De Besche: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Litteratur: flytter sitat fra litteraturliste til note)
Linje 26: Linje 26:
==Litteratur==
==Litteratur==
* {{Norske slægter 1912}}.
* {{Norske slægter 1912}}.
* de Besche, Arent: «Slekten de Besche i Norge» (1938). S. 17: <ref>«Den ovenfor omtalte valloninnvandring, ledet av de Geer og av Wilhelm de Besche, hadde for opblomstringen av Sveriges jerverker og kanonstøperier samt bygningskunst, som før nevnt, stor betydning, noget der blandt annet også fremgår av et brev den danske resident (minister) ved det svenske hoff ''Juel'' [se [[Jens Juel]]] sender til sin konge og regjering 26de januar 1669. (Brevet er mig meddelt gj. arkivar Finne-Grønn i det norske riksarkiv.) Juel fremhever i dette brev ‘de store fordeler den svenske krone høstet av sine kanonstøperier, og det var falt ham inn at den samme gevinst kunde den danske krone trekke ved å anlegge sådanne ved Norges bergverker. Til den ende hadde han henvendt sig til en Peter de Besche, hvis far først var innkommet til Sverige og nu forestod et av de største støperier, og han hadde spurt Peter de Besche om han ikke kunde være tilbøielig til å flytte til Norge, hvilket de Besche ikke viste sig uvillig til’. I brevet sendte Juel innlagt hans ansøkning derom til kongen av Danmark. Peter de Besche opholdt sig da på et bruk sønnenfor Stockholm, og Juel sier (i brev av 13de februar 1669) at han på reise til Danmark (en privat forretningsreise) skal avlevere kongen av Danmarks brev til de Besche, — antagelig svarskrivelse på ansøkningen.» Og s. 18: «Når ''Peter de Besche'' kom til Norge, vites ikke helt sikkert, antagelig 1670 eller 1671. Kong Christian d. 5te utstedte i 1671 bestallingsbrev til Peter de Besche (ifølge ''Lorentz Bergs: Brunlanes'', hvorfra denne og følgende oplysninger er hentet). ... / Først fikk de Besche gården ''Auli'' i ''Sem'', men da han fikk sin virksomhet ved ''Fritzø Jernverk'', blev Auli ombyttet med ''Eidsten'' i ''Brunlanes'' i 1673. Gården Eidsten ligger vest for [[Berg kirke]], hørte til Manvikgodset [se [[Manvik (Brunlanes)]]], der 1599 under kong Christian d. 4de blev krongods. 1692 fikk [U.F.] [[Gyldenløve]] kongeskjøte på den. Peter de Besche og hans enke bygget dels nye hus, dels forbedredes de gamle på Eidsten. Peter de Besche er død kort tid efter han kom til Eidsten, når vites ikke bestemt. 1675 opføres hans enke som bruker av gården.»</ref>
* de Besche, Arent: «Slekten de Besche i Norge» (1938). S. 17: <ref>«Den ovenfor omtalte valloninnvandring, ledet av de Geer og av Wilhelm de Besche, hadde for opblomstringen av Sveriges jernverker og kanonstøperier samt bygningskunst, som før nevnt, stor betydning, noget der blandt annet også fremgår av et brev den danske resident (minister) ved det svenske hoff ''Juel'' [se [[Jens Juel]]] sender til sin konge og regjering 26de januar 1669. (Brevet er mig meddelt gj. arkivar Finne-Grønn i det norske riksarkiv.) Juel fremhever i dette brev ‘de store fordeler den svenske krone høstet av sine kanonstøperier, og det var falt ham inn at den samme gevinst kunde den danske krone trekke ved å anlegge sådanne ved Norges bergverker. Til den ende hadde han henvendt sig til en Peter de Besche, hvis far først var innkommet til Sverige og nu forestod et av de største støperier, og han hadde spurt Peter de Besche om han ikke kunde være tilbøielig til å flytte til Norge, hvilket de Besche ikke viste sig uvillig til’. I brevet sendte Juel innlagt hans ansøkning derom til kongen av Danmark. Peter de Besche opholdt sig da på et bruk sønnenfor Stockholm, og Juel sier (i brev av 13de februar 1669) at han på reise til Danmark (en privat forretningsreise) skal avlevere kongen av Danmarks brev til de Besche, — antagelig svarskrivelse på ansøkningen.» Og s. 18: «Når ''Peter de Besche'' kom til Norge, vites ikke helt sikkert, antagelig 1670 eller 1671. Kong Christian d. 5te utstedte i 1671 bestallingsbrev til Peter de Besche (ifølge ''Lorentz Bergs: Brunlanes'', hvorfra denne og følgende oplysninger er hentet). ... / Først fikk de Besche gården ''Auli'' i ''Sem'', men da han fikk sin virksomhet ved ''Fritzø Jernverk'', blev Auli ombyttet med ''Eidsten'' i ''Brunlanes'' i 1673. Gården Eidsten ligger vest for [[Berg kirke]], hørte til Manvikgodset [se [[Manvik (Brunlanes)]]], der 1599 under kong Christian d. 4de blev krongods. 1692 fikk [U.F.] [[Gyldenløve]] kongeskjøte på den. Peter de Besche og hans enke bygget dels nye hus, dels forbedredes de gamle på Eidsten. Peter de Besche er død kort tid efter han kom til Eidsten, når vites ikke bestemt. 1675 opføres hans enke som bruker av gården.»</ref>
* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, side 62.
* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, side 62.
* Schultz, V. Hostrup: «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd • Genealogiske efterretninger» (1906).  
* Schultz, V. Hostrup: «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd • Genealogiske efterretninger» (1906).  

Sideversjonen fra 6. okt. 2018 kl. 21:58

Arent Greve de Besche (1878–1945).
Foto: Ukjent/Det norske medicinske selskab.

de Besche er ei slekt med røtter i nederlandsk adel. Den kan spores tilbake til 1300-tallet, og kom til Sverige rundt 1600. Der ble fire greiner av slekta adla. I 1650 bosatte et medlem av en av disse greinene, Peter de Besche seg i Norge og grunnla et kanonstøperi på Kongsberg. Han var sønn av slottsarkitekt Gillis Gillison de Besche[1] (o. 1579 Belgia-o. 1648 Nyköping) og slottsbyggmesterdatteren Sara Petersdotter Dionysia (o. 1583 Nyköping-1668), og han ble stamfar til den norske greina av slekta de Besche.

Kjente medlemmer av slekta

Denne oversikten starter med førstemann som kom til Norge.

Litteratur

  • Steffens, Haagen Krog: Norske Slægter : 1912. Utg. Gyldendal. [Kristiania]. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • de Besche, Arent: «Slekten de Besche i Norge» (1938). S. 17: [2]
  • Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969, side 62.
  • Schultz, V. Hostrup: «Helsingørs embeds- og bestillingsmænd • Genealogiske efterretninger» (1906).

Referanser/lenker:

  1. ↑ Gillis_de_Besche_d.ä. på Wikipedia på svensk.
  2. ↑ «Den ovenfor omtalte valloninnvandring, ledet av de Geer og av Wilhelm de Besche, hadde for opblomstringen av Sveriges jernverker og kanonstøperier samt bygningskunst, som før nevnt, stor betydning, noget der blandt annet også fremgår av et brev den danske resident (minister) ved det svenske hoff Juel [se Jens Juel] sender til sin konge og regjering 26de januar 1669. (Brevet er mig meddelt gj. arkivar Finne-Grønn i det norske riksarkiv.) Juel fremhever i dette brev ‘de store fordeler den svenske krone høstet av sine kanonstøperier, og det var falt ham inn at den samme gevinst kunde den danske krone trekke ved å anlegge sådanne ved Norges bergverker. Til den ende hadde han henvendt sig til en Peter de Besche, hvis far først var innkommet til Sverige og nu forestod et av de største støperier, og han hadde spurt Peter de Besche om han ikke kunde være tilbøielig til å flytte til Norge, hvilket de Besche ikke viste sig uvillig til’. I brevet sendte Juel innlagt hans ansøkning derom til kongen av Danmark. Peter de Besche opholdt sig da på et bruk sønnenfor Stockholm, og Juel sier (i brev av 13de februar 1669) at han på reise til Danmark (en privat forretningsreise) skal avlevere kongen av Danmarks brev til de Besche, — antagelig svarskrivelse på ansøkningen.» Og s. 18: «Når Peter de Besche kom til Norge, vites ikke helt sikkert, antagelig 1670 eller 1671. Kong Christian d. 5te utstedte i 1671 bestallingsbrev til Peter de Besche (ifølge Lorentz Bergs: Brunlanes, hvorfra denne og følgende oplysninger er hentet). ... / Først fikk de Besche gården Auli i Sem, men da han fikk sin virksomhet ved Fritzø Jernverk, blev Auli ombyttet med Eidsten i Brunlanes i 1673. Gården Eidsten ligger vest for Berg kirke, hørte til Manvikgodset [se Manvik (Brunlanes)], der 1599 under kong Christian d. 4de blev krongods. 1692 fikk [U.F.] Gyldenløve kongeskjøte på den. Peter de Besche og hans enke bygget dels nye hus, dels forbedredes de gamle på Eidsten. Peter de Besche er død kort tid efter han kom til Eidsten, når vites ikke bestemt. 1675 opføres hans enke som bruker av gården.»
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=De_Besche&oldid=1177139»