Filmavisen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Palassteatret balkong.jpg|''Filmavisen'' ble vist på [[Palassteatret]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1965}}
'''''[[Filmavisen]]''''' var det vanlige navnet på nyhetsrullen som ble kjørt hver uke som forfilm på kinoer fra 1941 til 1963. Egentlig het den ''Norsk Filmrevy'' og ''Norsk Ukerevy''. Den ble vist før de fleste kinoforestillinger, og så godt som alltid om det var en norsk film som var satt opp. ''Filmavisen'' hadde også faste visninger på [[Palassteatret (Oslo)|Palassteatret]] i [[Oslo]], hvor den ble satt sammen med andre innslag til timessendinger der publikum kunne komme og gå underveis.  
'''''[[Filmavisen]]''''' var det vanlige navnet på nyhetsrullen som ble kjørt hver uke som forfilm på kinoer fra 1941 til 1963. Egentlig het den ''Norsk Filmrevy'' og ''Norsk Ukerevy''. Den ble vist før de fleste kinoforestillinger, og så godt som alltid om det var en norsk film som var satt opp. ''Filmavisen'' hadde også faste visninger på [[Palassteatret (Oslo)|Palassteatret]] i [[Oslo]], hvor den ble satt sammen med andre innslag til timessendinger der publikum kunne komme og gå underveis.  


De første filmavisene går noe lenger tilbake enn 1941, for i 1929 begynte [[Oslo Kinematografer]] å lage lokale nyhetsruller. Det som førte til at det ble en nasjonal ordning var ønsket om å bruke nyheter som propaganda under [[andre verdenskrig]]. [[Norsk Film|Norsk Film A/S]] fikk betydelige midler, og ble drevet under tysk kontroll.  
De første filmavisene går noe lenger tilbake enn 1941, for i 1929 begynte [[Oslo Kinematografer]] å lage lokale nyhetsruller. De ukentlige nyhetsrevyer på Palassteatret og de 30–45 minutters forestillingene kostet 50 øre. I begynnelsen var det ikke så stort besøk, men i 1935 var 8–9000 i uka. Det som førte til at det ble en nasjonal ordning var ønsket om å bruke nyheter som propaganda under [[andre verdenskrig]]. [[Norsk Film|Norsk Film A/S]] fikk betydelige midler, og ble drevet under tysk kontroll.  


På [[frigjøringsdagen]] 8. mai 1945 tok norske pressefolk over produksjonen av Filmavisen. Det ble vanlig at den ble vist på torsdagene, og lenge var den eneste mulig til å se nyheter med levende bilder. I tillegg til nyhetsinnslag ble det også vist opplysningsinnslag. Når man ser på ''Filmavisen'' i ettertid er den tydelig prega av sin historie; etter krigen ble den en del av det nasjonale gjenoppbyggingsprosjektet. Det var ingen forsøk på objektivitet i innslagene om landssvikoppgjøret, der tiltalte ved et tilfelle omtales som «rotter». Etter at stormen hadde lagt seg går fortsatt det nasjonale temaet igjen, ofte med fokus på kongefamilien, sunn norsk ungdom og norske tradisjoner.
På [[frigjøringsdagen]] 8. mai 1945 tok norske pressefolk over produksjonen av Filmavisen. Det ble vanlig at den ble vist på torsdagene, og lenge var den eneste mulig til å se nyheter med levende bilder. I tillegg til nyhetsinnslag ble det også vist opplysningsinnslag. Når man ser på ''Filmavisen'' i ettertid er den tydelig prega av sin historie; etter krigen ble den en del av det nasjonale gjenoppbyggingsprosjektet. Det var ingen forsøk på objektivitet i innslagene om landssvikoppgjøret, der tiltalte ved et tilfelle omtales som «rotter». Etter at stormen hadde lagt seg går fortsatt det nasjonale temaet igjen, ofte med fokus på kongefamilien, sunn norsk ungdom og norske tradisjoner.
Linje 7: Linje 8:
I 1960 begynte [[NRK]] med sine første fjernsynssendinger, og i 1963 var det slutt for ''Filmavisen''. De fleste av medarbeiderne gikk over til NRK og lagde nyhetssendinger der.  
I 1960 begynte [[NRK]] med sine første fjernsynssendinger, og i 1963 var det slutt for ''Filmavisen''. De fleste av medarbeiderne gikk over til NRK og lagde nyhetssendinger der.  


Kommentatorene på ''Filmavisen'' var [[Vilhelm Bjørseth]], [[Jan Frydenlund]] og [[Rolf Kirkvaag]]. [[Jolly Kramer-Johansen]] sto for musikkutvalget.
Kommentatorene på ''Filmavisen'' var [[Egil Nakling]] (under krigen), [[Halfdan Hegtun]], [[Vilhelm Bjørseth]], [[Axel Amlie]], [[Knut-Jørgen Erichsen]], [[Andor Birkeland]], [[Jan Frydenlund]] og [[Rolf Kirkvaag]]. [[Jolly Kramer-Johansen]] sto for musikkutvalget.


40 timer med filmavis er utgitt på som en DVD-boks. Denne inkluderer også materiale fra krigsårene. [[Arnfinn Moland]] skrev et hefte om denne delen av stoffet som ble lagt ved boksen.  
40 timer med filmavis er utgitt på som en DVD-boks. Denne inkluderer også materiale fra krigsårene. [[Arnfinn Moland]] skrev et hefte om denne delen av stoffet som ble lagt ved boksen.  


==Kilder==
==Kilder==
 
* [https://snl.no/filmavis Filmavis] i ''[[Store norske leksikon]]''
* Disen, Ole H.P.: ''Den store illusjonen: filmbyråenes historie'', side 96. Utg. Norske filmbyråers forening. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010032307029|side=97}}.
* Nistad, Einar: ''Klart for opptak : glimt fra 60 års filmhistorie : Norsk film A/S 1932-1992''. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120906048}}.
* [https://tv.nrk.no/serie/filmavisen Filmavisen] på NRK TV
* {{WP-lenke|Filmavisen|nb}}
* {{WP-lenke|Filmavisen|nb}}
* [https://www.platekompaniet.no/dvd/norge-i-bilder-filmavisen-1941-1963/ Filmavisen 1941—1963] på Platekompaniet (kommersiell side).
* [https://www.platekompaniet.no/dvd/norge-i-bilder-filmavisen-1941-1963/ Filmavisen 1941—1963] på Platekompaniet (kommersiell side).

Sideversjonen fra 29. apr. 2020 kl. 13:27

Filmavisen ble vist på Palassteatret.

Filmavisen var det vanlige navnet på nyhetsrullen som ble kjørt hver uke som forfilm på kinoer fra 1941 til 1963. Egentlig het den Norsk Filmrevy og Norsk Ukerevy. Den ble vist før de fleste kinoforestillinger, og så godt som alltid om det var en norsk film som var satt opp. Filmavisen hadde også faste visninger på Palassteatret i Oslo, hvor den ble satt sammen med andre innslag til timessendinger der publikum kunne komme og gå underveis.

De første filmavisene går noe lenger tilbake enn 1941, for i 1929 begynte Oslo Kinematografer å lage lokale nyhetsruller. De ukentlige nyhetsrevyer på Palassteatret og de 30–45 minutters forestillingene kostet 50 øre. I begynnelsen var det ikke så stort besøk, men i 1935 var 8–9000 i uka. Det som førte til at det ble en nasjonal ordning var ønsket om å bruke nyheter som propaganda under andre verdenskrig. Norsk Film A/S fikk betydelige midler, og ble drevet under tysk kontroll.

På frigjøringsdagen 8. mai 1945 tok norske pressefolk over produksjonen av Filmavisen. Det ble vanlig at den ble vist på torsdagene, og lenge var den eneste mulig til å se nyheter med levende bilder. I tillegg til nyhetsinnslag ble det også vist opplysningsinnslag. Når man ser på Filmavisen i ettertid er den tydelig prega av sin historie; etter krigen ble den en del av det nasjonale gjenoppbyggingsprosjektet. Det var ingen forsøk på objektivitet i innslagene om landssvikoppgjøret, der tiltalte ved et tilfelle omtales som «rotter». Etter at stormen hadde lagt seg går fortsatt det nasjonale temaet igjen, ofte med fokus på kongefamilien, sunn norsk ungdom og norske tradisjoner.

I 1960 begynte NRK med sine første fjernsynssendinger, og i 1963 var det slutt for Filmavisen. De fleste av medarbeiderne gikk over til NRK og lagde nyhetssendinger der.

Kommentatorene på Filmavisen var Egil Nakling (under krigen), Halfdan Hegtun, Vilhelm Bjørseth, Axel Amlie, Knut-Jørgen Erichsen, Andor Birkeland, Jan Frydenlund og Rolf Kirkvaag. Jolly Kramer-Johansen sto for musikkutvalget.

40 timer med filmavis er utgitt på som en DVD-boks. Denne inkluderer også materiale fra krigsårene. Arnfinn Moland skrev et hefte om denne delen av stoffet som ble lagt ved boksen.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Filmavisen&oldid=1401571»