengde på 84,4 fot (25,7 m) og bredde på 14 fot (4,3 m). Den stakk ned i en dybde på 4 fot (1,2 m) uten last. Med full lastekapasitet på 20 tonn stakk kjølen rundt 160 cm dypt. Den hadde en tonnasje på 48,63 bruttoregistertonn (brt) og maskinen var en Compound dampmaskin med en ytelse på hestekrefter.

Den ble fraktet i deler fra Drammen til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen Sperillen.

Fartøyet hadde et mannskap på syv, som besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men dette ble senere redusert til 127 personer.

Strekningen fra Heen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Da Sperillbanen åpnet i 1926 ble Finsand det sørligste anløpet på ruten. DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den 11. oktober 1929, da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt frem til båttrafikken ble endelig nedlagt i 1933.

Deler av DS «Bægna» med kapteinens kabin befinner seg ved Norsk JernbanemuseumHamar.