(Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Haugfossen.JPEG|Haugfossen i Simoa, Modum|Sindre Skrede|13. juli 2005}}'''Modum kommune''' ligger i Buskerud fylke. Den grenser i nord til [[Krødsherad kommune...)
<onlyinclude>{{thumb|Haugfossen.JPEG|Haugfossen i Simoa, Modum|Sindre Skrede|13. juli 2005}}'''[[Modum kommune]]''' ligger i [[Buskerud]] fylke. Den grenser i nord til [[Krødsherad kommune|Krødsherad]] og [[Ringerike kommune|Ringerike]], i øst til [[Hole kommune|Hole]] og [[Lier kommune|Lier]], i sør til [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], og i vest til [[Sigdal kommune|Sigdal]].
{{Forside Modum}}
Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. [[Helleristning|Helleristningsfeltene]] i [[Geithus]] er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn ''Moða''. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga ''heimr'' (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet ''Moðheimr'' som etter hvert er blitt til Modum <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref>. [[Drammenselva]] kalles lokalt fortsatt for ''Storelva''.
{{Portal underside|Om siden|tittel=Om forsiden}}
{{Portal liste|Liste over artikler om Modum}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal kategoritre|Modum kommune}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Modum}}}}
Modum ble kommune i [[1837]] (innført med [[formannskapslovene]]). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som da besto av sognene [[Heggen sogn|Heggen]], [[Snarum sogn|Snarum]] og [[Nykirke sogn|Nykirke]]. Før [[reformasjonen]] (cirka [[1536]]) var Nykirke under [[Sigdal prestegjeld]], men hørte til Modum fra senest [[1575]]. Modum prestegjeld hørte til [[Tverrdalene]] [[prosti]] i [[Hamar bispedømme|Hammer biskopdømme]] (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til [[Bragernes prosti]] <ref>[http://www.genealogi.no/kilder/Tverrdalene/tverrdalene_index.html Folk i Modum og Tverrdalene 1250-1600]</ref>. Modum prestegjeld er nå i [[Eiker prosti]] under [[Tunsberg bispedømme]].</onlyinclude>
</div>
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Modum}}}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=3|F1|{{Categorymatch for Nedre Eiker}}}}
Drosjeholdeplassen i Sandvika - på hjørnet av det som i dag heter Kinoveien og Gågaten, fotografert i 1920. I bakgrunnen middelskolen - «Rønna» - som ble revet i 1962. Foto utlånt av Bærum bibliotek.
Asker og Bærum Taxi AS, Solvikveien 9 på Blommenholm, tidligere Ramstadsletta 2 på Høvik, er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden Drammenbanen ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene. Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til Bærum i 1915. Les mer…
Olav Gurvin fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Olav Gurvin (født 24. desember 1893 i Tysnes, død 31. oktober 1974 i Oslo) var musikkforsker. I 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap, og dermed en sentral skikkelse i etableringen av norsk musikkvitenskapelig forskning.Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved universitetet i Kristiania, studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.
I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk, med Fartein Valen og Ole Mørk Sandvik som sensorer. I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen Frå tonalitet til atonalitet, som bidro til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.
I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet Norsk Folkemusikkinstitutt. Les mer…
Amund Bentzen, bildet er utstilt i Singsås kyrkje.
Under andre verdskrigen var Amund Bentzen leiar for Heimefronten i øvre Gauldal. Han vart arrestert av tyskarane i februar 1945, og utsett for særs harde påkjenningar under fangenskapet. På grunn av dette fekk han seinare problem med helsa. Ved Haltdalen kyrkje er det reist ein minnestein over Bentzen for innsatsen han gjorde i krigsåra. Les mer…
