Elisæus Petersen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Læstadianer på Toten: referanse) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Elisæus Petersen]]''' (født 28. august 1841 i [[Salangen]] i [[ | '''[[Elisæus Petersen]]''' (født 28. august 1841 i [[Salangen kommune|Salangen]], som den gang var en del av Ibestad kommune i [[Troms]], død 10. mai 1935 i [[Herre]] i [[Bamble]]) var lærer. Petersen tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang sjøveg mellom hver. I 1867 ble han lærer og organist på [[Hamarøy]] i [[Nordland]]. | ||
Etter seks år | Etter seks år der flytta Petersen sørover, og kom først til [[Kvikne]] i [[Nord-Fron]], der han igjen fikk ei kombinert lærer- og organiststilling. I 1876 ble Petersen ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Østre Toten]]. Elisæus Petersen ble på skolen i [[Totenvika]] helt til 1919, da han var 78 år gammal. | ||
== Læstadianer på Toten == | == Læstadianer på Toten == | ||
Elisæus Pettersen var [[læstadianer]]. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert verken juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.<ref>Ødegaard 1984, s. 133-134.</ref> | Elisæus Pettersen var [[Læstadianisme|læstadianer]]. Denne bevegelsen kom til deler av [[Nord-Norge]], deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert verken juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.<ref>Ødegaard 1984, s. 133-134.</ref> | ||
== Hagedyrker == | == Hagedyrker == | ||
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), ''Peter Martin'' (f. 1875), ''Elise'' (f. 1877), ''Julie'' (f. 1879) og ''Klara'' (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. | Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet.<ref>Se folketellinga 1910 og Gjørvad 1953, s. 583-584.</ref> Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), ''Peter Martin'' (f. 1875), ''Elise'' (f. 1877), ''Julie'' (f. 1879) og ''Klara'' (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Sannsynligvis arbeidet hun da sammen med faren på Fagernes. | ||
== Lærer i 56 år == | == Lærer i 56 år == | ||
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen [[Helge Skeie]] overtok som lærer på Fagernes. | Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen [[Helge Skeie]] overtok som lærer på Fagernes.<ref>Gjørvad 1953, s. 583-584.</ref> | ||
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i [[Telemark]], muligens for å bo hos ei av døtrene. | På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i [[Telemark]], muligens for å bo hos ei av døtrene. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|pf01038390007235|Elisæus Pedersen|1865|Ibestad prestegjeld}}. | |||
* | *{{folketelling|pf01052091004415|Elisæus Petersen|1875|Sør-Fron prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01037091007797|Elisæus Petersen|1900|Østre Toten herred}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01036441000251|Elisæus Petersen|1910|Østre Toten herred}}. | ||
* | *{{Totens bygdebok II}}, s. 583-584. | ||
*[http://snl.no/l%C3%A6stadianere Store norske leksikon: «Læstadianere»] | *[http://snl.no/l%C3%A6stadianere Store norske leksikon: «Læstadianere»] | ||
*''Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879'', s. 197. | *''Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879'', s. 197. | ||
* | *{{Totens bygdebok IV}}, s. 133-134 og 148. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036441000251|Elisæus Petersen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:PETERSEN, ELISÆUS}} | {{DEFAULTSORT:PETERSEN, ELISÆUS}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Salangen kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Totenvika]] | [[Kategori:Totenvika]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1841]] | [[Kategori:Fødsler i 1841]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1935]] | [[Kategori:Dødsfall i 1935]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 15. nov. 2023 kl. 22:04
Elisæus Petersen (født 28. august 1841 i Salangen, som den gang var en del av Ibestad kommune i Troms, død 10. mai 1935 i Herre i Bamble) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang sjøveg mellom hver. I 1867 ble han lærer og organist på Hamarøy i Nordland.
Etter seks år der flytta Petersen sørover, og kom først til Kvikne i Nord-Fron, der han igjen fikk ei kombinert lærer- og organiststilling. I 1876 ble Petersen ansatt ved Fagernes skole i Østre Toten. Elisæus Petersen ble på skolen i Totenvika helt til 1919, da han var 78 år gammal.
Læstadianer på Toten
Elisæus Pettersen var læstadianer. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert verken juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.[1]
Hagedyrker
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone Kristianna (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet.[2] Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), Peter Martin (f. 1875), Elise (f. 1877), Julie (f. 1879) og Klara (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Sannsynligvis arbeidet hun da sammen med faren på Fagernes.
Lærer i 56 år
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl ble Petersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen Helge Skeie overtok som lærer på Fagernes.[3]
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i Telemark, muligens for å bo hos ei av døtrene.
Referanser
Kilder og litteratur
- Elisæus Pedersen i folketelling 1865 for Ibestad prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Elisæus Petersen i folketelling 1875 for Sør-Fron prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Elisæus Petersen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Elisæus Petersen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 583-584.
- Store norske leksikon: «Læstadianere»
- Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879, s. 197.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 133-134 og 148.