Einar Hærland: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Han ble drept av [[Gestapo]], som var den utøvende del av [[Sipo]], i [[Sporveisgata]] 29 i Oslo 12. juni 1944. Hærland ble første offer for [[Operasjon Blumenpflücken]], en operasjon som Sipo satte i verk for å ramme [[motstandsbevegelsen]]. Det skulle se ut som om mordene var utført av andre nordmenn, for å skape splid, mistanke og frykt i befolkningen. Hærland ble skutt av SS-Hauptsturmführer [[Ernst Josef Albert Weiner]] som ledet Gestapos kontor (referat) IV N i Oslo og operasjon Blumenpflücken.. | Han ble drept av [[Gestapo]], som var den utøvende del av [[Sipo]], i [[Sporveisgata]] 29 i Oslo 12. juni 1944. Hærland ble første offer for [[Operasjon Blumenpflücken]], en operasjon som Sipo satte i verk for å ramme [[motstandsbevegelsen]]. Det skulle se ut som om mordene var utført av andre nordmenn, for å skape splid, mistanke og frykt i befolkningen. Hærland ble skutt av SS-Hauptsturmführer [[Ernst Josef Albert Weiner]] som ledet Gestapos kontor (referat) IV N i Oslo og operasjon Blumenpflücken.. | ||
Han ble tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] post mortem. | Han ble etter krigen tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] post mortem. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 09:05
Einar Hærland (født 3. januar 1909 i Solum, død 12. juni 1944 i Oslo) var offiser, politimann, sjef for Det sivile luftvern i Oslo og involvert i illegalt arbeid.
Han ble drept av Gestapo, som var den utøvende del av Sipo, i Sporveisgata 29 i Oslo 12. juni 1944. Hærland ble første offer for Operasjon Blumenpflücken, en operasjon som Sipo satte i verk for å ramme motstandsbevegelsen. Det skulle se ut som om mordene var utført av andre nordmenn, for å skape splid, mistanke og frykt i befolkningen. Hærland ble skutt av SS-Hauptsturmführer Ernst Josef Albert Weiner som ledet Gestapos kontor (referat) IV N i Oslo og operasjon Blumenpflücken..
Han ble etter krigen tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren post mortem.
Kilder
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 2 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 201. Utg. Grøndahl Dreyer. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Einar Hærland i Historisk befolkningsregister.