Dyrafjeld

«Dyrafjeld»
«Dyrafjeld» i sin hjemmehavn ved Sollerudstranda skole. Foto: Pål Giørtz (2018).
Kjennesignal	LFUQ
Egennavn:	«Dyrafjeld»
Andre navn:	«Anna Kristina»
Båttype	Jakt (fartøytype)
Materiale	Tre
Lengde	33,53 fot
Største bredde	6,4 fot
Bruttotonnasje	80,45
Byggeår	1889
Båtbygger:	John Børve
Framdriftsmidler:	Seil, hjelpemotor
Motortype	Volvo TMD 100A, 225hk
Kommune	Oslo kommune
Lagstilhørighet andre:	Norsk Forening for Fartøyvern
Vernestatus	Vernet i 1990

«Dyrafjeld», eks «Anna Kristina» ble bygget på Stangvik i Surnadal på Nordmøre i 1889. Båtbygger var John Børve og byggherre var Martinus Olson Ansnes. Opprinnelig var fartøyet rigget som jakt, det vil si med en mast, men i 1918 ble hun rigget om til galeas av praktiske årsaker.

Bruk

«Dyrafjeld» ble den første tiden brukt i fiskeoppkjøp og frakt- av eieren Johannes Skarsvaag, hovedsakelig klippfisk og sild. «Dyrafjeld» seilte hvert år nordover til Lofoten og Finnmark for å kjøpe opp fisk til klippfisk. Fisken ble sløyet, flekket og så saltet direkte i rommet. Så ble den transportert sørover igjen og tørket på bergene ved handelstedet Nordbotn på Fjellværøy utenfor Hitra hvor Skarsvaag holdt til. Sildeoppkjøp var hovedsakelig om høsten langs Helgelandskysten. Denne ble saltet på tønner og eksportert, hovedsakelig til områder rundt Østersjøen.

Deretter fraktet «Dyrafjeld» i årene 1911-1931 kalk for Hylla kalkverk (i dag Franzefoss Bruk) til Trondheim, hvor kalken ble lastet over på jernbanevogner. Mange av disse gikk til Ranheim papirfabrikk.

Fra 1930-1970 tallet gikk hun som motorjakt i fraktefart langs kysten.

Kilder

• Dyrafjelds nettsider
• Dyrafjeld hos Norsk Forening for Fartøyvern
• Om skoleåret på Dyrafjeld
• Sollerudstranda skole om fartøyet
• Dyrafjeld hos Bergersenstiftelsen