Eivind Hanssen (1879–1956)

Eivind Hanssen (født 17. juni 1879 i Moss, død 12. november 1956 i Oslo) var elektroingeniør. Han var utdanna i USA, og flytta hjem til Norge hvor han hadde en lang karriere og høstet stor anerkjennelse.

Eivind Hanssen.
Foto: Ukjent

Slekt og familie

Han var sønn av kjøpmann og spikerfabrikant Anton August Hanssen (1832–1885) og Bertha Karine Hanssen f. Davidsdatter (1834–1914), og var nest yngst i en søskenflokk på ni. To av søsknene døde som barn.

Den 17. oktober 1913 ble han gift i Frogner kirke i Oslo med fysioterapeut/sykegymnast Ragnhild Marie Wiel Graff (1891–1958). Hun var datter av oberstløytnant Oscar Wiel Graff og Christence Marie Tvethe. Paret fikk seks barn, hvorav ei datter døde som liten. Barna fikk i utgangspunktet navnet Graff Hanssen, og i 1931 fikk de slektsnavnet Hessner.[1]

Liv og virke

Kort tid før han fylte seks år mista han faren, og i folketellinga 1885 var mora enke og drev bevertning i Moss. De var bosatt i Vincent Buddes gate 1.[2] I 1894 tok han middelskoleeksamen i Moss. Minst tre av hans søsken gjorde det, hvilket må ha vært krevende for mora økonomisk sett. Farens spikerproduksjon hadde gått med tap, så det var begrensa hvor mye han etterlot seg. Mora solgte eiendommen i Moss etter mannens død, og senest i 1889, og flytta til Møllergata 7 i Moss.

Den eldste av brødrene hadde bosatt seg i USA i 1888, og Eivind Hanssen reiste dit for å studere i 1897. I mai 1900 kvalifiserte han seg som ingeniør med attest fra Metropolitan Sewerage Commission. Han fulgte opp dette med papirer fra Christiania tekniske skole i 1901, og fikk livsvarig medlemskap i American Institute of Electrical Engineers. Han arbeida etter dette blant annet for flere elektrofirmaer, som General Electric i USA og Brown Boveri i Sveits.

I folketellinga 1910 finner vi Hanssen som ugift ingeniør på Hammers pensjonat i Aker. Det er ført opp at han var ingeniør i Amerika, og som sedvanlig bosted er oppgitt Pittsburgh i Pennsylvania.[3] Det er videre oppgitt at han utvandra fra Norge i 1894, og at han kom hjem i 1909 på besøk. Det ble mer enn et besøk i gamlelandet, for han valgte å bli her.

Han var altså reetablert i Norge igjen i 1913, da han ble gift. Ragnhild Marie Wiel Graff hadde året før fullført utdanning ved Oslo Medicomedisinske Institutt. Paret bodde fra 1917 i en villa de bygde i Birgitte Hammers vei 9 på Ljan. Dette var kjente trakter for ham; i 1910 så vi at han bodde på Hammers pensjonat, som ble Birgitte Hammers vei 1 da veien fikk sitt navn i 1917. Alle de seks barna ble født på Ljan og døpt i Nordstrand kirke.

Vi finner en utreise til Amerika i 1929, men det var på forretningsreise.[4]. Fra 1912 til 1920 var han direktør for Glomfjordanleggene. Fra 1912 til 1928 var han medeier og direktør i firmaet Elektrodrift AS i Kristiania, og her bidro han blant annet i prosjektering og bygging av store kraftanlegg og jernbane i Norge og Sverige. I 1924 finner vi ham som medlem av en komité som skulle granske mulighetene for overgang til elektriske tog.[5] I 1928 ble han administrerende direktør i National Industri, og den stillingen hadde han til 1946. Blant hans faglige interessefelt var konstruksjon av elektriske maskiner, transformatorer, kraftanlegg og jernbane. Han så blant annet på løsninger for overføring av større kraftmengder innenlands og innen Skandinavia. Han var også et aktivt medlem av Norsk elektroteknisk forening.

Hanssen fotograferte en del ved anlegg i Norge, og er representert i Norsk Teknisk Museums samlinger.

Han ble utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen og Dannebrogsordenen.

Hanssen døde i 1956, og ble bisatt fra Gamle krematorium i Oslo den 19. november 1956.[6]

Referanser

  1. Notis i Norsk Kundgjørelsestidende 1931-06-08. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Bertha Karine Hanssen i folketelling 1885 for Moss kjøpstad fra Digitalarkivet.
  3. Ivan Eivind Hansen i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet.
  4. Eivind Hansen i Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave fra Digitalarkivet
  5. «Vore jernbaner bør elektrifiseres snarest mulig» i Aftenposten 1924-04-03. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. «Bisettelser - begravelser» i Friheten 1956-11-19. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder