Dronningens gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(utvidet eiendomsoversikt)
Linje 5: Linje 5:
Etterhvert ble stranda nedenfor gata fylt ut, og i [[1657]] ble det lagt ut tomter for bygging der. Dermed kom [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Store Strandgade (Oslo)|Store Strandgade]] og [[Lille Strandgade (Oslo)|Lille Strandgade]] til å ligge utenfor Dronningens gate.  
Etterhvert ble stranda nedenfor gata fylt ut, og i [[1657]] ble det lagt ut tomter for bygging der. Dermed kom [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Store Strandgade (Oslo)|Store Strandgade]] og [[Lille Strandgade (Oslo)|Lille Strandgade]] til å ligge utenfor Dronningens gate.  


[[Lille Voldport]] lå omtrent der hvor Dronningens gate krysser [[Karl Johans gate]]. Dette stykket av gata ble derfor rundt år 1700 kalt Lille Voldportgade.  
[[Lille Voldport]] lå omtrent der hvor Dronningens gate krysser [[Karl Johans gate]]. Dette stykket av gata ble derfor rundt år 1700 kalt Lille Voldportgade.


En rekke kjøpmannsgårder fra [[1600-tallet]] er bevart langs Dronningens gate, enkelte av dem med inngang fra andre gater. Mellom [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] ligger ei rekke av bygninger som er [[bygningsvern|freda]]: [[Garmanngården]] (Rådhusgata 7), [[Magistratgården]] (Dronningens gate 11), [[Dronningens gate 13 (Oslo)|Dronningens gate 13]] og [[Tollbugata 10 (Oslo)|Krigsskolen]]. To gamle kjøpmannsgårder ble revet da [[Posthuset (Oslo)|Posthuset]] ble oppført på Dronningens gate 15. Den ene av dem hadde huset [[Oslo Katedralskole]], og hadde vært møtested for [[Stortinget]] fra [[1814]] til [[1854]].
==Eiendommer i gata==
 
En rekke kjøpmannsgårder fra [[1600-tallet]] er bevart langs Dronningens gate, enkelte av dem med inngang fra andre gater. Flere bygninger mellom [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] er freda.
 
{|class="wikitable"
!Nr.
!Oppført
!Navn/beskrivelse
!Historie
!Bilde
|-
|3
|[[1836]]–[[1840]]
|Bygård
|Oppført for konsult [[Paul Bertselsen]]. Ombygd, senklassisistisk fasade bevart. [[1893]] [[Forsvarsdepartementet]]s arméavd., så kaserne for [[2. akershusiske brigade]]s underoffiserskole. Renovert [[1992]], senere bl.a. Litauens ambassade.
|
|-
|4
|
|
|[[Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst]]
|
|-
|6
|
|
|Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] «[[Haus Sfinx]]», tysk soldatbordell. Senere bl.a. [[Kystdirektoratet]].
|
|-
|11
|[[Magistratgården]], bygård
|Borgerhjem, nå [[Fortidsminneforeningen]]s kontorer.
|[Fil:Magistratsgaarden Oslo.jpg|100px]]
|-
|13
|[[1643]]
|[[Rosenkrantzgården]], bygård
|Oppr. enetasje murhus for borgermester [[Hans E. Stockfleth|Stockfleth]]. Navn etter [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], eier på 1800-tallet. Ombygd og påbygd, skadet av brann [[1859]]. [[1828]] til [[1870-åra]] [[Hotel du Nord]], byens største hotell. Ombygd [[1988]]–[[1990]], [[Riksantikvaren]]s kontorer [[1991]].
|
|-
|15
|
|[[Oslo hovedpostkontor]]
|Tidl. [[Generalitetsgården]], med tilholdt for [[Oslo katedralskole]] og [[Kirkedepartementet]]. Reist [[1714]], revet [[1918]], gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]].
|
|-
|
|[[Filmens Hus]]
|[[Norsk Filminstitutt]] inn [[1996]], siden de fleste org. i norsk filmbransje. Tidl. [[Thor Olsens gård]].
|
|-
|17
|[[1870]]
|Timmgården, forretningsbygg
|Oppført for grosserer N.H. Preuthun. Oppr. tre etasjer, påbygd fjerde etasje [[1931]]. Adm. for [[Timms reperbane]] ca. [[1856]].
|
|-
|19
|[[1923]]
|Fønixgården, seksetasjes gård
|Tidl. [[Hotell Fønix]]. [[Postkaféen fra [[1923]].
|
|-
|23
|
|[[Frølichpassasjen]] til [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 34
|
|-
|24
|ca. [[1860]]
|Treetasjes murgård
|Oppført for sadelmaker P. Bredesen
|
|-
|25
|ca. [[1860]]
|Treetasjes murgård
|Senklassisistisk stil, oppført for skomakermester Ole Hansen.
|
|-
|26
|ca. [[1860]]
|Treetasjes forretningsgård
|Oppført for skreddermester A. Eger.
|
|-
|27
|
|
|[[Basarene]]
|
|-
|34
|[[1859]]
|Treetasjes bygård
|Oppført for farver C.H. Sass. Kjøtt- og fiskebutikken Jens C. Johansen [[1930]]–[[1977]], kalt «Det glade hjørnet»
|
|-
|40
|[[1932]]–[[1933]]
|[[Doblouggården]]
|Funksjonalistisk forretningsgård, oppført for [[Brødrene Dobloug]] (se også [[Storgata (Oslo)|Storgata]])
|
|-
|}


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 12. jan. 2013 kl. 09:18

Dronningens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den strekker seg fra Myntgata ved Grev Wedels plass til Storgata ved Basarene.

Gata var opprinnelig den ytterste mot Bjørvika og havna. Den fikk sitt nåværende navn på 1700-tallet, og skal opprinnelig ha hett Strandgaden. Tomtene langs gata ble tildelt ledende kjøpmenn, som hadde behov for å være nær havna. Det var vanskelig å bygge der på grunn av nærheten til fjorden, og under flere bygninger har man funnet rester av gamle bolverskar av tømmerstokker som ble slått ned som fundament for bygningene.

Etterhvert ble stranda nedenfor gata fylt ut, og i 1657 ble det lagt ut tomter for bygging der. Dermed kom Skippergata, Store Strandgade og Lille Strandgade til å ligge utenfor Dronningens gate.

Lille Voldport lå omtrent der hvor Dronningens gate krysser Karl Johans gate. Dette stykket av gata ble derfor rundt år 1700 kalt Lille Voldportgade.

Eiendommer i gata

En rekke kjøpmannsgårder fra 1600-tallet er bevart langs Dronningens gate, enkelte av dem med inngang fra andre gater. Flere bygninger mellom Rådhusgata og Tollbugata er freda.

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
3 1836–1840 Bygård Oppført for konsult Paul Bertselsen. Ombygd, senklassisistisk fasade bevart. 1893 Forsvarsdepartementets arméavd., så kaserne for 2. akershusiske brigades underoffiserskole. Renovert 1992, senere bl.a. Litauens ambassade.
4 Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst
6 Under okkupasjonen «Haus Sfinx», tysk soldatbordell. Senere bl.a. Kystdirektoratet.
11 Magistratgården, bygård Borgerhjem, nå Fortidsminneforeningens kontorer. 100px]]
13 1643 Rosenkrantzgården, bygård Oppr. enetasje murhus for borgermester Stockfleth. Navn etter Marcus Gjøe Rosenkrantz, eier på 1800-tallet. Ombygd og påbygd, skadet av brann 1859. 1828 til 1870-åra Hotel du Nord, byens største hotell. Ombygd 1988–1990, Riksantikvarens kontorer 1991.
15 Oslo hovedpostkontor Tidl. Generalitetsgården, med tilholdt for Oslo katedralskole og Kirkedepartementet. Reist 1714, revet 1918, gjenreist på Norsk Folkemuseum.
Filmens Hus Norsk Filminstitutt inn 1996, siden de fleste org. i norsk filmbransje. Tidl. Thor Olsens gård.
17 1870 Timmgården, forretningsbygg Oppført for grosserer N.H. Preuthun. Oppr. tre etasjer, påbygd fjerde etasje 1931. Adm. for Timms reperbane ca. 1856.
19 1923 Fønixgården, seksetasjes gård Tidl. Hotell Fønix. [[Postkaféen fra 1923.
23 Frølichpassasjen til Kirkegata 34
24 ca. 1860 Treetasjes murgård Oppført for sadelmaker P. Bredesen
25 ca. 1860 Treetasjes murgård Senklassisistisk stil, oppført for skomakermester Ole Hansen.
26 ca. 1860 Treetasjes forretningsgård Oppført for skreddermester A. Eger.
27 Basarene
34 1859 Treetasjes bygård Oppført for farver C.H. Sass. Kjøtt- og fiskebutikken Jens C. Johansen 1930–1977, kalt «Det glade hjørnet»
40 1932–1933 Doblouggården Funksjonalistisk forretningsgård, oppført for Brødrene Dobloug (se også Storgata)

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dronningens_gate_(Oslo)&oldid=309483»