Etterstadslottet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Etterstadslottet1.JPG|«Etterstadslottet», Etterstadsletta 4|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Etterstadslottet1.JPG|«Etterstadslottet», Etterstadsletta 4.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2007}} | ||
'''[[Etterstadslottet|Etterstad 1]]''', [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 4, var [[OBOS]]' første [[borettslag]] i [[Oslo]]. Byggearbeidene ble igangsatt i [[1930]] og året etter ble 101 leiligheter og | '''[[Etterstadslottet|Etterstad 1]]''', også kalt ''Etterstadkarréen'', [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 4, var [[OBOS]]' første [[borettslag]] i [[Oslo]]. Byggearbeidene ble igangsatt i [[1930]] og året etter ble 101 leiligheter og to butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Bygningen var oppført for Bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap, og tegnet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]] hos [[Byarkitekten i Oslo|Byarkitekten]] og som tre år senere ble [[OBOS]]' første direktør. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene.</onlyinclude> | ||
Målgruppen for prosjektet var arbeidsfolk, men det ble mest funksjonærer som hadde råd til å flytte inn. | Målgruppen for prosjektet var arbeidsfolk, men det ble mest funksjonærer som hadde råd til å flytte inn. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Bygningen== | ==Bygningen== | ||
{{thumb|Etterstadslottet2.JPG|Fra gårdsrommet.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2007}} | |||
Etterstadsletta 4 er en stor firefløyet bygning i tre etasjer med loft og et lukket gårdsrom. Fasadene er av pusset tegl, bygningen har etasjeskiller av tre og pulttak. En dobbel inngangsportal fører inn til gårdsrommet hvor det er adkomst til leilighetene. Portalen er flankert av to små butikklokaler som opprinnelig var en melkebutikk og en kolonialbutikk. | Etterstadsletta 4 er en stor firefløyet bygning i en [[karré]] med tre etasjer med loft og et lukket gårdsrom som er en stor og åpen gårdsplass. Fasadene er av pusset tegl, bygningen har etasjeskiller av tre og pulttak. En dobbel inngangsportal fører inn til gårdsrommet hvor det er adkomst til leilighetene. Portalen er flankert av to små butikklokaler som opprinnelig var en melkebutikk og en kolonialbutikk. | ||
Bygningen baserer seg på [[Nyklassisistisk|nyklassisistisk stil]], men har også innslag av ideer fra [[funksjonalisme]]n som er tydeligere enn i [[Holtet hageby]] som er tegnet av samme arkitekt. | |||
Etterstad 1 har tre boligetasjer og er utformet som et kvartal med adkomst til leilighetene fra et sentralt, lukket gårdsrom. Gården er bygget i pusset tegl og med flatt tak. Gjennomsnittlig boligareal er 54,4 kvadratmeter og halvparten av boligene var toroms, de øvrige ett (17) og treroms (26). Alle leilighetene hadde kjøkken og bad med [[vannklosett]] og plass til badekar. Men på grunn av at den var bygget med trebjelker og med oljefyring, ble den ansett som gammeldags, men billig da den sto ferdig. | Etterstad 1 har tre boligetasjer og er utformet som et kvartal med adkomst til leilighetene fra et sentralt, lukket gårdsrom. Gården er bygget i pusset tegl og med flatt tak. Gjennomsnittlig boligareal er 54,4 kvadratmeter og halvparten av boligene var toroms, de øvrige ett (17) og treroms (26). Alle leilighetene hadde kjøkken og bad med [[vannklosett]] og plass til badekar. Men på grunn av at den var bygget med trebjelker og med oljefyring, ble den ansett som gammeldags, men billig da den sto ferdig. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Bruun, Ole Daniel; ''Arkitektur i Oslo, en veiviser til byens bygningsmiljø'' Oslo 1999, | *Bruun, Ole Daniel; ''Arkitektur i Oslo, en veiviser til byens bygningsmiljø'' Oslo 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090904073}}. | ||
*Artikkel om bygging av Etterstad 1 i ''Byggekunst'', s. 48. Utg. Norske arkitekters landsforbund. 1932. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015040881024_001}}. | |||
*{{Oslo byleksikon 2000}} | *{{Oslo byleksikon 2000}} | ||
| Linje 19: | Linje 22: | ||
* [http://www.obos.no/default.aspx?did=255693 OBOS-arkitektur: ''De første borettslagene (30-tallet)''] | * [http://www.obos.no/default.aspx?did=255693 OBOS-arkitektur: ''De første borettslagene (30-tallet)''] | ||
* [http://www.obos.no/default.aspx?did=275416 OBOS gjennom 75 år] | * [http://www.obos.no/default.aspx?did=275416 OBOS gjennom 75 år] | ||
* {{kulturminne|163445}} | * [[Fil:Etterstadslottet bakgården.jpeg|miniatyr|349x349pk|Bakgården i Etterstadsletta 4 ble oppgradert i 2021. Foto:Siri Iversen.]]{{kulturminne|163445}} | ||
{{Artikkelkoord|59.910588|N|10.796008|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.910588|N|10.796008|Ø}} | ||
{{wikipedia|no|Etterstad 1}} | {{wikipedia|no|Etterstad 1}} | ||
[[Kategori:Bygninger]] | [[Kategori:Bygninger fra 1930-åra]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:OBOS]] | [[Kategori:OBOS]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Etterstad]] | |||
{{F1}}{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 29. sep. 2023 kl. 11:33
Etterstad 1, også kalt Etterstadkarréen, Etterstadsletta 4, var OBOS' første borettslag i Oslo. Byggearbeidene ble igangsatt i 1930 og året etter ble 101 leiligheter og to butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Bygningen var oppført for Bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap, og tegnet av arkitekt Jacob Christie Kielland hos Byarkitekten og som tre år senere ble OBOS' første direktør. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene.
Målgruppen for prosjektet var arbeidsfolk, men det ble mest funksjonærer som hadde råd til å flytte inn.
Etterstad 1 regnes i dag som sentrumsnært i Oslo, men representerte i sin tid tendensen til å flytte folk ut i grønne omgivelser i en aldri fullført «drabantby». Etterstad 1 er den eneste bygningen som ble reist etter den klassisistiske reguleringsplanen for Etterstad fra 1924, som byplansjef i Oslo, Harald Hals, utarbeidet. Det øvrige området ble bygd ut etter krigen etter nye planer som fulgte funksjonalistiske idealer.
Bygningen
Etterstadsletta 4 er en stor firefløyet bygning i en karré med tre etasjer med loft og et lukket gårdsrom som er en stor og åpen gårdsplass. Fasadene er av pusset tegl, bygningen har etasjeskiller av tre og pulttak. En dobbel inngangsportal fører inn til gårdsrommet hvor det er adkomst til leilighetene. Portalen er flankert av to små butikklokaler som opprinnelig var en melkebutikk og en kolonialbutikk.
Bygningen baserer seg på nyklassisistisk stil, men har også innslag av ideer fra funksjonalismen som er tydeligere enn i Holtet hageby som er tegnet av samme arkitekt.
Etterstad 1 har tre boligetasjer og er utformet som et kvartal med adkomst til leilighetene fra et sentralt, lukket gårdsrom. Gården er bygget i pusset tegl og med flatt tak. Gjennomsnittlig boligareal er 54,4 kvadratmeter og halvparten av boligene var toroms, de øvrige ett (17) og treroms (26). Alle leilighetene hadde kjøkken og bad med vannklosett og plass til badekar. Men på grunn av at den var bygget med trebjelker og med oljefyring, ble den ansett som gammeldags, men billig da den sto ferdig.
Litteratur
- Bruun, Ole Daniel; Arkitektur i Oslo, en veiviser til byens bygningsmiljø Oslo 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Artikkel om bygging av Etterstad 1 i Byggekunst, s. 48. Utg. Norske arkitekters landsforbund. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
Eksterne lenker
- OBOS-arkitektur: De første borettslagene (30-tallet)
- OBOS gjennom 75 år
- Etterstadslottet på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.910588° N 10.796008° Ø
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Etterstad 1» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |