Forside:Metode/Om forsiden: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(ny versjon av om forsiden)
Linje 1: Linje 1:
[[image:verktoey.jpg|170px|right|Treskjærerverktøy.]]
[[image:verktoey.jpg|170px|right|Treskjærerverktøy.]]
'''Metoderommet''' i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en '''verktøybod''' eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er [[Hjelp:Kildekritikk|kildekritikk]]. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. [[Hjelp:Metode|Metode]] handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.<br clear="right"/>
Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie.
Verktøyboden rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er [[Hjelp:Kilder – hvorfor?|kildebruk]] og [[Hjelp:kildekritikk|kildekritikk]]. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og [[Lokalhistoriske hjelpedisipliner|hjelpedisipliner]] som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være [[gardsnamn]], [[datering]], [[bilder som kilder]], spørrelister til [[Muntlige_kilder#Sp.C3.B8rrelister|minneinnsamling]] eller [[Hjelp:Spørreliste_om_gardshistorisk_tradisjonsstoff|gardshistorie]] osv.<br clear="right"/>


[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg|170px|right|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
[[image:3110_Inni_gamle_Hals_skule_paa_Tustna.jpg|170px|right|Inni gamle Hals skule på Tustna.]]
Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et '''klasseværelse''', men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender [[Hjelp:Teori|teori]], betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke [[Hjelp:Lokalhistoriske sjangre|sjangre]] eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.<br clear="right"/>
Klasseværelset skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp [[Historiske forklaringer|forklaringer]] og anvender [[teori]]? Hvilken betydning har [[sammenlikning som metode]]? Hvilke [[Lokalhistoriske sjangre|sjangre]] eller litterære [[framstillingsmåter]] kjennetegner lokalhistorien? Hvordan [[Historiebruk|brukes]] lokalhistorien i ulike sammenhenger?<br clear="right"/>


[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg|170px|right|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
[[image:6117cr Forbregdsmia.jpg|170px|right|Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.]]
Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være '''tankesmie'''. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.
Tankesmia skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig [[lokalhistorie]]? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne [[historiografi|skrevet om]], og hvordan har de gjort det? I [[:Kategori:Metode|metodekategorien]] er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 14:12

Treskjærerverktøy.

Metode og rettleiing i Lokalhistoriewiki skal ha tre hovedfunksjoner: verktøybod, klasseværelse og tankesmie. Verktøyboden rommer artikler om ulike hjelpemidler og teknikker for lokalhistorisk arbeid. Det viktigste verktøyet er kildebruk og kildekritikk. Men det er også en lang rekke andre arbeidsredskaper og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av. Det kan være gardsnamn, datering, bilder som kilder, spørrelister til minneinnsamling eller gardshistorie osv.

Inni gamle Hals skule på Tustna.

Klasseværelset skal fungere som et lærested der vi alle, hele tiden, veksler mellom å være lærere og elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. Undervisningen vil dels være rettet mot bruken av redskapene i verktøyboden, dels mot det teori- og praksisfeltet som lokalhistorien utgjør. Dette kan gjøre oss i stand til begrunne valgene vi gjør når vi forsker og skriver eller engasjerer oss i lokalhistorisk kulturvernarbeid. Hvordan rekonstruerer vi fortiden ved hjelp av kildene? Hvordan bygger vi opp forklaringer og anvender teori? Hvilken betydning har sammenlikning som metode? Hvilke sjangre eller litterære framstillingsmåter kjennetegner lokalhistorien? Hvordan brukes lokalhistorien i ulike sammenhenger?

Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.

Tankesmia skal fungere som et forum for fri fagdebatt, et sted der vi kan reflektere over lokalhistorien som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Hva er egentlig lokalhistorie? Hvor går fagets grenser? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I metodekategorien er det også orienteringer om aktuelle lokalhistoriske prosjekter og konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Metode/Om_forsiden&oldid=1318265»