Dalseng (Vang gnr. 34)

Dalseng
Dalseng, 1960. Widerøes Flyveselskap A/S
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	34
Type:	Matrikkelgård

Dalseng er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Som alle garder har Dalseng hatt ulike matrikkelnr. opp gjennom historien:

• 1723 nr. 35
  
• 1838 nytt matrikkelnr. 164 løpenr 195.
  
• 1886 nytt gardsnr. 34

Eiendommens beliggenhet og grenser

Kart over Dalseng med tilgrensende eiendommer. Hamars kommunekart Origo Innsyn

Garden ligger i Veståsen i Vang, grenser i øst til Flagstadelva. Fylkesvegen Veståsvegen skjærer gjennom eiendommen og passerer øst for bebyggelsen og tunet. De omkringliggende eiendommene er Narmo i syd, Huse i nord og øst og også Melby i øst.

Dalseng, Dalby, Melby og Skjeset hadde i tidligere tider et sameie. Det er også nevnt at Dalseng og Huse hadde sameie. Delingen av sameiet forklarer sannsynligvis beliggenheten til Midtimarken gnr. 34/3 og Bukalsveen gnr. 34/5. Her er det i tillegg et igjenværende areal under gnr. 34/1 som ligger adskilt fra garden.

– Det er to bortfestede boligtomter: 34/1 fnr.1 Røsa og 34/1 fnr. 2 Huseby.
– Dalseng mølle (34/2) og Nylendet (34/4) er fradelt, men 34/2 er tilbakeført 34/1.
– Det ble gjennomført jordskifteforretninger i 1978 og 1985 og en grensejustering i 2002.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Dalseng:

34. Dalseng. Udt. da:´łsæng. ― Dalseng 1578. 1593. Dallßenngh 1604.1/2. Dalßeng 1669. Dals Eng 1723. *Dalseng, se Ringsaker GN. 76.

Navnet skal etter O. Rygh forklare at det her var et engstykke, men uten bebyggelse – nærmest en utslått – og dalformasjonen har Flagstadelva sørget for gjennom sin graving og øyring over et meget langt tidsrom. Som for de fleste garder er det brukt mange ulike skrivemåter slik som Dalszegh, Dalsseng, Dalsenng, Dallsengh.

Gardshistorie

Dalseng er en vikingtidsgard. Gravhauger og gravfunn støtter og bekrefter at garden skriver seg fra yngre jernalder – altså vikingtiden (800-1050).

En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet. Slik skriver historikeren Andreas Holmsen i sin: Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. En av disse var Dalseng.

Det er gjort flere gravfunn fra vikingtida på garden. Noen av funnene ble gjort i en liten gravhaug, ca. 5 m. i tverrmål, ca. 180 m. sør for gardstunet. Det ble bl.a. funnet tveegget sverd, spydspisser, skjoldbule. I 1863 ble det gjort funn ved en utgraving av en liten forhøyning i en åker der det lå en steinrøys. Det er også gjort løsfunn på garden; sigd og kniv av jern. Se Unimusportalen.

En kjenner ikke til om tunet på garden noen gang er flyttet, men funn av en mengde kokstein ca. 200 m. syd for garden kan tyde på at det har vært boaktivitet her (kilde: Aksel Røhr, bruker av Dalseng 1929–1969)

Garder som var underlagt Sancti Michaelis alter i Hammer domkirke år 1540. En av gardene var «Dalszegh»

Dalseng er så vidt vi kan se første gang nevnt i skriftlige kilder i 1540 da 1 hud lå under Sancti Michaelis alter i Hammer Domkirke. Denne første kilden finner vi som avskrift av Jordebok over Hammer Communes Gods (Hammers Domkirke) år 1540. I 1596 skyldte garden 2 huder til samme alter.

Faksimilen til høyre viser garder som var underlagt Sancti Michaelis alter i Hammer domkirke år 1540. En av gardene er «Dalszegh» som vi antar må være Dalseng i Vang. Det ligger en Dalseng-gard i Ringsaker også (Veldre), gnr. 76 bnr. 1. Veldre bygdebok, s. 389 forteller at denne garden ble ryddet i kongens allmenning og at den var ødegard i 1612. Det gis ingen opplysning om tilknytning til noe alter i Hammers domkirke.
«Haffuer Her Bordth» betyr «Innehaver hr. Bård». Innehaveren av alteret disponerte inntektene fra de gardene som lå i alteret.

Kirkegods
Før reformasjonen i 1537 var hele 44% av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21% av jorden kirkegods og ca. 31% krongods.

Dalseng var blant gardene som i noen tid hadde tilhørt domkapitelet i Christiania, før dr. Ambrosius Rhodius overtok eierretten til denne og noen andre garder i Vang i 1647. I 1649 skjedde store endringer. Det var året da stattholder Hannibal Sehested fikk gjennomført sitt store makeskifte av landbrukseiendommer på Østlandet, hvorved han ble eier av hele 97 garder i Vang og Furnes. Blant disse var Dalseng.                                        

1649-1650 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651 : et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalseng fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte  Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

Dalseng var en av gardene som havnet i Hammersgodset og ble værende der til assessor Jens Grønbech solgte den til selveierbruk i 1717.

Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650, side 104, vedr. Dalseng:

Dalseng, Trugels og Lauridz Mageskifted fra M. Rodj Canonj*)  (mester Ambrosius Rhodius canoni) Huuder................................. 3 foring .................................. 1 ort Wisøre.................................  2 skilling Holding................................ ½ daler Schatt .................................  2 daler Arbeitzpenge......................  2½ daler foernøed.............................. ½ daler foer Søeff ...........................  1 daler

Utsnitt av «Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650», side 104, vedr. Dalseng

*) Ambrosius Rhodius (1605-1696) var under Hannibalsfeiden knyttet til hæren som lege ved Akershus militære sykehus. I 1647 hadde Rhodius fått seg tillagt ei av godssamlingane som tilhørte domkapitelet i Christiania. Samlinga bestod av ei lang rad garder og gardparter spredd over store deler av det sentrale Østlandet og som han nå fikk leieinntektene av. Rhodius ble i denne operasjonen eier av Dalseng og noen andre garder i Vang, og var eier av disse inntil stattholder Sehested overtok eierretten ved det store makeskiftet i 1649–50.

Leilending og landskyld:
Inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger. En leilending leide skyldsatt jord, et gardsbruk, av jordeieren. Leievilkårene, både leietid og leilendingens plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger.

Leilendingens plikter:
1. Landskyld skulle betales årlig, førstebygsel når leilendingen tok over, og tredjeårstake hvert 3. år deretter.
2. Leilendingens arbeidsplikt for jordeieren var, om den forekom, i regelen beskjeden.
3. Leilendingen hadde plikt til å holde husa på garden ved like.
4. Leilendingen betalte alle skatter som hvilte på garden.

Leilendinger er ofte omtalt som oppsittere i de gamle dokumentene.
Dalseng var halvgard i 1577, og den samme status holdt den så lenge denne betegnelsen var i bruk – i alle fall til 1802.

Matrikkelskyld:
Matrikkelskyld er en gammel betegnelse for eiendomsverdien. Skylden dannet grunnlag for beregning av eiendommens skatter.
I 1540 var matrikkelskylden for Dalseng 1 hud, i 1596 2 huder og i 1647 3 huder.
Denne skylden holdt seg til ny skyldberegning ble gjennomført for alle garder i 1838. Dalseng ble da skyldsatt til 11 daler 1 ort 15 skilling.
I 1886 ble skylden fastsatt til 20 mark 20 øre (20,20 skyldmark). Gardenes skyld ble redusert ved hver fradeling, inntil 1. januar 1980 da en ny lov om deling av grunneiendom – delingsloven – ble gjeldende. Denne loven markerte slutten på matrikkelskylden som grunnlag for beskatning.

Oppsittere
I perioden 1612–1666 ser det ut til at det i perioder har vært flere oppsittere som har betalt skatt på Dalseng. Dette gjelder særlig i siste del av perioden. Peder Dalseng nevnes som oppsitter 1612–1660, men utsnittet av Dalseng i «Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650» viser at Trugels (født omkring 1605) og Lauridz var oppsittere i 1650. Peder var antagelig far til Trugels, en av de neste brukerne. Knud og Trugels Pedersen blir nevnt som oppsittere på Dalseng i 1645 i forbindelse med betaling av koppskatt. De hadde én husmann, og det ble betalt koppskatt for 3 kvinnfolk.

1612 – 1660
Peder Dalseng
var leilending fra 1612 og fremover helt til 1660 ifølge skattelistene – men trolig var han ikke bruker så lenge, i hvert fall ikke alene. I 1612-13 er han registrert ved betaling av krigsskatt.
I jordeboka for Akershus len 1624-25 (s. 52) kreves han for 1 ort foring og 2 skilling vissøre i garnisonsskatt.
Senere er han registrert bl.a. ved betaling av odelskatt, kvægtienden, kapellanskatt, baadsmandskatt og oficerskatt. Vi finner ham også i skattematrikkelen 1647 med skyld 3 huder og skatt 3 daler. Skatteopplysninger i perioden etter 1645 oppgir Peder som oppsitter også i 1650, 1654 og 1655, med oficerskatt i 59-60, med betaling av proviantskatt, og i 1658-69 i forbindelse med betaling av hesteskatt.
Det er ellers noen rettssaker fra tidligere år som er med på å tidfeste hans brukertid.  I 1613-14 ble han dømt til å bøte 1 mrk. sølv for å ha manglet børse og sverd ved siste vårting. I 1620-21 ble han dømt for leiermål med Karin Lillehuerffuen (Lillehverven) mens hans hustru ennå levde.

1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Dalseng er registrert som halvgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Dalseng i 1657 hadde følgende husdyr:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Ahrnne  Dalseng	H		2		6	4	2		12	12
Trugelss Dalseng	H		1		4		1		4	2

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang, 2018, s. 146 om kvegskatten.

1657–1666
Trugels [Truels] Pedersen og Arne [Ollufsen] Olsen
1 1657–58 brukte Trugels Pedersen Dalseng sammen med Arne Olsen. Bedømt etter krøtterholdet i 1658 synes Trugels å ha brukt 1/3 av garden.
Arne [Ollufsen] Olsen fra Vestre Flagstad var født cirka 1620. Han er nevnt første gang i 1657 og synes å ha overtatt en gardspart etter Knud.
I jordeboka for 1661, s. 553, er Arne og Trugels oppført som oppsittere med skyld 3 huder.
Gardens utsæd er 5½ tønner og korntienden er 3 tønner.

I sogneprestenes manntall 1664–1666, på side 267, gis disse opplysningene om Dalseng:

Arne Olsen, 46 år, oppsitter Thruls Pedersen, 60 år, oppsitter Jens Ingbretsen, 18 år, tjenestedreng Bent Olsen, 80 år, husmann

Kildene kunne være unøyaktige. I fogdenes og sorenskrivernes manntall fra de samme årene gis andre opplysninger om oppsitterne på Dalseng (s. 72–73):
Arne Olsen, 49 år, oppsitter, bruker 2 huder
Trugels Pedersen, 50 år, oppsitter, bruker 1 hud.
Jens Imbretsen, 24 år, er oppført u/ Sønner.

1666 var siste året Arne [Ollufsen] Olsen og Trugels Pedersen var oppsittere sammen på Dalseng.

Det var skifte etter Arne Olsen 1. desember 1666. Vi antar at han døde det året. Arne etterlot seg hustruen Gunnor Ellufsdatter og barna Knud, Anne og Maritte. Boets brutto verdi: 110 rd 8 sk, netto 102 rd 2 ort 8 sk. Fordelingen kan leses i skifteprotokoll 1663-73 folio 115b-116a , hvor også Arnes bror Lauridz Ollufsen Flagstad er nevnt. Arnes enke Gunnor Ellufsdatter ble gift med neste bruker, Erich Bottelsen.

1667–1687
Trugels [Truels] Pedersen fortsatte som oppsitter etter Arnes død. Vi vet ikke om han var alene, for kildene er få og unøyaktige. I 1669 er han således oppført sammen med avdøde Arne i fogdens protokoll Hedmark fogderi, 2. del, 1669.

Erich Bottelsen er oppført sammen med Trugels i fogdens tiendemanntall for korn i 1686 og 1687. Trugels døde i 1687 og ble begravet i Vang 2. mars det året, innført i ministerialboka som Truels.

Trugels hadde en sønn Ole Dalseng som arvet 1 hud i Dalseng. Ole overtok da sannsynligvis farens oppsitteransvar i årene som fulgte fram til 1694. Da overdro han sin arvede andel i garden, 1 hud, til neste bruker – Lars Baardsen.

Vi har erfart at fogdens skrivere kunne være svært unøyaktige med hvilke oppsittere de førte opp i sine årlige skattelister. Vi nevnte tilfellet med Arne som ble innført som oppsitter i 1669, tre år etter sin død, og kan videre fortelle at Trugels, som døde 1687, ble oppført i tiendemanntallet 1688 (sammen med Erich). Enda verre er det at både Trugels og Arne ble oppført i samme manntall i 1693, 1697 og 1703.

Fogdens matrikkel for 1669, 2. del, folio 156a:

Hammersgods
Oppsittere: Skyld Skatter Saaer Tiende Føeder Hester Foring Wissøre Hammerspenge	Arne(!) og Trugels 3 huder 6 dr. 22 skilling 9 t (tønner) 4 skp (skippund) 4 t 20 store fæ 3 1/2 dr. 4 skilling 1/2 dr.
«Engen er themmelig goed, kand ved Rødning videre forbedris. Haffuer sambEjer med Huuse och Melbye

Erich Bottelsen ble gift med enken etter Arne Olsen [Ollufsen], Gunnor Ellufsdatter, antagelig i 1666. I 1694 opplot han 1 hud i garden for Lars Baardsen med løfte om at Lars også skulle få den annen del fremfor noen annen. (Bygselseddel av 05.05.1694 – Htb 21-12)

1688
Arne Dahlseng er igjen feilaktig oppført som oppsitter i fogdens matrikkel .
Erich (Bottelsen) var oppsitter i 1688 og helt fram til 1717 – sammen med Lars Baardsen. 1717 var det året da Lars kjøpte Dalseng ut av Storhamar-godset.

1688–1717
Erich Bottelsen og Lars Baardsen
Dalseng var halvgard med skyld 3 huder og tilhørte fortsatt Storhamargodset (Hammersgods).

I 1694 fikk Lars Baardsen bygselsedel på 1 hud i Dalseng. Det var Erich Dalseng som overførte denne del datert 13.03 til Lars Baardsen med påskrift: …at Erich Dalseng belover han fremfor noen annen den andre del av bygselen og hans bygselseddel av samme dato til Lars Baardsen på 1 hud i Dalseng som Ole Trugelsen for ham opplot.

Lars Baardsen var gift med Berthe Engebretsdatter. De hadde 9 barn, to av dem døde som barn.

Erich Bottelsen og Lars Baardsen var oppsittere sammen fram til 1717. Deres skatteplikt de siste årene var: leilendingsskatt 7 rdr 2 ort, proviantskatt 3 ort, lægspenge 2 ort, odelsskatt 1 rdr 3 ort 4½ skilling, rosstjeneste 1 ort 6 skilling.

1717 var siste året Dalseng lå under Storhamar.

En Erich B. Dalseng døde 1733, 96½ år gammel, ble begravet 28.10.1733.

1717  Dalseng blir selveiergard
Ved skjøte av 06.07.1717 tinglyst 09.07. s.å. ble Lars Baardsen eier av hele Dalseng av skyld 3 huder mot 450 riksdaler til assessor Jens Grønbech, som også for fremtiden forbeholdt sikt- og sakefallsretten*) til Storhamars eier.

Storhamars eier Jens Grømbecks skjøte til Lars Baardsen 6. juli 1717:

Ieg underskrevne Hans Kongl. Mayts. Cancellie Assessor og landherre og eier til Store Hammers Goeds kiendes og hermed giør witterligt at Jeg af frj villie og velberaad hue, saa vel som med min hustrues villie, ja og samtyche haver solt, skiødt og afhændt, saa og hermed aldeelis sælger, skiøder og afhænder fra mig, min hustrue og arfvinger dend gaard Dalseng udi Wangs Hoved Sogn beliggende, skyldende aarlig med bøxsel og herlighed effter Jordebogen Tre huder med foring, wisøre, holding, arbeidzs Penge, foerNød og forsoug, og det til ærlig og welforstandige Mand Lars Baardsen og Hans kjære hustrue, børn og arfvinger til evindelig odel, arf og Ejendom, intet undertagen i Nogen Maade af alt det som nu tilligger og med Rætte tilligger bør wære sig af Husebygninger, Agger, Eng, Skoug og Mark, Fiskevand og Fæegang, vaat og tørt, Sæter og Sæterbol som nu tilligger, af alders tid tilligget haver, og med Rætte tilligge bør. Effter som bemelte Lars Baardsen derfore har fornøyed mig med Reede Penge Fire hundrede og halftredsindtyve Rixdaler, Thi kiender Jeg mig saa og min Hustrrue og arfvinger jngen ydermehre lod Deel Rætt eller Rættighed at have till eller udj berørte gaard Dalseng, men dend som ovenmelt til Eet fuldkommen Odel og Eiendom solt og overdraget til besagde Lars Baardsen hans hustrue og arfvinger, ligesom det mig til Odel og Eiendom er skiødt og overdraget, saa Lars Baardsen og hans arfvinger, af mig min hustrrue og arfvinger skal vere og blive uden skade og skadesløs holdende i alle optenkelige maader, og om imod forhaabning nogen skulde prætendere Eiendoms Ræt til samme gaard Dalseng, da ieg eller mine arfvinger at svare Lars Baardsen eller hans arfvinger hans udlagte Penge Eet halft aar effter ieg derom widende worder, saa skal ieg og mine arfvinger for udinden være hans og hans arfvingers fulde og faste hiemelsmand for hver Mands tiltale i alle optenkelige Maader, forbeholdende mig alleene sigt og sagefaldet ved Gaarden. Detz til bekræftelse haver ieg dette Skiøde med min haand og signætte bekreftted og venlig vil have ombedet velærverdige Hr. Niels Dorph, Sognepræst til Wangs Menighed og (...) Niels Larsen med mig til witterlighed at underskrive og forseigle. Wangs Præstegaard dend 6de Julj 1717 Jens Grømbeck (LS)                                                                         Niels Larsen (LS) Kilde: Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 99 Avskrift av pantebok: Stein Florhaug

Lars Baardsen Dalseng døde 1727, 62 år gammel. Han ble begravet 5. juli 1727.
Ved skifte etter Lars 16.10.1727 ble garden tatt til inntekt for 650 riksdaler. Løsøret ble verdsatt til 269 riksdaler. Bygningene var vesentlig forbedret siden kjøpet i 1717. Begravelsesomkostninger var satt til 30 riksdaler. Til arvingene ble det 907 riksdaler.
Det var skifte etter Berthe 04.03.1733.

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

Fradelte eiendommer

Gnr. 34/1   Dalseng

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2023	Merknader	Adresse
1	Dalseng	Gardsbruk				Mads Kr. Tiset Skraastad
	Feste nr 1 Røsa	Bolig		21.12.1940	Olaf Narmo	Katrine og Kjell Gylthe Berget
	Feste nr 2 Huseby	Bolig		23.10.1950	Andreas Pedersen	Tea Fallet
2	Dalseng mølle	Tidl. mølle	34/1	30.6.1928	Aksel Røhr	Mads Kr. Tiset Skraastad	Sammenf. med bnr. 1
3	Mittmarken	Skog	34/1	27.10.1927	Anders Skjesetengen	Bjørn Rune Nydal
4	Nylendet	Småbruk	34/1	27.10.1927	Marthe Sørby	Arne Jørgen Lunde
5	Bukalsveen	Bruk	34/1	25.11.1927	Halvard Krogh
6	Lundebo	Bolig	34/4	10.10.1989	Kristian Lunde	Arne Jørgen Lunde
7	Skolebakken 95	Bolig	34/4	20.09.1958	Kristian Lunde	Ole Christian Slette

Jord, skog og husdyr

Jordbrukskart på Dalseng, 1875. Tegnet av Hans Bakkerud. Privat kart, også avfotografert på Anno Domkirkeodden, 2022 med nr. 0414-08104. Klikk for forstørrelse.

Jord og skog

Dalseng ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var noe tørrlent.

I 1669 var engen temmelig god, kunne videre forbedres ved nydyrking. I 1723 var det avlet 33 lass høy.

I 1669 hadde garden part i sameie med Skjeset, Huse og Melby

I 1723 var det ingen skog til garden.

Arealer finnes først utførligere omtale av i en skrivelse fra 1863:

Åker og dyrket eng 110 mål – halvparten av hvert av 3. og 4. klasse.

Naturlig eng 240 mål – alt av 4. klasse

Utslått på Nysæter.

Også jord til oppdyrking, men denne er besværlig.

Skog til husbehov, brensel, gjerdefang og løvtaking.

Av herligheter nevnes vannfall.

I 1934 var arealet oppgitt til 200 mål dyrka, 30 mål naturlig eng, 750 mål havn og skog. Over 90 mål var oppdyrket siden 1875 – altså i løpet av de siste 50 – 60 år.

I 1968, som er den siste oppgave som foreligger til nå:

307 dekar dyrka jord, annet jordbruksareal 11 dekar og produktiv skog 530 dekar – så oppdyrkingen har altså fortsatt i økt tempo i siste mannsalder.

Utslåtter: Buekalsveen var utslått – ca 75 daa. Den ble tatt ibruk som beite i 1927. Er nå tilplantet med skog.

Midtimarka 25 mål unnasolgt i 1928 til Andere Skjeset.

Skiftenavn

Avjordet, Hagenåkeren, Rognjordet/åkern, Fjøsåkeren. Korphammern ved elva.

Utsæd – avling

	1661	1668	1723	1863	1863
Utsæd korn tønner	5,5	9,25	9,25	20	16 t poteter
Avling tønner	30	40	37,8	100	120 skp høy

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 0,25 t rug, 6 t bygg og 3 t havre. Av lin ble det dette året avlet 20 mrk.

Senere oppgave fra 1934:

45 tonn høy, 15 tonn korn, vel 100 t turnips og 50-55 tonn potet.

I den senere tid har det vært drevet husdyrløst på garden og en har da dyrket bare korn og poteter.

Krøtterhold m m

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Annet
1658	2 1	10 4	2 1	3 2	2 4	Arne Trugels
1669	3	20				Fremdeles 2 oppsittere
1723	2+f	16		8	10	6,25 bpd ost
1863	5	22		20
1943	6	20 kyr 2 okser 6 kviger	30			120 høner

Hesteoppdrett ble drevet på garden i mellomkrigsårene.

Kvern/mølledrift

Kvernstø blir nevnt i 1723. Kvernhus nevnt både 1737 og 1845. Mølledriften var helt opp til de senere år nokså omfattende med leiemaling og handelsmaling.

Mølledriften var igang på garden til 1925. Mølla hadde maling for brukene i Øvre Vang og handelsmaling med Trysil som avsetningsområde.

Sag
Erik og Halvor Tønset drev sagbruk og skifabrikk nede ved Flagstadelva og fikk kraft fra denne.

Lars Dalseng drev oppkjøpsvirksomhet av skog samt sagbruksdrift på Dalseng.

Axel Røhr har opplyst at det var fast kjøretrafikk med Trysil hver uke.

Bygninger

Tunet og husene menes å ha ligget omtrent hvor de finnes idag, men det er opplyst at ca 200 m syd for tunet er det mengder av kokstein, noe som kan tyde på at den eldre bebyggelse hadde sitt sentrum her.

1801: Den nye stuebygning som Johannes skal bekoste innen Mikkelsdag 1801

1845: Vestre stuebygning med kjeller skal settes i brukbar og forsvarlig stand

Det er en detaljert liste over husene fra 1934

1) Hovedbygning ant. fra 1725 og senere forlenget med sentral gang

2) Føderådsbygning eldre. bl a peis fra 1845

3) Drengestue ca 1905

4) Stabbur gml. Låsen merket L.N. 1650?

5) Stall-låve fra 1898

6) Fjøs fra 1908

7) Hønehus fra 1929

8) Svinehus fra 1933

9) Skåle fra 1930

10) Redskapshus fra 1910

11) Potetbu gammel

12) Smie ny

Badstue eksisterte i 1875.

Antall hus er nok blitt redusert i den senere tid, i Norske Gardsbruk fra 1968 nevnes:

Våningshus fra 1737

Fjøs 1938

Låve 1900

Føderådsbygning

Grishus 1938

Hønsehus 1929

Aksel Røhr skriver følgende 1965:

«Våningshuset er kanskje 200 år. Det finnes en høgsetetavle i bygningen med inskripsjonen: «Gud som er all verdens lys, for il og våde bevare dette hus. F.L.S. 1725» (Den er selvsagt skrevet i en annen rettskrivingsform).

Føderådsbygningen som nå er restaurert(1959) hadde et årstall i peismuren.(1764). Ved undersøkelse av tømmer fra bygningen er det konstatert at det er hugget i 1760.

Matklokken som står på låven har følgende inskripsjon: «Bekostet av Lars Johannesen og Kjersti Simensdatter Dalseng i Vang 1874. Støpt av ?? Svendsrud , Toten 1874»

Hovedbygning, Kårbygning, Drengestue m/skåle, stabbur, Fjøs(Innredet til potetlager), låve med stall, garasje, potethus, samt korntørke med kornlager. Grishus, redskapshus og sommerfjøs. Hus på bruket Møllerstuen og Dalsengbakken. Hus på Nysetra»

Brukere/eiere

1694–ca. 1727 (–1733)
Lars Bårdsen, f. 1664, død 1727 ektemann 62 år Dalseng, begravet 5.7.1727 Vang. Han giftet seg med Berte Embretsdatter 30. desember 1694 Vang kirke, f. 1670 Rabstad, Vang (datter av Embret Bøttelsen Rabstad og Anne Olsdatter), død ca. 1732 (skifte 4.3.1733).

Barn:
1.    Fredrik, f. 1696 Dalseng - se neste bruker.

2.    Anne, f. 1699 Dalseng, døpt 19. februar 1699 død 1776 Imerslund 78 år, begravet 13.1.1776 Vang. Hun giftet seg (1) med Niels Pedersen, 22. november 1723 Vang kirke, f. 1698 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter), død 1736 ektemann Imerslund 37 år, begravet 29.7.1736 Vang. Hun giftet seg (2) med Ole Olsen, 1738 Vang kirke, f. 1714 Bersvensrud, Vang (sønn av Ole Olsen Bersvensrud og Marte Syversdatter), død 1787 71 år Vestre Imerslund, begravet 30.5.1787 Vang.

3.    Engebret, f. 1700 Dalseng, døpt 3. april 1701, død 1736 Sigstad 37 år, begravet 17.8.1736 Løten. Han giftet seg med Gunnor Kristensen 1728, f. 1688 Stor Finstad, Løten, død 1742 Sigstad, begravet 6.9.1742 Løten.

4.    Berte, f. 1704 Dalseng, død 1771 Imerslund 67 år, begravet 23.6.1771 Vang. Hun giftet seg (1) med Lars Monsen, 15. mars 1731 Vang kirke, f. 1694 Østre Imerslund (sønn av Mons Larsen Østre Imerslund og Mari Gudbrandsdatter Hol N.), død 1737 Imerslund 43 år, begravet 3.5.1737 Vang.
Hun giftet seg (2) med Ole Pedersen 20. august 1738 Vang, f. 1711 Alderslyst, Vang (sønn av Peder Olsen Hegvin Opsal Alderslyst og Kjersti Jensdatter Petlund), død 1769 Imerslund 58 år, begravet 31.1.1769 Vang.

5.    Kari, f. 1706 Dalseng. Hun giftet seg med Erik Pedersen 21. april 1733 Vang kirke, f. 1710 Imerslund Mitre, Vang (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter).

6.    Marte, f. 1708 Dalseng, død 1753 Dalseng, begravet 11.8.1753 Vang. Hun giftet seg med Johannes Jonsen 14. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Vesle-Dørum - se senere bruker.

7.    Sissel, f. 1710 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 3 år, begravet 21.5.1713.

8.    Bård, f. 1713 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 6 uker, begravet 18.12.1713.

9     Lisbet, f. 1717 Dalseng, død 1791 Bjørge 74 år, begravet 23.11.1791 Furnes. Hun giftet seg med Anders Kristoffersen, 28. januar 1739 Vang kirke, f. 1711 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Kari Olsdatter, Ottestad), død 1790 Bjørge 78 år, begravet 21.2.1790 Furnes.

1727–1733
Fredrik Larsen, f. 1696 Dalseng (sønn av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1746 Skjeset 50 år, begravet 11.9.1746. Han giftet seg med Elen Larsdatter, 4. desember 1732 Vang kirke - hun enke etter 1. ekteskap, f. 1691 Øvre Gålås (datter av Lars Vernersen Øvre Gålås og Gønner Olsdatter Vestre Dobloug), død 1755 Skjeset 64 år, begravet 13.11.1755 Vang.
De var på Skjeset etter 1733 og hadde ingen felles barn.

1733–1737
Erik Pedersen, f. 1710 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter). Han giftet seg med Kari Larsdatter 21. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Dalseng (datter av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad).

Barn:
1.    Lars, f. 1736 Dalseng.

2.    Ingebrigt, f. 1739 Walum, døpt 25. januar 1739 Vang.

3.    Niels, f. 1741 Walum Vang.

Kari og Erik var brukere på Dalseng 1733 til 1737. Da solgte de sin del av garden til sin svoger Johannes Jonsen. Deretter flyttet familien til Valum. Vi finner kona Kari bosatt her i forbindelse med at hun er fadder 12.11.1741. Vi finner også Kari som vitne i sak 9.5.1750 – da bosatt Imerslundbakken.

1733–1754
Johannes Jonsen, f. 1706 Vesle-Dørum (sønn av Jon Olsen Velt Dørum og Anne Trondsdatter), død 1777 løytnant 71.5 år Dørum, begravet 21.7.1777 Vang. Han giftet seg (1) med Marte Larsdatter 14. april 1733 Vang kirke, f. 1708 Dalseng (datter av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1753 Dalseng 53 år, begravet 11.8.1753 Vang. Han giftet seg (2) med Pernille Olsdatter 19. januar 1760 Vang kirke, død ? - hun var ikke på Dalseng ved FT 1801.

Barn:
1.   Lars, f. 1734 Dalseng – se neste bruker.

2.    Jens, f. 1735 Dalseng, død 1742 barn Dalseng 6 år 8 mnd., begravet 1.7.1742 Vang.

3.    Anne, f. 1736 Dalseng, død 1738 Dalseng, begravet 19.10.1738 Vang.

4.    Anne, f. 1738 Dalseng, død Dufset 35 år, begravet 8.11.1773 Vang. Hun giftet seg med Peder Pedersen 17. november 1757 Vang kirke, f. 1730, død 1810 Mellem Dufset, begravet 15.6.1810 Vang.

5.    Engbret, f. 1740 Dalseng, død 1742 Dalseng 1 år 11 mnd., begravet 11.7.1742 Vang.

6.    Jens, f. 1742 Dalseng, døpt 29. september 1742 Vang, død før 1751.

7     Berte, f. 1744 Dalseng, død ? (var fadder 1761 v/barndåp - barn av søster Anne).

8.    Johannes, f. 1747 Dalseng, død 20. november 1819 Grøtholm, Furnes. Han giftet seg med Gunnor Andersdatter, 21. april 1775 Vang kirke, f. 1744 Bjørge, Furnes (datter av Anders Kristoffersen Bjørge og Lisbet Larsdatter Dalseng), død 30. mai 1820 føderådskone Grøtholm, Furnes.

Johannes og Marte driver Dalseng 1733–1754, sammen med Erik og Kari fram til 1737.

1754–1800
Lars Johannesen, f. ca. 1734 (sønn av Johannes Jonsen Velt Dørum og Marte Larsdatter Dalseng), død 1800 66 år Dalseng, begravet 5.5.1800 Vang. Han giftet seg med Gjøa Jensdatter 21. oktober 1760 Vang kirke, f. 1732 Alhoug, Furnes (datter av Jens Mikkelsen og Siri Jensdatter Solberg, Furnes), død 1808 Dalseng 76 år, begravet 27.9.1808.

Barn:
1.    Johannes, f. 1760 Dalseng - se neste bruker.

2     Marte, f. 1762 Dalseng, døpt 12. september 1762, død 1784 22 år Dalseng, begravet 15.10.1784 Vang.

3.    Siri, f. 1764 Dalseng, døpt 23. desember 1764 Vang kirke, død 12. november 1832 Østre Skjellungsberg. Hun giftet seg med Anders Eriksen 27. oktober 1801, f. 1761 Østre Skjellungberg (sønn av Erik Olsen Østre Hovin og Kjersti Olsdatter Østre Skjellungberg), døpt 22. februar 1761 Furnes kirke, død 25. november 1838 Furnes.

4.    Jens, f. 1767 Dalseng, død 1. januar 1846 Halstenhov, Løten. Han giftet seg 1. gang med Berte Gulbrandsen 1790, f. 1745 Hovin, Løten (datter av Gudbrand Kristensen Hovin, Løten og Pernille Iversdatter Hovin, Løten), døpt 6. januar 1745. Han giftet seg 2. gang med Gunnor Jensdatter 14. juli 1817 Løten, f. 1795 Halstenshov, Løten (datter av Jens Svendsen Nedre Dalby og Kari Gulbrandsen Hovin, Løten ?), døpt 29. november 1795 i Løten, død 22. mai 1882 Løten.

5.    Lars, f. 1770 Dalseng, død 1812 Nordre Kluge 41 år, begravet 2.1.1812 Vang. Han giftet seg med Gunnor Jensdatter 1801 i Vang kirke, f. 1764 Spaberg (datter av Jens Olsen Spaberg og Lisbet Gudbrandsdatter Lille Ingeberg), død 2. oktober 1849 føderådskone Kluge nordre 85 år.

6.    Ole, f. 1773 Dalseng, konfirmert 1788 Dalseng, død 3. mai 1821 Tofsrud, Løten. Han giftet seg med Oliv Olsdatter Øvre Høingstad, Løten 7. juli 1805 i Løten - hun enke, f. 1771 Høingstad, Løten (datter av Ole Kristensen Grims-Krogsti, Løten og Anne Halvorsdatter, Løten), død 1838 Løten.

7.    Anne, f. 1780 Dalseng, død 20. februar 1868 Bjørge, Furnes. Hun giftet seg med Anders Kristoffersen, 2. november 1804 i Vang kirke, f. 1776 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Elin Børresdatter Kylstad store), død 13. november 1855 føderådsmann 79 år Bjørge, Furnes.

1801–1812
Johannes Larsen, f. 1760 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gjøa Jensdatter Alhoug), død 1811 50 år Dalseng, begravet 15.8.1811 Vang. Han giftet seg med Marte Olsdatter 12. april 1791 Vang, f. 1767 Store Gålås (datter av Ole Kristensen Vestre Sollerud og Gunhild Gudbrandsdatter Halset), død 18. mai 1844 føderådskone 76,5 år Øvre Skjeset, begravet 30.5.1844 Vang.

Barn:
1.    Lars, f. 1791 Dalseng - se neste bruker.

2.    Ole, f. 30. september 1797 Dalseng, død 31. mars 1836 Vestre Disen 39 år gårdsmann, begravet 13.4.1836 Vang. Han giftet seg med Kari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie 10. juni 1829 i Vang kirke, f. 7. mai 1803 Østre Sæhlie (datter av Gulbrand Pedersen Narmo østre og Anne Olsdatter Blaarud), død 7. janaur 1884 føderådsenke 81 år Vestre Disen, begravet 16.1.1884 Vang. I 1816 er Ole oppført med arv, betaler skatt men har ikke lønn.

3.    Inge, f. 26. oktober 1800 Dalseng, død 1888 føderådsenke Skjeset, Vang. Hun giftet seg med Engebret Andersen 25. oktober 1825 Vang, f. 24. juni 1802 Nedre Skjeseth, Vang (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 12. februar 1850 gårdsmann 47 år Nedre Skjeset. I 1816 er Inge oppført med arv, betaler skatt men har ikke lønn

4.    Gudbrand, f. 5. mai 1803 Dalseng, død 8. februar 1872 føderådsenkemann 69 år Prestrud. Han giftet seg med Olive Thoresdatter 2. november 1826 Vang kirke, f. 1788 Øvre Skjeset (datter av Thore Olsen Imerslund Store og Gunhild Olsdatter Røsbak), død 2. desember 1871, føderådsenke 83 år Prestrud, Vang.

5.    Gunnor, f. 24. august 1809 Dalseng, død 2. oktober 1864 Lykset 54 år, begravet 21.10.1864. Hun giftet seg med Anders Andersen 28. april 1834 Vang, f. 24. november 1805 Nedre Skjeset (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 20. september 1859 gardbruker 54 år Lykseth, Furnes.

1816–1845
Lars Johannesen, f. 1791 Dahlseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Marte Olsdatter Store Gålås), død 18. september 1859 føderådsmann 68 år Dalseng. Han giftet seg med Mari Gulbrandsdatter 8. april 1816 Vang, f. 19. juli 1797 Sæhlie østre, Vang (datter av Gulbrand Pedersen Narmo østre og Anne Olsdatter Blaarud), død 11. mars 1847 føderådskone Dalseng 50 år, begravet 25.3.1847.

Barn:
1.    Anne, f. 16. februar 1817 Dalseng, død 2. juni 1823 gårdbrukerdatter 6,5 år Dalseng, begravet 10.6.1823 Vang.

2.    Johannes, f. 11. juli 1818 Dalseng, død 20. november 1818 gårdbrukersønn 4 mnd. Dalseng, begravet 27.11.1818 Vang.

3.    Marte, f. 14. april 1820 Dalseng, død 15. februar 1865 gårdsmannskone 45 år, død barselseng, Gjørsli, Vang. Hun giftet seg med Anders Larsen 21. oktober 1841 Vang, f. 23. oktober 1813 Gjørsli (sønn av Lars Pedersen Krogstad og Kirsti Poulsdatter Gjørsli), død 3. november 1895 føderådsenkemann Gjørsli.
Marte bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg.

4     Johannes, f. 28. september 1822 Dalseng, se neste bruker.

5     Gunnor, f. 27. juli 1829 Dalseng, død 11. januar 1861 innerstkone på Dalseng. Hun giftet seg med Anders Engebretsen 7. april 1854 i Vang kirke, f. 29. september 1828 Nedre Skjeset (sønn av Engebret Andersen Nedre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), død 9. april 1914 føderådsmann Øvre Dalby.
Gunnor bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg 1854.

Barn: Marte f. 21. september 1856 Dalseng og Elias f. 22. juli 1859 Dalseng

1845–1872
Johannes Larsen, f. 28. september 1822 Dalseng (sønn av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie), død 15. februar 1892 føderådsenkemann Dalseng, begravet 27.2.1892 Vang. Han giftet seg med Anne Olsdatter, 22. mars 1844 i Vang, f. 29. november 1809 Skogsrud, Stange (datter av Ole Halvorsen Skogsrud, Stange og Inger Olsdatter), konfirmert 14. november 1824 Skogsrud, Stange, død 26. januar 1889 føderådskone Dalseng, begravet 7.2.1889 Vang. Anne var tidligere gift på Narmo østre, se kapittel Brukere 1839-.

Barn:
1.    Lars, f. 9. september 1845 Dalseng – se neste bruker.

2.    Ole, f. 20. oktober 1847 Dalseng. Meldte flytting til Kristiania 8. november 1867.

3.    Marie, f. 24. mai 1851 Dalseng, død 14. mai 1915 Dalseng. Hun giftet seg med Kristoffer Gudbrandsen Stor Oppsal, 2. oktober 1878 Vang kirke, f. 18. mai 1847 Stor Oppsal (sønn av Gudbrand Syversen Nedre Slemsrud og Karen Kristofferdatter Tomter), død 9. januar 1923 Oppsal, Vang.

Lars Johannessen Dalseng, f. 1845. Foto: USA/Anno Domkirkeodden 0414-01927

1872–1907
Lars Johannesen, f. 9. september 1845 Dalseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), død 9. mars 1915 føderådsmann, begravet Vang 19.3.1915. Han giftet seg 1. gang med Kirsti Simensdatter 30. januar 1868 Vang, f. 16. oktober 1843 gårdmannsdatter Narmo vestre (datter av Simen Larsen Gjørsli og Anne Børresdatter Narmo vestre), død 23. mars 1888 gårdmannskone Dalseng, begravet 6.4.1888 Vang.

Han giftet seg 2. gang med Gunnor Andersdatter 23. januar 1894 Vang, f. 22. januar 1866 Løvlien (datter av Anders Engebretsen Nedre Skjeset og Marte Simensdatter Løvlien), død 1944 Vang.

Lars og Kirsti fikk barna:
1.    Agnete, f. 1. mai 1868 Narmo vestre, konfirmert 30. september 1883 Dalseng, død 14. februar 1921 Ingelsrud. Hun giftet seg med Kristian Paulsen 1. mai 1901 Vang, f. 17. mai 1866 Ingelsrud (sønn av Paul Kristiansen Sterud, Nes H og Inge Kristiansdatter Gran), døpt 17. juni 1866 Vang, død 26. august 1935.

2.    Severine,  f. 24. januar 1870 Dalseng, død 11. januar 1907 ugift gårdmannsdatter Dalseng, begravet 22.1.1907 Vang.

3.    Anne, f. 1. februar 1872 Dalseng, død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.

4.    Marte, f. 1. februar 1874 Dalseng, død 20. juni 1876 gårdmannsdatter Dalseng 2 år, begravet 26.6.1876.

5.    Johannes, f. 8. februar 1876 Dalseng, se neste bruker.

6.    Marte, f. 19. februar 1878 Dalseng, død 27. april 1945 enke Hamar. Hun giftet seg med Lars Nielsen 2. august 1919 Vår frelsers kirke Kristiania (hun lærerinne - her er han på Dalby), f. 26. desember 1891 Sundby, Helgøya (sønn av Niels Jensen Bakviken, Nes og Marie Taalesdatter Bakviken, Nes), døpt 10. januar 1892 Nes, konfirmert 1906 Nes, død 15. september 1942 Oslo.

7.    Lars, f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang kirke. Han giftet seg 1. gang med Julie, f. 8. februar 1878 København. Han giftet seg 2. gang med Asta Elisabet Marie Jørgensen 20. juli 1935 Vår Frelsers kirke Oslo, f. 13. desember 1895 i Hamar.

8.    Kristine, f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang.

9.    Johanne, f. 23. september 1882 Dalseng, død 20. november 1882 gårdbrukerdatter Dalseng, begravet. 30.11.1882 Vang.

Johannes Larsen Dalseng, f. 1876. Foto: Theodor Finne. Anno Domkirkeodden 0414-04059

Lars og Gunnor fikk barna:
1. Marie, f. 23. april 1894 Nedre Dalby (datter av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1941 ugift Vang.

2.    Andreas, f. 16. september 1898 Venkvern (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 4. januar 1963 ugift Nedre Dalby.

3.    Ole, f. 4. juni 1900 Nedre Dalby (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 19. november 1969 Dalby, Vang. Han giftet seg med Margit Pauline 1934 i Vang, f. 21. november 1910 Midtskogen, Elverum, død 1986 føderådskvinne Dalby.

4.    Gunnar, f. 17. august 1907 Nedre Dalby (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1959 ugift Vang.

1907–1925 ?
Johannes Larsen, f. 8. februar 1876 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre) , død 9. april 1925 ugift Dalseng (selvmord/-skudd).

1927–1929
Anne Larsdatter, f. 1. februar 1872 Dalseng, (datter av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre), død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.

1929–1969
Aksel Johan Pedersen Røhr, f. 18. november 1899 Røhr, Veldre (sønn av Peder Andersen Nedre Holmen, Veldre og Rønnaug Pedersdatter Aasaarmoen, Sel, Vågå kommune), døpt 1. januar 1900 Veldre sogn, død 1969 Vang. Han giftet seg med Agnes Olsdatter 27. juli 1929 Ringsaker, f. 29. juni 1901 Jøråsen, Ringsaker (datter av Ole Johannesen Vien, Vang og Kristine Andersdatter Kindlihagen), døpt 18. august 1901 Ringsaker, død 19. oktober 1973 Vang.

Barn:
1.    Marit, f. 19. juni 1930 Dalseng, døpt 21. september 1930 Vang. Hun giftet seg med Lundberg.

2..   Per, se neste bruker.

3.    Aase, f. 13. mai 1933 Dalseng, døpt 23. juli 1933 Vang. Hun giftet seg med Arnfinn Rossvoll.

4.    Kari, f. 11. november 1934 Dalseng, døpt 1. januar 1935 Vang. Hun giftet seg med Per Grønningen, f. 1936 Karmøy.

5.    Osvald, f. 12. oktober 1936 Dalseng, døpt 3. januar 1937 Vang. Han giftet seg med Brit Tessem Richardsen, Tromsø, f. 1938 Tromsø.

Barn:

Eli Røhr. Hun giftet seg med Dag Bjørnar Mork, Ringsaker.

Barn:

1.    Peder Mork, Ringsaker.

2.     Elias Mork, Ringsaker.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Dalseng: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I 1665 var det 1 husmann i 1665.

I 1801 var det 2 husmenn m/jord.

Bukalsveen

Dalsengeie

Dalsengbakken

Midtimarken

Nylende

Møllerstua

Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng

Her er en liste over personer som har hatt bosted på Dalseng uten at boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se Andre personer som har hatt tilknytning til Dalseng

Sætrer

Seterrett på Nysetra i Vang almenning i alle år. I 1669 hadde garden rett på Nyseteren – samme er tilfelle idag. I 1771 ga seterløkken 1,5 lass høy. I 1934 er det oppgitt at setra fortsatt ble brukt.

Seterhuset som antagelig var fra den første tida er ombygget, men tømmeret og stilen har sin tidligere form.

Kilder

• Gardsmappe for Dalseng. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.  

• Langlisten*: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
• Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.