Det syke barn (Munch): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Det syke barn.jpg|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).|Nasjonalmuseet}} '''Det syke barn...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
På Høstutstillingen stilte han ut bildet under navnet «Studie» sammen med tre andre, men det var dette som fikk mest oppmersomhet. Det fikk en voldsom slakt av kritikerne, hvor han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige utførelse. | På Høstutstillingen stilte han ut bildet under navnet «Studie» sammen med tre andre, men det var dette som fikk mest oppmersomhet. Det fikk en voldsom slakt av kritikerne, hvor han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige utførelse. | ||
Det viser hans 15 år gamle søster Johanne Sophie som er i ferd med å dø av tuberkulose, med sin sørgende tante Karen Bjølstad ved sin side. Det ble malt hjemme i Schous plass 1, og familiens tjenestejente Betzy Nielsen og Munchs tante Karen var modeller. Munch malte sin erindring fra søsterens død i 1877, da | Det viser hans 15 år gamle søster Johanne Sophie som er i ferd med å dø av tuberkulose, med sin sørgende tante Karen Bjølstad ved sin side. Det ble malt hjemme i Schous plass 1, og familiens tjenestejente Betzy Nielsen og Munchs tante Karen var modeller. Munch malte sin erindring fra søsterens død i 1877, da han selv var knapt 14 år. | ||
Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk; Munch var i kritikernes øyne for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt. | Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk; Munch var i kritikernes øyne for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt. | ||
Sideversjonen fra 9. sep. 2018 kl. 16:50
Det syke barn, (engelsk The Sick Child), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av Edvard Munch. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri fra 1886 (Nasjonalmuseet), og dette ble stilt ut på Høstutstillingen samme år. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 (Munchmuseet), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London) og 1925 (Munchmuseet).
På Høstutstillingen stilte han ut bildet under navnet «Studie» sammen med tre andre, men det var dette som fikk mest oppmersomhet. Det fikk en voldsom slakt av kritikerne, hvor han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige utførelse.
Det viser hans 15 år gamle søster Johanne Sophie som er i ferd med å dø av tuberkulose, med sin sørgende tante Karen Bjølstad ved sin side. Det ble malt hjemme i Schous plass 1, og familiens tjenestejente Betzy Nielsen og Munchs tante Karen var modeller. Munch malte sin erindring fra søsterens død i 1877, da han selv var knapt 14 år.
Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk; Munch var i kritikernes øyne for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt.
Kilder
- Edvard Munch: «Det syke barn». Historien om et mesterverk, Nasjonalmuseet
- Øystein Ustvedt: "Edvard Munch i Nasjonalmuseet, Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7