Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner
m (korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Stasjoner == | == Stasjoner == | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 28: | Linje 25: | ||
Fil:Holtet. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00044 bldsa PK02461.jpg|Holtet holdeplass. {{byline|Mittet/Nasjonalbibliteket|1910-1920}} | Fil:Holtet. Ekebergbanen. - no-nb digifoto 20150608 00044 bldsa PK02461.jpg|Holtet holdeplass. {{byline|Mittet/Nasjonalbibliteket|1910-1920}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Se også == | |||
* [[Kjeldearkiv:Møte med Ekebergbanen personlig|Kjeldearkiv:Møte med Ekebergbanen personlig. Banen og innkjøpssjef Fr. Kramer har holdt sammen i 45 år]] (''[[Nordstrands Blad]]'', 11. januar 1963). | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 18:09
Ekebergbanen i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter. Linja er nå en del av trikketilbudet i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949. Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.
Bakgrunn
Historie
Den første turen gikk 11. juni 1917n fra Stortorget gjennom Gamlebyen til Sæter. Fra Stortorget til Oslo Hospital kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som gikk videre via Galgeberg til Vålerenga. A/S Ekebergbanen var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med Kristiania Sporveisselskab og felles bruk av linjen til Oslo Hospital.
I årene 1931 til 1967 var det et sidespor fra Jomfrubråten til Simensbråten.
I 1941 ble Ekebergbanen utvida til Ljabru, som fortsatt er endestasjonen. I vestlig retning ble banen fforlenget til Skøyen i 1969 mens Oslo Sporveier driftet linjen. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med Gullfisker i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt Erik Glosimodt. Forskjellen på de originale og de nye kopiene er at disse ikke har kioskavdeling.
Stasjoner
Galleri
Den opprinnelige endeholdeplassen på Sæter.Foto: ukjent / Nasjonalbiblioteket
Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Ekebergbanen ved Kastellbakken (2013).Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Sportsplassen holdeplass (2014).Foto: Stig Rune Pedersen
Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket
Holtet holdeplass.Foto: Mittet/Nasjonalbibliteket (1910-1920).
Se også
- Kjeldearkiv:Møte med Ekebergbanen personlig. Banen og innkjøpssjef Fr. Kramer har holdt sammen i 45 år (Nordstrands Blad, 11. januar 1963).
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ekebergbanen i Store norske leksikon
- Sekne, Ivar: «En thriller om Ekebergbanens historie», St. Hallvard, nr. 3/2018, side 26-37, ISBN 978-82-92392-70-6