Elisæus Petersen: Forskjell mellom sideversjoner
(Dødsfall) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Elisæus Petersen]]''' (født 28. august 1841 i [[ | '''[[Elisæus Petersen]]''' (født 28. august 1841 i [[Salangen kommune|Salangen]], som den gang var en del av Ibestad kommune i [[Troms]], død 10. mai 1935 i [[Herre]] i [[Bamble]]) var lærer. Petersen tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang sjøveg mellom hver. I 1867 ble han lærer og organist på [[Hamarøy]] i [[Nordland]]. | ||
Etter seks år der flytta Petersen sørover, og kom først til [[Kvikne]] i [[Nord-Fron]], der han igjen fikk ei kombinert lærer- og organiststilling. I 1876 ble Petersen ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Østre Toten]]. Elisæus Petersen ble på skolen i [[Totenvika]] helt til 1919, da han var 78 år gammal. | |||
== Læstadianer på Toten == | |||
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. | Elisæus Pettersen var [[Læstadianisme|læstadianer]]. Denne bevegelsen kom til deler av [[Nord-Norge]], deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert verken juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.<ref>Ødegaard 1984, s. 133-134.</ref> | ||
== Hagedyrker == | |||
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet.<ref>Se folketellinga 1910 og Gjørvad 1953, s. 583-584.</ref> Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), ''Peter Martin'' (f. 1875), ''Elise'' (f. 1877), ''Julie'' (f. 1879) og ''Klara'' (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Sannsynligvis arbeidet hun da sammen med faren på Fagernes. | |||
== Lærer i 56 år == | |||
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen [[Helge Skeie]] overtok som lærer på Fagernes.<ref>Gjørvad 1953, s. 583-584.</ref> | |||
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i [[Telemark]], muligens for å bo hos ei av døtrene. | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|pf01038390007235|Elisæus Pedersen|1865|Ibestad prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|pf01052091004415|Elisæus Petersen|1875|Sør-Fron prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|pf01037091007797|Elisæus Petersen|1900|Østre Toten herred}}. | |||
*{{folketelling|pf01036441000251|Elisæus Petersen|1910|Østre Toten herred}}. | |||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 583-584. | |||
*[http://snl.no/l%C3%A6stadianere Store norske leksikon: «Læstadianere»] | |||
*''Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879'', s. 197. | |||
*{{Totens bygdebok IV}}, s. 133-134 og 148. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* | |||
* {{hbr1-1|pf01036441000251|Elisæus Petersen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:PETERSEN, ELISÆUS}} | {{DEFAULTSORT:PETERSEN, ELISÆUS}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Salangen kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Totenvika]] | [[Kategori:Totenvika]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1841]] | [[Kategori:Fødsler i 1841]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1935]] | [[Kategori:Dødsfall i 1935]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 15. nov. 2023 kl. 22:04
Elisæus Petersen (født 28. august 1841 i Salangen, som den gang var en del av Ibestad kommune i Troms, død 10. mai 1935 i Herre i Bamble) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang sjøveg mellom hver. I 1867 ble han lærer og organist på Hamarøy i Nordland.
Etter seks år der flytta Petersen sørover, og kom først til Kvikne i Nord-Fron, der han igjen fikk ei kombinert lærer- og organiststilling. I 1876 ble Petersen ansatt ved Fagernes skole i Østre Toten. Elisæus Petersen ble på skolen i Totenvika helt til 1919, da han var 78 år gammal.
Læstadianer på Toten
Elisæus Pettersen var læstadianer. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert verken juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.[1]
Hagedyrker
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone Kristianna (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet.[2] Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), Peter Martin (f. 1875), Elise (f. 1877), Julie (f. 1879) og Klara (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Sannsynligvis arbeidet hun da sammen med faren på Fagernes.
Lærer i 56 år
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl ble Petersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen Helge Skeie overtok som lærer på Fagernes.[3]
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i Telemark, muligens for å bo hos ei av døtrene.
Referanser
Kilder og litteratur
- Elisæus Pedersen i folketelling 1865 for Ibestad prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Elisæus Petersen i folketelling 1875 for Sør-Fron prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Elisæus Petersen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Elisæus Petersen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 583-584.
- Store norske leksikon: «Læstadianere»
- Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879, s. 197.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 133-134 og 148.