Dalseng (Vang gnr. 34)

Dalseng er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden ligger øst for og grenser like inntil Flagstadelva. Fylkesvegen Veståsvegen skjærer over eiendommen og passerer øst for og ikke så langt fra tunet. De omkringliggende eiendommene er Narmo i syd og Huse i nord og øst, men garden er einbølt uten annen bebyggelse like innpå.

Dalseng
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 34
Type: Matrikkelgård

Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd. Med noen tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.

Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.

Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

34. Dalseng. Udt. da:´£sæng. ― Dalseng 1578. 1593. Dallßenngh 1604.1/2. Dalßeng 1669. Dals Eng 1723. *Dalseng, se Ringsaker GN. 76.

Sevald Skaare skriver:

Navnet skal etter O. Rygh forklare at det her var et engstykke, men uten bebyggelse – nærmest en utslått – og dalformasjonen har Flagstadelva sørget for gjennom sin gravring og øyring over et meget langt tidsrom.

Gardshistorie

Dalseng er en vikingetidsgard. Gravhauger og gravfunn støtter og bekrefter at garden skriver seg fra den yngre jernalder – altså vikingetiden. Har funnet sverd fra omkring år 1000 i 1933.

Dalseng er første gang nevnt skriftlig i 1548 da 1 hd. lå under St. Michaels alter i Hamar Domkirke. I 1596 skyldte garden 2 huder til samme alter.

1) Hr. Bård Rolfsen til Stange hadde godset i sitt verge, og efter han hans sønn Mogens Bårdson Rosensverd, Lagmann i Oslo.

2) Mogens fikk brev på bl. a. St. Michaels alter 29/4 1572.

3) Hr. Peder Matssøn Morsing, slottsprest på Akershus fikk brev på et prebende etter Mogens.

4) Reinhald Hanssøn – hofmønsterskriver fikk brev på bl. a. noe geistelig gods som var blitt ledig etter Peder 19/8- 1620.

I 1635 var Reinhold blitt borgermester i København. Ved brev av 20/8 – 1635 bestemte kong Christian IV at når Reinhold Hanssons prebende blir ledig skulle det tilfalle en professor ved et gymnasium i Christiania. Ved brev av 9/6 – 1647 ble M Ambrosius Rhodius tildelt prebendet etter at borgermesteren enkes nådens år var forløpen.

Ved makeskifte i 1649 kom Dalseng i Stattholder Hannibal Sehesteds eie og senere fulgte garden Storhammer inntil assessor Grønbech solgte den til selveierbruk i 1717.

Dalseng var halvgard i 1577, og den samme status holdt den så lenge denne betegnelsen var aktuell(iallfall t.o.m. 1802).

Skylden var i 1647 og også før den tid 3 huder. Denne skylden holdt seg til ny skyld ble gjennomført i 1838 som da ble 11 dr. 1 ort, 15 skilling.

Idag er matrikkelskylden 17.99 skyldmark.

Har eiendommen vært utsatt for katastrofer? Flom i Flagstadelva 1916 og 1925. Mølledammen gikk begge gangene og ble ikke gjennoppbygget i 1925.


Oppsittere

1612 – 1645

Peder Dalseng

var leilending fra 1612 og fremover like til 1660 i skattelistene – men trolig var han ikke bruker så lenge. Det er ellers noen rettssaker fra tidligere år som er med å tidfeste hans brukertid. I 1613-14 ble han dømt til å bøte 1 mrk. sølv for å ha manglet børse og sverd ved siste vårting. I 1620-21 ble han dømt for å ha forbrutt sitt halve bo 20 rdr- for leiemål med Karin Lillehvenner? mens hans ekte hustru ennu var i live.

Han var antagelig far til Trugels som var en av de neste brukerne.


1645-

Knud og Trugels Pedersen f omkring 1605

Disse blir nevnt som oppsittere på Dalseng i 1645. De hadde en husmann og det ble dessuten betalt koppskatt for 3 kvinnfolk.


1657 –

Trugels og Arne

1 1657 – 58 brukte Trugels Dalseng sammen med Arne. Bedømt etter krøtterholdet i 1658 synes Trugels å ha brukt 1/3 av garden.

I skattematrikkelen for 1668-69 er det gitt følgende opplysninger:

Oppsittere: Arne og Trugels

Skyld 3 huder.

Skatter 6 dr. 22 skilling

Tiende 4 t

Foring 1/2 dr.

Visøre 4 skilling

Hammerpenger 1/2 dr.


1657 - 1666

Arne Olsen Flagstad vestre f omkring 1619 død 1666

Han blir nevnt første gang i 1657 og synes å ha overtatt en gardspart etter Knud. Arne var antagelig gift med enken etter Knud (Gunvor Ellefsdatter).

Ved skifte etter Arne 1/12- 1666 fantes verdier for 110 rd. Til arvingene ble det 102 1/2 rd.

Enken Gunvor Ellefsatter ble gift på ny med neste bruker.

Barn:

Knud

Arne

Maritte


1666 - 1694

Eric Bottelsen

ble gift med enken Gunvor Dalseng antagelig i 1666. I 1694 opplot han 1 hud i garden for Lars Bårdsen med løfte om at Lars også skulle få den annen del frem for noen annen.

(Bygselseddel av 5/5 – 1694 – Htb 21-12)

Ole Trulsen er nevnt i 1694 da han opplot 1 hd i garden til neste bruker.


1694 – 1727/1733

Lars Bårdsen

5/5-1694, Htb 21-12 fikk Lars Bårdsen bygselsedel på 1 hud i Dalseng som Erik Dalseng opplot for Lars Bårdsen datert 13/3 med påskrift at Erik D belover han fremfor noen annen den andre del av bygselen og hans bygselseddel av samme dato til Lars Bårdsen på 1 hud i Dalseng som Ole Trulsen for ham opplot.

Ved skjøte av 6/7 – 1717,tgl. 9/7 s.å. ble Lars Bårdsen eier av hele Dalseng 3 huder mot 450 rdr. til assessor Grønbeck som også for fremtiden forbeholdt Storhamars eier sikt- og sakefallsretten.*)

Ved skifte etter Lars 16/10 1727 ble garden tatt til inntekt for 650 rd, løsøret for 269 dr. Bygningen var meget forbedret siden kjøpet i 1717. 30 rd. i begravelsesomkostninger. Til arvingene 907 rd.

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

Lars Bårdsen var gift med Berthe Engebretsdatter.

Barn:

Fredrik født 1695

Anne gift med Nils Pedersen Imerslund mellem

Engebret født 1701. I 1733 på Sigstad i Løten

Beathe født 1703. Gift med Lars Mogensen Imerslund østre

Kari født 1705. Gift med Erik Pedersen Imerslund mellem

Marthe født 1708. Gift med sersjant Johan Jensen Dørum senere på Dalseng.

Lisbeth født 1717. Gift 28/1 1739 med Anders Kristoffersen Bjørge

(Skifte efter Berthe 4/3 - 1733)

Verger: Mogens Jensen Kveberg, Paul Ingebredsen Opsal og Hermann Olsen Kjøs


1727 - 1733

Fredrik Larsen f. 1695

tok over Dalseng etter farens død og fikk skjøte fra sine medarvinger 24/4-1733 tgl. 8/8 s.å. Fredrik som da var kommet til Skjeset vestre overlot garden til to av sine svogere.


1733 - 1737

Erik Pedersen Imerslund mellom

Han var dragon og fikk skjøte på 1,5 hud i Dalseng 27/4 – 1733 tgl. 8/8 s.å. mot 600 rd. Halve besetningen, løsøret o.l. fulgte med i handelen. Erik solgte gardsparten igjen i 1737 og flyttet til Valum.

Han var gift med Kari Larsdatter Dalseng født 1705 (se foran).

Ved salget i 1737 ble Dalseng igjen samlet på en hånd


1733 - 1754

Johan Jensen Dørum født 1705 død 1776

Sersjant, senere løytnant fikk skjøte på 1,5 hud i Dalseng 27/4 1733 tgl 8/8 s.å. mot 600 rd.

I handelen fulgte med halve besetningen, løsøret og annet som Fredrik hadde løst inn etter foreldrene i 1727.

Johan var gift med Marthe Larsdatter Dalseng f 1708

Ved skjøte av 12/6 1737 tgl. 17/7 s.å. ble Johan eier også av den annen halvpart i Dalseng samt kvernhuset mot 517,5 rd. til svogeren.

Ifølge skiftebrev av 5/12–1751 tgl. 27/3 – 1754 etter mdm. Marte Larsdatter Dørum er tatt til inntekt dragonkvarteret Dalseng 3 huder med bøgsel for 850 rd. som er således utlagt:

Til kreditorene (Jacob og Tore Guldbrandssønner Schiset) 700 rd

Til enkemann hr løytnant Dørum 75 rd

Til sønnene Lars 25 rd

Johannes 25 rd

Til døtrene Anne 12 rd 2 ort

Berthe 12 rd 2 ort

Sum 850 rd


1754 - 1800

Lars Johansen Dørum

Fikk skjøte 4/4 – 1754 tgl. 5/11 s.å. mot 866 rd. hvorav 800 rd. til kreditorene samt føderåd til faren. Lars var gift med Gøa Jensdatter f. 1732.

Etter han var det skifte 4/11 – 1800.

Garden ble tatt til inntekt for 1800 rd. Enken oppga samtidig sin del av boet mot føderåd. Løsøre for 200 rd. Enken beholdt 200 rd. som skulle bli stående i garden mot renter.

Barn:

Johannes f 1760 tok senere over garden

Sigrie døpt 23/12-1764. gift med Anders Eriksen Skjellingberg østre

Jens senere på Hovi i Løten 1816 på Halstenshov Løten.

Lars f 1770

Ole f 1773. corporal i 1801 på Dalseng. Vaktmester på Tofsrud Løten

Anne f 1779 Gift med Anders Christoffersen Bjørge.


1801 – 1812/1816

Johannes Larsen Født 1760 Død trolig 1812

Han fikk skjøte 16/3 1801 mot 1799 rd. og føderåd til moren.

Johannes var gift med Marte Olsdatter Gålås store, født 1767.

Det var skifte etter Johannes 9/2 – 1816, etter at enken hadde sittet i uskiftet bo siden 11/10 1812.

Barn:

Lars f 1791 som tok over garden

Ole f 1794 senere på Disen fra 1830

Inger f 1800 g m -----Skjeset d 1888

Gulbrand f 5/5 1803 senere på Præstrud i Furnes fra 1832

Gunvor f 1810

Ved skifte i 1816 ble det bestemt at eldste sønn skulle gi 900 rd. i rede sølv beregnet til 5 rd. ny navneverdi for hver rd. i sølv.. Enken beholdt den annen halvdel av løsøret. Garden ble overdratt Lars for 3000 rd. rede sølv eller navneverdi 15000 rd. Enken forbeholdt seg føderråd. Tilsammen 24.000 rd. til deling.


1816 - 1845

Lars Johannesen f 1791

Tok over garden ved skifte etter faren i 1816.

Han var første gang gift med Mari Guldbrandsdatter Sæli østre og annen gang gift med Gønner Dalby.

Barn:

Johannes som tok over garden

Anne ?

Gønner

I 1845 overlot han garden til en sønn.


1845 - 1872

Johannes Larsen

fikk skjøte 25/4 – 1845, tgl. 5.5 s.å. mot 2000 spd. idet han bl a overtok panteheftelser til et beløp av 1450 spd. og betalte sine 2 søstre hver 50 spd. I handelen fulgte det meste av løsøre med. Foreldrene betinget seg føderåd til en 5-årig verdi av 360 spd.

Føderådskontrakten hvoretter svares føderåd til Lars Johannesen og hustru Mari Gulbrandsdatter dat. 25/4 – 1845 tgl. 5/5 s.å.

Kontrakt dat. 21/11 – 1853 tgl. 17/3 – 1854 hvorved Johannes Larsen gir brukeren av Narmo(andre?) Simen Larsen tillatelse til å ta ut en vannspring på Dalseng eiendele.

Johannes skjøt seg ca 187?

Han var gift med Anne Olsdatter.


1872 - 1907

Lars Johannesen

Han fikk skjøte fra sin far Johannes Larsen dat. 2/7 – 1872, tgl. 4/7 s.å. for 2.600 spd. Og føderåd taksert til 130 spd. årlig.

Føderådskontrakten ble datert 7/3 – 1870 og 29/6- 1872, tgl. 4/7 – 1872 fra Lars Johannesen til Johannes Larsen og hustru Anne Olsdatter.

Lars var gift med Kirsti Simensdatter.

Ved overenskomst mellom setereierene på Målia i Løten og Flagstadelven damholderforening anngående oppførelse av en dam i nærheten av Kveåbrua inneholdende forskjellige rettigheter og forpliktelser dat 27/3 – 1875 samt en vedheftet forklaring fra setereierene av 13/8 s.å. tgl. 20/11 1875.

Skiftebrev tgl. 24/4-1894 hvoretter ved skifte i Lars Dalseng og avdød hustru Kirsti Simensdatter Dalsengs bo sluttet 16/12-1893. Lars Dalseng er utlagt boets eiendeler hvoriblandt denne eiendom og halvdelen av Vendkvern nordre og søndre mot at han tilsvarer følgende utlegg med pant i denne eiendom boets løsøre (dels fordringer unntatt) og 2 aksjer i Vangs Brenneri.

Til datteren 1 Agnethe Larsdatter kr 1357,81

- 2 Severine kr 1357,81

- 3 Anne kr 1357,81

Til sønnen 4 Johannes Larsen kr 1357,81

Til datteren 5 Marthe Larsdatter kr 1357,81

Til sønnen 6 Lars Larsen kr 1357,81

Til datteren 7 Kristine Larsdatter kr 1357,81

Sum kr 9504,72



1907 - 1927

Johannes Larsen

Skjøte fra Lars Johannesen Dalseng til sønnen Johannes Larsen Dalseng på denne eiendom for kr 27000,- og føderåd til 5-årlig verdi av kr 1.800,- til selgeren,dat 20/4 – 1907, tgl. 7/5 s.å.

Føderådskontrakten til Lars Johannesen er tgl. s.d.

Dalseng mølle ble fraskilt ved skyldelingsforretning avholdt 30/6- 1923, tgl. 7/7 s.å. og fikk bruksnr 2 og skyld 1,30 skyldmark.


1927 – 1929

Anne Dalseng

fikk skjøte av juli 1927, tgl. 15/8 s.å. fra overrettssakfører C, Holst Larsen som bestyrer Johannes Dalsengs dødsbo for kjøpesum kr 72.000,- på denne eiendom og bnr. 2 (Dalseng mølle)

Midtmarken av skyldmark 0,35 bnr 3 og Nylendet av skyldmark 0,21 bnr 4

ble fraskilt denne eiendom ved skyldelingsforretning avholdt 27/10 1927 tgl. 1/11 s.å.

Bukalsveen av skyld 35 øre bruksnr 5 ble fraskilt denne eiendom ved skyldelingsforretning avholdt 25/11 1927 tgl. 14/4 – 1928.


1929 - 1969

Aksel Røhr

Han fikk skjøte fra Anne Dalseng av 25/6 1929, tgl 1/7 s.å. på d.e. og gardsnr 34/2 Dalseng mølle for kr 56.000,-

Fra notater Anderson:

Aksel Røhr f. 1899 d. 1969. Sønn av Peder og Rønnaug Holmen Røhr.

Gift i 1929 med Agnes Scherpen.

Barn:

Marit f. 1930

Per f. 1931

Aase f. 1933

Kari f. 1934

Osvald f. 1936

Fradelte eiendommer

Bruksnr Bruksnavn Eier ca 1970 Skyldmark Utgått fra
1 Dalseng Aksel Røhr 17,99
Festetomter Nr 1 Røsa Olaf Narmo
Nr 2 Huseby Andreas Pedersen
2 Dalseng mølle Aksel Røhr 1,30 1
3 Mittmarken Martin Nordsveen 0,35 1
4 Nylendet Kristian Lunde 0,21 1
5 Bukalsveen Halvard Krogh 0,35 1

Noen opplysninger om bruksnr 4 og 5

Nylendet Gnr 34 bnr 4

Denne eiendom ble fraskilt Dalseng (34/1) ved skyldelingsforretning avholdt 27/10 – 1927, tgl. 1/11 s.å., gitt bruksnr 4 og skyld på 21 øre. Skyld idag 0,21 skyldmark.

Det har pr idag (24/4 – 1975) ikke lykkes meg å finne Nylendet på det økonomiske kartverket som er trykt i denne bygdeboken, men hører vel hjemme på kartet Grøtholen CR 067-5-1 eller Vendkvern CR 067-5-3.

Vi mangler også foreløpig oppgaver over areal m.v.

Oppsittere:

Martin Sørby fikk skjøte av 6/1-1928 tgl.. 1/2 s.å. fra Anne Dalseng på denne eiendom for kr 4000,-

Årlig grunnbyrde 7 øre ifølge fordeling.


Kristian Lund er eier idag (1975)

Bukalsveen Gnr 34 bnr 5

Denne eiendom ble også fraskilt Dalseng (34/1) ved skyldelingsforretning avholdt 25/11-1927, tgl. 14/4 – 1928 og fikk bruksnr 5 og 35 øre i skyld. Skyld idag er 0,35 skyldmark.

Areal – ifølge Norske Gardsbruk 1969 – 10 dekar jordbruksareal.

Oppsittere:

Karl Jonassen fikk skjøte av 6/3-1928, tgl. 14/6 s.å. fra Anne Dalseng på denne eiendom for kr 4.500,-.

Årlig grunnbyrde 11 øre ifølge fordeling.

Erklæring på stadfestelse av auksjonsbud på denne eiendom av 11/6-1932 tgl. 5/6 s.å.

Halvard Krogh er eier idag(1975)

Jord, skog og husdyr

 
Jordbrukskart på Dalseng, 1875. Tegnet av Hans Bakkerud. Privat kart, også avfotografert på Anno Domkirkeodden, 2022 med nr. 0414-08104. Klikk for forstørrelse.

Jord og skog

Dalseng ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var noe tørrlent.

I 1669 var engen temmelig god, kunne videre forbedres ved nydyrking. I 1723 var det avlet 33 lass høy.

I 1669 hadde garden part i sameie med Skjeset, Huse og Melby

I 1723 var det ingen skog til garden.

Arealer finnes først utførligere omtale av i en skrivelse fra 1863:

Åker og dyrket eng 110 mål – halvparten av hvert av 3. og 4. klasse.

Naturlig eng 240 mål – alt av 4. klasse

Utslått på Nysæter.

Også jord til oppdyrking, men denne er besværlig.

Skog til husbehov, brensel, gjerdefang og løvtaking.

Av herligheter nevnes vannfall.


I 1934 var arealet oppgitt til 200 mål dyrka, 30 mål naturlig eng, 750 mål havn og skog. Over 90 mål var oppdyrket siden 1875 – altså i løpet av de siste 50 – 60 år.

I 1968, som er den siste oppgave som foreligger til nå:

307 dekar dyrka jord, annet jordbruksareal 11 dekar og produktiv skog 530 dekar – så oppdyrkingen har altså fortsatt i økt tempo i siste mannsalder.

Utslåtter: Buekalsveen var utslått – ca 75 daa. Den ble tatt ibruk som beite i 1927. Er nå tilplantet med skog.

Midtimarka 25 mål unnasolgt i 1928 til Andere Skjeset.

Skiftenavn

Avjordet, Hagenåkeren, Rognjordet/åkern, Fjøsåkeren. Korphammern ved elva.


Utsæd – avling

1661 1668 1723 1863 1863
Utsæd korn tønner 5,5 9,25 9,25 20 16 t poteter
Avling tønner 30 40 37,8 100 120 skp høy

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 0,25 t rug, 6 t bygg og 3 t havre. Av lin ble det dette året avlet 20 mrk.

Senere oppgave fra 1934:

45 tonn høy, 15 tonn korn, vel 100 t turnips og 50-55 tonn potet.

I den senere tid har det vært drevet husdyrløst på garden og en har da dyrket bare korn og poteter.


Krøtterhold m m

Hester Storfe Svin Sauer Geiter Annet
1658 2

1

10

4

2

1

3

2

2

4

Arne

Trugels

1669 3 20 Fremdeles 2 oppsittere
1723 2+f 16 8 10 6,25 bpd ost
1863 5 22 20
1943 6 20 kyr

2 okser

6 kviger

30 120 høner

Hesteoppdrett ble drevet på garden i mellomkrigsårene.


Kvern/mølledrift

Kvernstø blir nevnt i 1723. Kvernhus nevnt både 1737 og 1845. Mølledriften var helt opp til de senere år nokså omfattende med leiemaling og handelsmaling.

Mølledriften var igang på garden til 1925. Mølla hadde maling for brukene i Øvre Vang og handelsmaling med Trysil som avsetningsområde.


Sag
Erik og Halvor Tønset drev sagbruk og skifabrikk nede ved Flagstadelva og fikk kraft fra denne.

Lars Dalseng drev oppkjøpsvirksomhet av skog samt sagbruksdrift på Dalseng.

Axel Røhr har opplyst at det var fast kjøretrafikk med Trysil hver uke.

Bygninger

Tunet og husene menes å ha ligget omtrent hvor de finnes idag, men det er opplyst at ca 200 m syd for tunet er det mengder av kokstein, noe som kan tyde på at den eldre bebyggelse hadde sitt sentrum her.

1801: Den nye stuebygning som Johannes skal bekoste innen Mikkelsdag 1801

1845: Vestre stuebygning med kjeller skal settes i brukbar og forsvarlig stand

Det er en detaljert liste over husene fra 1934

1) Hovedbygning ant. fra 1725 og senere forlenget med sentral gang

2) Føderådsbygning eldre. bl a peis fra 1845

3) Drengestue ca 1905

4) Stabbur gml. Låsen merket L.N. 1650?

5) Stall-låve fra 1898

6) Fjøs fra 1908

7) Hønehus fra 1929

8) Svinehus fra 1933

9) Skåle fra 1930

10) Redskapshus fra 1910

11) Potetbu gammel

12) Smie ny

Badstue eksisterte i 1875.

Antall hus er nok blitt redusert i den senere tid, i Norske Gardsbruk fra 1968 nevnes:

Våningshus fra 1737

Fjøs 1938

Låve 1900

Føderådsbygning

Grishus 1938

Hønsehus 1929


Aksel Røhr skriver følgende 1965:

«Våningshuset er kanskje 200 år. Det finnes en høgsetetavle i bygningen med inskripsjonen: «Gud som er all verdens lys, for il og våde bevare dette hus. F.L.S. 1725» (Den er selvsagt skrevet i en annen rettskrivingsform).

Føderådsbygningen som nå er restaurert(1959) hadde et årstall i peismuren.(1764). Ved undersøkelse av tømmer fra bygningen er det konstatert at det er hugget i 1760.

Matklokken som står på låven har følgende inskripsjon: «Bekostet av Lars Johannesen og Kjersti Simensdatter Dalseng i Vang 1874. Støpt av ?? Svendsrud , Toten 1874»

Hovedbygning, Kårbygning, Drengestue m/skåle, stabbur, Fjøs(Innredet til potetlager), låve med stall, garasje, potethus, samt korntørke med kornlager. Grishus, redskapshus og sommerfjøs. Hus på bruket Møllerstuen og Dalsengbakken. Hus på Nysetra»


Brukere/eiere

1694–ca. 1727 (–1733)
Lars Bårdsen, f. 1664, død 1727 ektemann 62 år Dalseng, begravet 5.7.1727 Vang. Han giftet seg med Berte Embretsdatter 30. desember 1694 Vang kirke, f. 1670 Rabstad, Vang (datter av Embret Bøttelsen Rabstad og Anne Olsdatter), død ca. 1732 (skifte 4.3.1733).

Barn:
1.    Fredrik, f. 1696 Dalseng - se neste bruker.

2.    Anne, f. 1699 Dalseng, døpt 19. februar 1699 død 1776 Imerslund 78 år, begravet 13.1.1776 Vang. Hun giftet seg (1) med Niels Pedersen, 22. november 1723 Vang kirke, f. 1698 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter), død 1736 ektemann Imerslund 37 år, begravet 29.7.1736 Vang. Hun giftet seg (2) med Ole Olsen, 1738 Vang kirke, f. 1714 Bersvensrud, Vang (sønn av Ole Olsen Bersvensrud og Marte Syversdatter), død 1787 71 år Vestre Imerslund, begravet 30.5.1787 Vang.

3.    Engebret, f. 1700 Dalseng, døpt 3. april 1701, død 1736 Sigstad 37 år, begravet 17.8.1736 Løten. Han giftet seg med Gunnor Kristensen 1728, f. 1688 Stor Finstad, Løten, død 1742 Sigstad, begravet 6.9.1742 Løten.

4.    Berte, f. 1704 Dalseng, død 1771 Imerslund 67 år, begravet 23.6.1771 Vang. Hun giftet seg (1) med Lars Monsen, 15. mars 1731 Vang kirke, f. 1694 Østre Imerslund (sønn av Mons Larsen Østre Imerslund og Mari Gudbrandsdatter Hol N.), død 1737 Imerslund 43 år, begravet 3.5.1737 Vang.
Hun giftet seg (2) med Ole Pedersen 20. august 1738 Vang, f. 1711 Alderslyst, Vang (sønn av Peder Olsen Hegvin Opsal Alderslyst og Kjersti Jensdatter Petlund), død 1769 Imerslund 58 år, begravet 31.1.1769 Vang.

5.    Kari, f. 1706 Dalseng. Hun giftet seg med Erik Pedersen 21. april 1733 Vang kirke, f. 1710 Imerslund Mitre, Vang (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter).

6.    Marte, f. 1708 Dalseng, død 1753 Dalseng, begravet 11.8.1753 Vang. Hun giftet seg med Johannes Jonsen 14. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Vesle-Dørum - se senere bruker.

7.    Sissel, f. 1710 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 3 år, begravet 21.5.1713.

8.    Bård, f. 1713 Dalseng, død 1713 barn Dalseng 6 uker, begravet 18.12.1713.

9     Lisbet, f. 1717 Dalseng, død 1791 Bjørge 74 år, begravet 23.11.1791 Furnes. Hun giftet seg med Anders Kristoffersen, 28. januar 1739 Vang kirke, f. 1711 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Kari Olsdatter, Ottestad), død 1790 Bjørge 78 år, begravet 21.2.1790 Furnes.


1727–1733
Fredrik Larsen, f. 1696 Dalseng (sønn av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1746 Skjeset 50 år, begravet 11.8.1746. Han giftet seg med Elen Larsdatter, 4. desember 1732 Vang kirke - hun enke etter 1. ekteskap, f. 1691 Øvre Gålås (datter av Lars Vernersen Øvre Gålås og Gønner Olsdatter Vestre Dobloug), død 1755 Skjeset 64 år, begravet 13.11.1755 Vang.
De var på Skjeset etter 1733 og hadde ingen felles barn.


1733–1737
Erik Pedersen, f. 1710 Mellom Imerslund (sønn av Peder Nielsen Mellom Imerslund og Ingeborg Knutsdatter). Han giftet seg med Kari Larsdatter 21. april 1733 Vang kirke, f. 1706 Dalseng (datter av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad).

Barn:
1.    Lars, f. 1736 Dalseng.

2.    Ingebrigt, f. 1739 Walum, døpt 25. januar 1739 Vang.

3.    Niels, f. 1741 Walum Vang.

Kari og Erik var brukere på Dalseng 1733 til 1737. Da solgte de sin del av garden til sin svoger Johannes Jonsen. Deretter flyttet familien til Valum. Vi finner kona Kari bosatt her i forbindelse med at hun er fadder 12.11.1741. Vi finner også Kari som vitne i sak 9.5.1750 – da bosatt Imerslundbakken.


1733–1754
Johannes Jonsen, f. 1706 Vesle-Dørum (sønn av Jon Olsen Velt Dørum og Anne Trondsdatter), død 1777 løytnant 71.5 år Dørum, begravet 21.7.1777 Vang. Han giftet seg (1) med Marte Larsdatter 14. april 1733 Vang kirke, f. 1708 Dalseng (datter av Lars Bårdsen Dalseng og Berte Embretsdatter Rabstad), død 1753 Dalseng 53 år, begravet 11.8.1753 Vang. Han giftet seg (2) med Pernille Olsdatter 19. januar 1760 Vang kirke, død ? - hun var ikke på Dalseng ved FT 1801.

Barn:
1.   Lars, f. 1734 Dalseng – se neste bruker.

2.    Jens, f. 1735 Dalseng, død 1742 barn Dalseng 6 år 8 mnd., begravet 1.7.1742 Vang.

3.    Anne, f. 1736 Dalseng, død 1738 Dalseng, begravet 19.10.1738 Vang.

4.    Anne, f. 1738 Dalseng, død Dufset 35 år, begravet 8.11.1773 Vang. Hun giftet seg med Peder Pedersen 17. november 1757 Vang kirke, f. 1730, død 1810 Mellem Dufset, begravet 15.6.1810 Vang.

5.    Engbret, f. 1740 Dalseng, død 1742 Dalseng 1 år 11 mnd., begravet 11.7.1742 Vang.

6.    Jens, f. 1742 Dalseng, døpt 29. september 1742 Vang, død før 1751.

7     Berte, f. 1744 Dalseng, død ? (var fadder 1761 v/barndåp - barn av søster Anne).

8.    Johannes, f. 1747 Dalseng, død 20. november 1819 Grøtholm, Furnes. Han giftet seg med Gunnor Andersdatter, 21. april 1775 Vang kirke, f. 1744 Bjørge, Furnes (datter av Anders Kristoffersen Bjørge og Lisbet Larsdatter Dalseng), død 30. mai 1820 føderådskone Grøtholm, Furnes.

Johannes og Marte driver Dalseng 1733–1754, sammen med Erik og Kari fram til 1737.


1754–1800
Lars Johannesen, f. ca. 1734 (sønn av Johannes Jonsen Velt Dørum og Marte Larsdatter Dalseng), død 1800 66 år Dalseng, begravet 5.5.1800 Vang. Han giftet seg med Gjøa Jensdatter 21. oktober 1760 Vang kirke, f. 1732 Alhoug, Furnes (datter av Jens Mikkelsen og Siri Jensdatter Solberg, Furnes), død 1808 Dalseng 76 år, begravet 27.9.1808.

Barn:
1.    Johannes, f. 1760 Dalseng - se neste bruker.

2     Marte, f. 1762 Dalseng, døpt 12. september 1762, død 1784 22 år Dalseng, begravet 15.10.1784 Vang.

3.    Siri, f. 1764 Dalseng, døpt 23. desember 1764 Vang kirke, død 12. november 1832 Østre Skjellungsberg. Hun giftet seg med Anders Eriksen 27. oktober 1801, f. 1761 Østre Skjellungberg (sønn av Erik Olsen Østre Hovin og Kjersti Olsdatter Østre Skjellungberg), døpt 22. februar 1761 Furnes kirke, død 25. november 1838 Furnes.

4.    Jens, f. 1767 Dalseng, død 1. januar 1846 Halstenhov, Løten. Han giftet seg 1. gang med Berte Gulbrandsen 1790, f. 1745 Hovin, Løten (datter av Gudbrand Kristensen Hovin, Løten og Pernille Iversdatter Hovin, Løten), døpt 6. januar 1745. Han giftet seg 2. gang med Gunnor Jensdatter 14. juli 1817 Løten, f. 1795 Halstenshov, Løten (datter av Jens Svendsen Nedre Dalby og Kari Gulbrandsen Hovin, Løten ?), døpt 29. november 1795 i Løten, død 22. mai 1882 Løten.

5.    Lars, f. 1770 Dalseng, død 1812 Nordre Kluge 41 år, begravet 2.1.1812 Vang. Han giftet seg med Gunnor Jensdatter 1801 i Vang kirke, f. 1764 Spaberg (datter av Jens Olsen Spaberg og Lisbet Gudbrandsdatter Lille Ingeberg), død 2. oktober 1849 føderådskone Kluge nordre 85 år.

6.    Ole, f. 1773 Dalseng, konfirmert 1788 Dalseng, død 3. mai 1821 Tofsrud, Løten. Han giftet seg med Oliv Olsdatter Øvre Høingstad, Løten 7. juli 1805 i Løten - hun enke, f. 1771 Høingstad, Løten (datter av Ole Kristensen Grims-Krogsti, Løten og Anne Halvorsdatter, Løten), død 1838 Løten.

7.    Anne, f. 1780 Dalseng, død 20. februar 1868 Bjørge, Furnes. Hun giftet seg med Anders Kristoffersen, 2. november 1804 i Vang kirke, f. 1776 Bjørge, Furnes (sønn av Kristoffer Andersen Bjørge og Elin Børresdatter Kylstad store), død 13. november 1855 føderådsmann 79 år Bjørge, Furnes.


1801–1812
Johannes Larsen, f. 1760 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gjøa Jensdatter Alhoug), død 1811 50 år Dalseng, begravet 15.8.1811 Vang. Han giftet seg med Marte Olsdatter 12. april 1791 Vang, f. 1767 Store Gålås (datter av Ole Kristensen Vestre Sollerud og Gunhild Gudbrandsdatter Halset), død 18. mai 1844 føderådskone 76,5 år Øvre Skjeset, begravet 30.5.1844 Vang.

Barn:
1.    Lars, f. 1791 Dalseng - se neste bruker.

2.    Ole, f. 30. september 1797 Dalseng, død 31. mars 1836 Vestre Disen 39 år gårdsmann, begravet 13.4.1836 Vang. Han giftet seg med Kari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie 10. juni 1829 i Vang kirke, f. 7. mai 1803 Østre Sæhlie (datter av Gulbrand Pedersen Narmo østre og Anne Olsdatter Blaarud), død 7. janaur 1884 føderådsenke 81 år Vestre Disen, begravet 16.1.1884 Vang.

3.    Inge, f. 26. oktober 1800 Dalseng, død 1888 føderådsenke Skjeset, Vang. Hun giftet seg med Engebret Andersen 25. oktober 1825 Vang, f. 24. juni 1802 Nedre Skjeseth, Vang (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 12. februar 1850 gårdsmann 47 år Nedre Skjeset.

4.    Gudbrand, f. 5. mai 1803 Dalseng, død 8. februar 1872 føderådsenkemann 69 år Prestrud. Han giftet seg med Olive Thoresdatter 2. november 1826 Vang kirke, f. 1788 Øvre Skjeset (datter av Thore Olsen Imerslund Store og Gunhild Olsdatter Røsbak), død 2. desember 1871, føderådsenke 83 år Prestrud, Vang.

5.    Gunnor, f. 24. august 1809 Dalseng, død 2. oktober 1864 Lykset 54 år, begravet 21.10.1864. Hun giftet seg med Anders Andersen 28. april 1834 Vang, f. 24. november 1805 Nedre Skjeset (sønn av Anders Embretsen Vesle Opsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 20. september 1859 gardbruker 54 år Lykseth, Furnes.


1816–1845
Lars Johansen, f. 1791 Dahlseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Marte Olsdatter Store Gålås), død 18. september 1859 føderådsmann 68 år Dalseng. Han giftet seg med Mari Gulbrandsdatter 8. april 1816 Vang, f. 19. juli 1797 Sæhlie østre, Vang (datter av Gulbrand Pedersen Narmo østre og Anne Olsdatter Blaarud), død 11. mars 1847 føderådskone Dalseng 50 år, begravet 25.3.1847.

Barn:
1.    Anne, f. 16. februar 1817 Dalseng, død 2. juni 1823 gårdbrukerdatter 6,5 år Dalseng, begravet 10.6.1823 Vang.

2.    Johannes, f. 11. juli 1818 Dalseng, død 20. november 1818 gårdbrukersønn 4 mnd. Dalseng, begravet 27.11.1818 Vang.

3.    Marte, f. 14. april 1820 Dalseng, død 15. februar 1865 gårdsmannskone 45 år, død barselseng, Gjørsli, Vang. Hun giftet seg med Anders Larsen 21. oktober 1841 Vang, f. 23. oktober 1813 Gjørsli (sønn av Lars Pedersen Krogstad og Kirsti Poulsdatter Gjørsli), død 3. november 1895 føderådsenkemann Gjørsli.
Marte bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg.

4     Johannes, f. 28. september 1822 Dalseng, se neste bruker.

5     Gunnor, f. 27. juli 1829 Dalseng, død 11. januar 1861 innerstkone på Dalseng. Hun giftet seg med Anders Engebretsen 7. april 1854 i Vang kirke, f. 29. september 1828 Nedre Skjeset (sønn av Engebret Andersen Nedre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), død 9. april 1914 føderådsmann Øvre Dalby.
Gunnor bodde hjemme på Dalseng da hun giftet seg 1854.


1845–1872
Johannes Larsen, f. 28. september 1822 Dalseng (sønn av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter Østre Sæhlie), død 15. februar 1892 føderådsenkemann Dalseng, begravet 27.2.1892 Vang. Han giftet seg med Anne Olsdatter, 22. mars 1844 i Vang, f. 29. november 1809 Skogsrud, Stange (datter av Ole Halvorsen Skogsrud, Stange og Inger Olsdatter), konfirmert 14. november 1824 Skogsrud, Stange, død 26. januar 1889 føderådskone Dalseng, begravet 7.2.1889 Vang. Anne var tidligere gift på Narmo østre, se kapittel Brukere 1839-.

Barn:
1.    Lars, f. 9. september 1845 Dalseng – se neste bruker.

2.    Ole, f. 20. oktober 1847 Dalseng. Meldte flytting til Kristiania 8. november 1867.

3.    Marie, f. 24. mai 1851 Dalseng, død 14. mai 1915 Dalseng. Hun giftet seg med Kristoffer Gudbrandsen Stor Oppsal, 2. oktober 1878 Vang kirke, f. 18. mai 1847 Stor Oppsal (sønn av Gudbrand Syversen Nedre Slemsrud og Karen Kristofferdatter Tomter), død 9. januar 1923 Oppsal, Vang.


1872–1907
Lars Johannesen, f. 9. september 1845 Dalseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), død 9. mars 1915 føderådsmann, begravet Vang 19.3.1915. Han giftet seg 1. gang med Kirsti Simensdatter 30. januar 1868 Vang, f. 16. oktober 1843 gårdmannsdatter Narmo vestre (datter av Simen Larsen Gjørsli og Anne Børresdatter Narmo vestre), død 23. mars 1888 gårdmannskone Dalseng, begravet 6.4.1888 Vang.

Han giftet seg 2. gang med Gunnor Andersdatter 23. januar 1894 Vang, f. 22. januar 1866 Løvlien (datter av Anders Engebretsen Nedre Skjeset og Marte Simensdatter Løvlien), død 1944 Vang.

Lars og Kirsti fikk barna:
1.    Agnete, f. 1. mai 1868 Narmo vestre, konfirmert 30. september 1883 Dalseng, død 14. februar 1921 Ingelsrud. Hun giftet seg med Kristian Paulsen 1. mai 1901 Vang, f. 17. mai 1866 Ingelsrud (sønn av Paul Kristiansen Sterud, Nes H og Inge Kristiansdatter Gran), døpt 17. juni 1866 Vang, død 26. august 1935.

2.    Severine,  f. 24. januar 1870 Dalseng, død 11. januar 1907 ugift gårdmannsdatter Dalseng, begravet 22.1.1907 Vang.

3.    Anne, f. 1. februar 1872 Dalseng, død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.

4.    Marte, f. 1. februar 1874 Dalseng, død 20. juni 1876 gårdmannsdatter Dalseng 2 år, begravet 26.6.1876.

5.    Johannes, f. 8. februar 1876 Dalseng, se neste bruker.

6.    Marte, f. 19. februar 1878 Dalseng, død 27. april 1945 enke Hamar. Hun giftet seg med Lars Nielsen 2. august 1919 Vår frelsers kirke Kristiania (hun lærerinne - her er han på Dalby), f. 26. desember 1891 Sundby, Helgøya (sønn av Niels Jensen Bakviken, Nes og Marie Taalesdatter Bakviken, Nes), døpt 10. januar 1892 Nes, konfirmert 1906 Nes, død 15. september 1942 Oslo.

7.    Lars, f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang kirke. Han giftet seg 1. gang med Julie, f. 8. februar 1878 København. Han giftet seg 2. gang med Asta Elisabet Marie Jørgensen 20. juli 1935 Vår Frelsers kirke Oslo, f. 13. desember 1895 i Hamar.

8.    Kristine, f. 14. mai 1880 tvilling Dalseng, konfirmert 21. april 1895 Vang.

9.    Johanne, f. 23. september 1882 Dalseng, død 20. november 1882 gårdbrukerdatter Dalseng, begravet. 30.11.1882 Vang.


Lars og Gunnor fikk barna:
1. Marie, f. 23. april 1894 Nedre Dalby (datter av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1941 ugift Vang.

2.    Andreas, f. 16. september 1898 Venkvern (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 4. januar 1963 ugift Nedre Dalby.

3.    Ole, f. 4. juni 1900 Nedre Dalby (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 19. november 1969 Dalby, Vang. Han giftet seg med Margit Pauline 1934 i Vang, f. 21. november 1910 Midtskogen, Elverum, død 1986 føderådskvinne Dalby.

4.    Gunnar, f. 17. august 1907 Nedre Dalby (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Gunnor Andersdatter Løvlien), død 1959 ugift Vang.


1907–1925 ?
Johannes Larsen, f. 8. februar 1876 Dalseng (sønn av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre) , død 9. april 1925 ugift Dalseng (selvmord/-skudd).


1927 - 1929
Anne Larsdatter, f. 1. februar 1872 Dalseng, (datter av Lars Johannesen Dalseng og Kirsti Simensdatter Narmo vestre), død 14. oktober 1944 ugift rentenist Hamar.


Senere i 1929 ble gården solgt, og Aksel Røhr ble ny eier (sønn av Rønnaug og Peder Holmen Røhr).
Han ble i 1929 gift med Agnes Schjerpen.
Barn: Marit 1930, Per 1931, Åse 1933 Kari 1934 Osvald 1936.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Dalseng: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum


Husmannsplasser

Bukalsveen
Dalsengbakken
Midtimarken
Møllerstua
Nylende


Det var 1 husmann i 1665

I 1801 var det 2 husmenn m/jord.

Følgende er nevnt i 1934:

1) Møllerstuen brukes fremdeles, 8 mål dyrket jord, 2 kuer.

2) Dalsengbakken utlagt til havn i 1930

3) Nylendet solgt i 1928

4) Bukaldsveen solgt i 1928.

Nedlagte eiendommer eller husmannsplasser:

-Midtimarken solgt til Anders Skjeset i 1927. Nedlagt

-Dalsengbakken nedlagt 1931. Brukt til beite


Se «Minner frå Vang»

1994:»Nedlagte og tilgrodde boplasser»Den kan du lese her

1995:»Gamle boplasser i Veståsen» Den kan du lese her


Sæter

Seterrett på Nysetra i Vang almenning i alle år. I 1669 hadde garden rett på Nyseteren – samme er tilfelle idag. I 1771 ga seterløkken 1,5 lass høy. I 1934 er det oppgitt at setra fortsatt ble brukt.

Seterhuset som antagelig var fra den første tida er ombygget, men tømmeret og stilen har sin tidligere form.

Diverse

Kilder


  Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder