Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* [https://snl.no/Ekebergbanen Ekebergbanen]] i ''[[Store norske leksikon]]'' | |||
* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 17:56
Ekebergbanen i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter. Linja er nå en del av trikketilbudet i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 19449. Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.
Bakgrunn
Historie
Den første turen gikk 11. juni 1917n fra Stortorget gjennom Gamlebyen til Sæter. Fra Stortorget til Oslo Hospital kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som gikk videre via Galgeberg til Vålerenga. A/S Ekebergbanen var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med Kristiania Sporveisselskab og felles bruk av linjen til Oslo Hospital.
I 1931 åpna et sidespor fra Jomfrubråten til Simensbråten. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til Ljabru, hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til Skøyen i 1969. Det var da Oslo Sporveier som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med Gullfisker i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt Erik Glosimodt. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling.
Stasjoner
Se også
- Kjeldearkiv:Møte med Ekebergbanen personlig. Banen og innkjøpssjef Fr. Kramer har holdt sammen i 45 år (Nordstrands Blad, 11. januar 1963).
Galleri
Den opprinnelige endeholdeplassen på Sæter.Foto: ukjent / Nasjonalbiblioteket
Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Ekebergbanen ved Kastellbakken (2013).Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Sportsplassen holdeplass (2014).Foto: Stig Rune Pedersen
Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket
En trikk på EkebergbanenFoto: Nasjonalbiblioteket (rundt 1925).
Holtet holdeplass ca 1910-20Foto: Mittet/Nasjonalbibliteket
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ekebergbanen] i Store norske leksikon
- Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», St. Hallvard, nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6