Erling Erichsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
||
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}}{{thumb|Erling Erichsen Ap-ordfører i Oppegård kommune 1964-1967.jpg|Erling Erichsen. Arbeiderparti-ordfører i Oppegård kommune 1964-1967.|Eva Rogneflåten har tatt bilde av ordførerveggen i Oppegård rådhus.}} | |||
<onlyinclude>'''[[Erling Erichsen|Erling Asbjørn Erichsen]]''' (født 11. oktober 1913, død 29.august 2006) var oberstløytnant og [[Oppegård kommune]]s siste [[Arbeiderparti]]-ordfører, i perioden 1964-1967. I Erichsens ordførertid ble kommunens største enkeltprosjekt – vannverket i [[Stangåsen (Oppegård)|Stangåsen]] – stort sett gjennomført.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Erling Erichsen|Erling Asbjørn Erichsen]]''' (født 11. oktober 1913, død 29. august 2006) var oberstløytnant og [[Oppegård kommune]]s siste [[Arbeiderparti]]-ordfører, i perioden 1964-1967. I Erichsens ordførertid ble kommunens største enkeltprosjekt – vannverket i [[Stangåsen (Oppegård)|Stangåsen]] – stort sett gjennomført.</onlyinclude> | ||
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i motstandsbevegelsen og måtte flykte til Sverige. Han kom seg ut av landet gjennom [[Trøgstad kommune|Trøgstad]]. Ei av de som hjalp ham der, [[Anne Olaug]], traff han igjen | == Familie == | ||
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i motstandsbevegelsen og måtte flykte til Sverige. Han kom seg ut av landet gjennom [[Trøgstad kommune|Trøgstad]]. Ei av de som hjalp ham der, [[Anne Olaug Erichsen]], traff han igjen seinere, og de to gifta seg i oktober 1944. De fikk sønnen [[Torgeir Erichsen|Torgeir]], og ved sin død hadde han både barnebarn og oldebarn. Han er gravlagt på [[Kolbotn gravlund]] i Oppegård. | |||
== Militær karriere == | |||
Han måtte rømme landet høsten 1942, og da greide han å komme seg over til Sverige. Der fikk han befalsutdannelse og ble seinere velferdsoffiser med fenriks grad i politistyrkene. Han var forbindelsesoffiser høsten 1945 da han sammen med 2500 andre norske soldater fikk ordre om å overta vaktholdet for 80 000 tyske soldater. Seinere ble han beordra som velferdsoffiser til Hærens Overkommando, deretter til Forsvarsdepartementet som kontorsjef. Han ble som kaptein utnevnt i statsråd til veldferdssjef (kontorsjef) i november 1947. Han avslutta sin militære karriere med oberstløytnants grad. Da hadde han bygd opp en moderne velferdstjeneste for de militære mannskapene. | |||
== Verv == | |||
Erichsen var en handlingens mann og var svært engasjet i det han gjorde. Han ble lokalpolitisk engasjert i 1952 og var selv i sitt åttiende år møtende varamedlem i kommunestyret og medlem i Hovedutvalg for teknikk og miljø. Opp gjenom årene hadde han både sittet i kommunestyret, formansskap og diverse utvalg. Han var varaordfører i 1963 og ordfører i 1964-1967. Lokalt engasjerte han seg også i [[Nordre Follo Vel]] og ble seinere æresmedlem der. Etter hvert ble han også sekretær for fellesstyret for alle vellene. Han ble tildelt oppdraget med å være formann i vann- og kloakkomiteen og fikk æren for at vannverket kom på plass. | |||
== Priser og utmerkelser == | |||
* Krigsmedaljen med rosett | |||
* Den svenske forsvarsstabens gullnål | |||
* Kommunenes Sentralforbunds hederstegn | |||
* Norsk Tjenestemannslags gullnål | |||
* Æresmedlem i Oppegård Arbeiderparti | |||
* Æresmedlem i Nordre Kolbotn vel | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{hbr1-1|pc00000003376459|Erling Erichsen}} | |||
* ''Kaptein Erling A. Erichsen har fått Kong Christian den Tiendes frihetsmedalje.'' Arbeiderbladet 07.12.1946, s. 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19461207_59_284_1}}. | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/uf20100817620174 Kjesäterkartoteket. Alfabetisk register, A-Å., 1940-1945, s. 174RA, Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, V/Va/L0022: Kjesäterkartoteket. Alfabetisk register, A-Å., 1940-1945, s. 174] | |||
*''Oppegård Arbeiderparti 1912-1972''. Red. Hans G. Aanrud, Rolf Bergan, Rudolph Knoph. Utg. [[Oppegård Arbeiderparti]], 1973. [https://www.arbark.no/eldok/DNAOppeg%C3%A5rd1975_1.pdf Fulltekst]. | *''Oppegård Arbeiderparti 1912-1972''. Red. Hans G. Aanrud, Rolf Bergan, Rudolph Knoph. Utg. [[Oppegård Arbeiderparti]], 1973. [https://www.arbark.no/eldok/DNAOppeg%C3%A5rd1975_1.pdf Fulltekst]. | ||
* Røst, Odd Harald: ''Et byggende menneske.'' Ord til 80-årsjubilanten fra Oppegård Arbeiderparti og kommunestyregruppa. Aftenposten 11.10.1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19931011_134_465_2}}. | |||
*''Streiftog 1972-2012. Oppegård Arbeiderparti''. Red. Siw Haugnes og Eva Rogneflåten. Utg. [[Oppegård Arbeiderparti]], 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062706083}} | *''Streiftog 1972-2012. Oppegård Arbeiderparti''. Red. Siw Haugnes og Eva Rogneflåten. Utg. [[Oppegård Arbeiderparti]], 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062706083}} | ||
* | * Ullsgård, Tom: ''Oppegård Ap er 100 år.'' Lokalavisen Oppegård, torsdag 29. mars 2012, s. 10. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lokalavisenoppegaard_null_null_20120329_20_12_1}}. | ||
* Ullsgård, Tom: ''99-åring styrte i 46 år.'' Østlandets blad 18.08.2011, s. 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_20110818_104_189_1}}. | |||
{{DEFAULTSORT:ERICHSEN; ERLING}} | {{DEFAULTSORT:ERICHSEN; ERLING}} | ||
[[Kategori:Nordre Follo kommune]] | [[Kategori:Nordre Follo kommune]] | ||
[[Kategori:Oppegård]] | [[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Linje 21: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2006]] | [[Kategori:Dødsfall i 2006]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F1}} |
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 10:30
Erling Asbjørn Erichsen (født 11. oktober 1913, død 29. august 2006) var oberstløytnant og Oppegård kommunes siste Arbeiderparti-ordfører, i perioden 1964-1967. I Erichsens ordførertid ble kommunens største enkeltprosjekt – vannverket i Stangåsen – stort sett gjennomført.
Familie
Under krigen var han med i motstandsbevegelsen og måtte flykte til Sverige. Han kom seg ut av landet gjennom Trøgstad. Ei av de som hjalp ham der, Anne Olaug Erichsen, traff han igjen seinere, og de to gifta seg i oktober 1944. De fikk sønnen Torgeir, og ved sin død hadde han både barnebarn og oldebarn. Han er gravlagt på Kolbotn gravlund i Oppegård.
Militær karriere
Han måtte rømme landet høsten 1942, og da greide han å komme seg over til Sverige. Der fikk han befalsutdannelse og ble seinere velferdsoffiser med fenriks grad i politistyrkene. Han var forbindelsesoffiser høsten 1945 da han sammen med 2500 andre norske soldater fikk ordre om å overta vaktholdet for 80 000 tyske soldater. Seinere ble han beordra som velferdsoffiser til Hærens Overkommando, deretter til Forsvarsdepartementet som kontorsjef. Han ble som kaptein utnevnt i statsråd til veldferdssjef (kontorsjef) i november 1947. Han avslutta sin militære karriere med oberstløytnants grad. Da hadde han bygd opp en moderne velferdstjeneste for de militære mannskapene.
Verv
Erichsen var en handlingens mann og var svært engasjet i det han gjorde. Han ble lokalpolitisk engasjert i 1952 og var selv i sitt åttiende år møtende varamedlem i kommunestyret og medlem i Hovedutvalg for teknikk og miljø. Opp gjenom årene hadde han både sittet i kommunestyret, formansskap og diverse utvalg. Han var varaordfører i 1963 og ordfører i 1964-1967. Lokalt engasjerte han seg også i Nordre Follo Vel og ble seinere æresmedlem der. Etter hvert ble han også sekretær for fellesstyret for alle vellene. Han ble tildelt oppdraget med å være formann i vann- og kloakkomiteen og fikk æren for at vannverket kom på plass.
Priser og utmerkelser
- Krigsmedaljen med rosett
- Den svenske forsvarsstabens gullnål
- Kommunenes Sentralforbunds hederstegn
- Norsk Tjenestemannslags gullnål
- Æresmedlem i Oppegård Arbeiderparti
- Æresmedlem i Nordre Kolbotn vel
Kilder og litteratur
- Erling Erichsen i Historisk befolkningsregister
- Kaptein Erling A. Erichsen har fått Kong Christian den Tiendes frihetsmedalje. Arbeiderbladet 07.12.1946, s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjesäterkartoteket. Alfabetisk register, A-Å., 1940-1945, s. 174RA, Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, V/Va/L0022: Kjesäterkartoteket. Alfabetisk register, A-Å., 1940-1945, s. 174
- Oppegård Arbeiderparti 1912-1972. Red. Hans G. Aanrud, Rolf Bergan, Rudolph Knoph. Utg. Oppegård Arbeiderparti, 1973. Fulltekst.
- Røst, Odd Harald: Et byggende menneske. Ord til 80-årsjubilanten fra Oppegård Arbeiderparti og kommunestyregruppa. Aftenposten 11.10.1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Streiftog 1972-2012. Oppegård Arbeiderparti. Red. Siw Haugnes og Eva Rogneflåten. Utg. Oppegård Arbeiderparti, 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ullsgård, Tom: Oppegård Ap er 100 år. Lokalavisen Oppegård, torsdag 29. mars 2012, s. 10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ullsgård, Tom: 99-åring styrte i 46 år. Østlandets blad 18.08.2011, s. 11. Digital versjon på Nettbiblioteket.