Erna Solbergs regjering

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 3. jan. 2018 kl. 12:22 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''Erna Solbergs regjering''' tiltrådte den 16. oktober 2013 med Erna Solberg som statsminister og medlemmer fra partiene Høyre og Fremskrittspartiet. Den omtal...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Erna Solbergs regjering tiltrådte den 16. oktober 2013 med Erna Solberg som statsminister og medlemmer fra partiene Høyre og Fremskrittspartiet. Den omtales også som «den blåblå regjeringa».

Regjeringa fikk sitt parlamentariske grunnlag da Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i stortingsvalget 2013 fikk 96 mandater på Stortinget, mot 73 mandater til de rødgrønne partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Dette er det største flertallet en blokk har hatt siden andre verdenskrig. Jens Stoltenbergs andre regjering søkte som følge av valgnederlaget avskjed den 14. oktober 2013, og fungerte som forretningsministerium de neste to dagene. Forhandlinger mellom partiene førte til at Høyre og FrP danna regjering alene, med de to andre borgerlige partiene som støttepartier.

I den opprinnelige sammensetninga var det elleve statsråder fra Høyre og sju fra Fremskrittspartiet. I desember 2015 ble det oppretta en ny statsrådpost, og FrP økte da til åtte statsråder. I desember 2016 ble tre statsråder bytta ut, men fordelinga mellom partiene forble elleve mot åtte. Det samme skjedde i oktober 2017.

I stortingsvalget 2017 fikk de fire partiene 88 mandater, mot 81 rødgrønne mandater – partiene var de samme som ved forrige valg, med unntak av at Rødt nå fikk inn en representant. Nedgangen på åtte mandater førte til at regjeringa i mindre grad enn før tåler at støttepartiene deler seg i avstemninger. Den 2. januar 2018 begynte forhandlinger med Venstre om regjeringssamarbeid, og dersom dette fører fram vil en ny regjering kunne tiltre i løpet av januar 2018.

Plattform og samarbeidsavtale

Da valgresultatet i 2013 var klart, viste det seg at Høyre og Fremskrittspartiet kunne danne regjering med støtte enten fra Venstre eller Kristelig Folkeparti. Høyre og Fremskrittspartiet hadde til sammen 77 mandater (henholdsvis 48 og 29), og kom dermed over vippepunktet på 85 mandater med støtte fra enten KrFs 10 eller Venstres 9 representanter. Det var allikevel ønskelig å få med begge som støttepartier, blant annet fordi man fra sak til sak ikke kunne være sikker på flertallet. Forhandlingene begynte den 1. oktober 2013 på Sundvolden Hotel, og den 7. oktober kunne Erna Solberg og FrPs leder Siv Jensen presentere regjeringsplattformen.

Plattformen bygger på en kombinasjon av liberalistisk og konservativt verdigrunnlag, med vekt på individets frihet. Blant viktige saker som ble trukket fram var større rom for private, lokale og frivillige initiativ; beskyttelse av individets rettigheter (menneskerettigheter og den private eiendomsrett ble spesielt nevnt); redusert byråkrati; bedre konkurransekraft for næringslivet; mindre politisk styring; satsing på skole, veibygging og politi; velferdsløft for eldre og syke; sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.

I samarbeidsavtalen med V og KrF hadde begge partier fått gjennomslag for noen av sine hjertesaker. Venstre fikk løfte om stand i konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i stortingsperioden, samt økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk endre navnet på skolefaget RLE (religion, livssyn og etikk) til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) samt at grunnprinsippene i alkoholpolitikken ble liggende fast. De fikk også gjennom et felles krav om amnest for mindreårige asylsøkere, samtidig som FrP fikk gjennomslag for en strengere linje i innvandringspolitikken. FrP fikk også gjennomslag for økte bevilgninger til veibygging, lovfesta rett til heldøgns pleie i eldreomsorgen og fjerning av arveavgiften.

Andre viktige punkter i samarbeidsavtalen, som ikke var resultat av noe enkeltpartis ønsker, var: handlingsregelen ble beholdt; fedrekvoten ble satt til ti uker; en kommunereform skulle gjennomføres; fradragsordning for gaver til frivillige organisasjoner styrkes; engangsstønaden økes; skattefradrag for ENØK-investeringer i hejmmet; økt minstefradrag på lønnsinntekt; redusert formueskatt; bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap; lærerløft i skolen; økt grunnbemanning i politiet; styrking av kampen mot svart arbeid; styrking av rusomsorg og psykiatrien.

Departementesstruktur

Det er tradisjon for at endringer i departementsstrukturen innføres ved første årsskifte, og at man fram til dette beholder den gamle strukturen. Samtidig er det også vanlig at ei ny regjering tilpasser seg til den planlagte strukturen. Dette skjedde også med Erna Solbergs regjering, på følgende måter:

Den 1. januar 2014 ble disse endringene formalisert. Samme dag skjedde følgende endringer:

Statsråder

I oversikten er statsrådene ført opp med de departementsnavn som ble brukt fra 1. januar 2014. Der det ikke er oppgitt dato har statsråden sittet fra 16. oktober 2013.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Erna_Solbergs_regjering&oldid=989241»