Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 29: Linje 29:


==Kilder==
==Kilder==
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* [https://snl.no/Ekebergbanen Ekebergbanen]] i ''[[Store norske leksikon]]''
* Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==

Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 17:56

Ekebergbanens vogn nr. 1011 i 1923.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

Ekebergbanen i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter. Linja er nå en del av trikketilbudet i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 19449. Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.

Bakgrunn

Historie

Den første turen gikk 11. juni 1917n fra Stortorget gjennom Gamlebyen til Sæter. Fra Stortorget til Oslo Hospital kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som gikk videre via Galgeberg til Vålerenga. A/S Ekebergbanen var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med Kristiania Sporveisselskab og felles bruk av linjen til Oslo Hospital.

I 1931 åpna et sidespor fra Jomfrubråten til Simensbråten. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til Ljabru, hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til Skøyen i 1969. Det var da Oslo Sporveier som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med Gullfisker i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.

Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt Erik Glosimodt. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling.

Stasjoner

Se også

Galleri

Kilder

Eksterne lenker